Problemstillingen for denne kunnskapsoppsummeringen var å se nærmere på hva som fremmer godt samarbeid om brukermedvirkning innen psykisk helse og rus. Ser vi på fordelingen av de ulike nivåene av brukermedvirkning, ser vi en tydelig tendens til et søkelys på individ- og tjenestenivå innen forskningen. Dette indikerer at forskningen i stor grad er opptatt av individuelle erfaringer av brukermedvirkning, og av praktiske tilnærminger til brukermedvirkning.
Når vi ser på funn angående livsløp, ser vi at forskning på voksne brukere utgjør hovedtyngden av funnene. Det er betydelig mindre funn på barn, unge og eldre. De voksne utgjør den dominerende gruppen innenfor kommunal- og spesialisthelsetjeneste, og det kan være naturlig at denne majoriteten av de som mottar tjenester, er lettere tilgjengelig for forskning. Det er en også en lengre tradisjon med forskning på og med voksne brukere (over 18år), og det kan være en større forskningsetisk utfordring å innlemme barn, ungdom og eldre i forskning.
Når det gjelder funnene i den første kodingsprosessen, fant vi de fremtredende temaene innenfor de ulike søkene til å være:
- Recovery
- Samarbeid og dialog
- Helsekompetanse og myndiggjøring
- Planer og verktøy
- Tjenesteutvikling
- Familie, pårørende- og nettverksarbeid
Det som ser ut til å fremme et godt samarbeid om brukermedvirkning innenfor denne analysen, er hovedsakelig knyttet til recovery - orienterte tjenester. Disse tjenestene kan sees i tilknytning til arbeid, meningsfulle aktiviteter, venner og familie, selvbestemmelse, tilhørighet, håp og identitet. Artiklene viser en bredde og kompleksitet innenfor ulike tjenestetilbud, og det er tydelig at forståelsen for mer individuelt tilpassede tjenester er voksende. Hverdagsmestring tolkes som å kunne fremme godt samarbeid om brukermedvirkning, ifølge en rekke artikler. Mye av litteraturen fokuserer fremdeles på erfaringer fra bruker- og tjenesteperspektiv. Dette kan forstås som at det er viktig å kunne arbeide erfaringsbasert med brukermedvirkning. Det å samarbeide om det brukeren synes er viktig er sentralt. Brukerinvolvering og samarbeid med pårørende og nettverk er også fremtredende i forskningen.
Kunnskapshull
Rapporten med tilhørende vedlegg sier noe om strømninger innen kvalitativ forskning på brukermedvirkning i psykisk helse- og rusfeltet de siste ti årene. Rapporten med vedlegg er ikke utfyllende, men kan sees på som et grunnlag for videre arbeid. Ved hjelp av de ulike vedleggene kan vi identifisere kunnskapshull, definere behov for ytterligere satsning og oppmerksomhet rundt særlige målgrupper, tiltak og samarbeidsbehov. Vedleggene kan også være et utgangspunkt for nye, systematiske oversikter av mer begrenset omfang. De kan også fungere som ressurser for eksempelvis brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner, utdanning, praktikere eller forskere som ønsker en oversikt over kvalitativ forskning på temaet innenfor den gitte perioden.
Vi har identifisert en rekke kunnskapshull i arbeidet med denne litteraturgjennomgangen.
Det er mest forskning på individ og tjenestenivå, innenfor alle inkluderte artikler. Forskningen på systemnivå er betydelig mindre, innenfor norsk, samisk og nordisk kontekst. For at brukermedvirkning skal forankres i praksis, tiltak og tjenester, er det sentralt å fokusere ytterligere på systemnivå. Dette gjelder også forskning på hvordan bruker- og pårørendemedvirkning kan utøves innenfor helseforvaltningen.
Når det gjelder ulike aldersgrupper, er det et stort behov for flere studier som omhandler barn og unge. Det er særlig mangelfull forskning på og med barn som omhandler brukermedvirkning. De få studiene som finnes, er innenfor en sosialfaglig og barnevernsfaglig kontekst. Her ser vi behovet for en tydelig satsning på mer forskning på og med barn og unge, både innenfor helse- og sosialfag.
Det er også et stort kunnskapshull på studier som omhandler brukermedvirkning for eldre innen psykisk helse- og rusarbeid. Dette gjelder innenfor samtlige søk, og bør også prioriteres innen fremtidig forskning på feltet.
Forskningen som omhandler familie- og pårørende beskriver i stor grad erfaringer med denne målgruppen, fra et tjenesteperspektiv. Det er et behov for mer forskning på familie- og pårørendes egne perspektiver, og gjerne i form av mer samarbeidsbasert forskning. Dette gjelder alle aldersgrupper av pårørende.
Det er mer forskning innen psykisk helse, og færre prosjekter på det som omhandler rus. Dette indikerer behov for større oppmerksomhet på rusfeltet. Vi ser også behovet for flere studier på det som omhandler kommunale tjenester og brukermedvirkning.
Det er også behov for mange flere studier innenfor en samisk kontekst, som både kan sette søkelys på individ-, tjeneste- og systemnivå. Dette behovet gjelder alle aldersgrupper.
Implikasjoner for praksis og forskning
Denne kunnskapsoppsummeringen viser frem forskning rundt nødvendigheten av samarbeid med pasienter og pårørende, og tjenester, for å få til individuelt tilpasset behandling og for å fremme brukermedvirkning i praksis. Videre er det sentralt å bestrebe gode overganger mellom tjenester, for å få til mer helthetlige tilnærminger. Forskningen viser videre betydningen av meningsfulle aktiviteter for den enkelte. Brukermedvirkning krever kreativitet og vilje til samarbeid, det er ingen enkel fasit på hvordan dette skal utøves. Artiklene i denne oppsummeringen viser at det er mye innsatsvilje i tjenestene, og spennende tiltak som er under utprøving. Gode evalueringsrutiner i tjenestene vil kunne medføre mer dynamisk tilpassede og brukervennlige tilnærminger.
Det er særlig viktig å være oppmerksom på ivaretakelse av barn, unge og eldre sine rettigheter i forhold til brukermedvirkning.