Helsedirektoratet fikk i 2016 i oppdrag å kartlegge videreutdanningstilbudet for sykepleiere og undersøke hvordan dette samsvarte med behovene i helsetjenesten. Det ble identifisert et behov for sykepleiere med breddekompetanse som kunne ivareta nye roller og pasienter i ustabile og uavklarte sykdomstilstander i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet konkludert med at det burde etableres en egen mastergrad innen klinisk allmennsykepleie (Helsedirektoratet, 2017).
Helsedirektoratet fikk i 2018 i oppdrag å utvikle forslag til nasjonal studieplan i avansert klinisk allmennsykepleie. Utdanningen skulle være en full masterutdanning på 120 studiepoeng og rettes mot de samlede behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Oppdraget ble gjennomført i nært samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, tjenestene og NSF.
Studieplanen omfattet mål og innhold i studiet, forventet læringsutbytte, oppbygging av studiet, lærings- og vurderingsformer samt andre obligatoriske krav. Masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) ble omfattet av RETHOS i sluttfasen.
Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet utarbeidet i februar 2019 et forslag til forskrift om masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Forslaget ble sendt på offentlig høring våren 2019 og forskriften ble iverksatt fra 1. februar 2020 (Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, 2020). Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere trådte i kraft samtidig (Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere, 2019). Forskriften regulerer spesialistgodkjenning for sykepleiere og innebærer at sykepleiere med mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie kan få offentlig spesialistgodkjenning.
Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie definerer de nasjonale rammene for utdanningen og gjelder for universiteter og høgskoler som tilbyr utdanningen og som er akkreditert etter lov om universiteter og høgskoler § 1-2 og § 3-4 (Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, 2020).
Formålet med offentlig spesialistgodkjenning til sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie er å styrke kompetansen i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er lagt til rette for at sykepleiere med denne utdanningen kan få en utvidet og definert rolle i tjenesten i tråd med utdanningen. Dette fordrer blant annet at ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester ser muligheter for nye oppgaver og ny sykepleierfunksjon ved ansettelse av nevnte sykepleiere (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).
Sykepleiere med fullført mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie etter § 2 i forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere, kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie (Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere, 2019). Det stilles ingen krav om ytterligere erfaring utenom bestått mastergrad. Tabell 1 og 2 viser mottatte søknader i perioden 01.09.2021 – 01.12.2022, fordelt på vedtakskategori og utdanningsland. De mest krevende søknadene er fra sykepleiere med utdanning fra andre land og sykepleiere med norsk utdanning som ikke har gjennomført den nye AKS mastergraden, men søker på bakgrunn av eldre, liknende masterutdanninger (overgangsordning).
Innvilget | 93 |
Avslag | 36 |
Under behandling | 12 |
Totalt | 141 |
Norge | 121 | |
Utenfor EØS | 0 | |
EØS + UK | Bulgaria | 1 |
Danmark | 1 | |
Estland | 1 | |
Finland | 1 | |
Litauen | 1 | |
Polen | 10 | |
Spania | 3 | |
Sverige | 2 |