Beskrivelse av oppdraget
Helsedirektoratet har bruker- og pårørendemedvirkning i helse- og omsorgstjenesten som et prioritert satsningsområde. Et tiltak for å oppnå dette er å utvikle nasjonale anbefalinger for bruker- og pårørendemedvirkning innen psykisk helse og rus. I arbeidet med anbefalingene, er kunnskapsinnhenting en sentral del av prosessen. Professor Rita Sørly, Institutt for barnevern og sosialt arbeid, og førsteamanuensis Vår Mathisen, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges Arktiske Universitet, har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en kunnskapsinnhenting av kvalitativ forskning om brukermedvirkning innen psykisk helse og rus. Hensikten med et litteratursøk som omhandler kvalitativ forskningslitteratur om brukermedvirkning innen psykisk helse og rus, er altså knyttet til å utarbeidelsen av faglige anbefalinger.
Bakgrunnen for dette søket var ønsket om å tilføre ytterligere kompetanse til feltet gjennom en systematisk litteraturgjennomgang på kvalitativ forskningslitteratur som omhandler brukermedvirkning innen psykisk helse og rus i (1) norsk kontekst, (2) samisk kontekst, og (3) en nordisk kontekst. Denne typen kartlegging egner seg godt for å identifisere aktuell forskning som ellers ikke fanges opp i søk i kvantitative studier, med systematiske oversikter som besvarer spørsmål om effekt eller ser på randomiserte kontrollerte studier.
FHI gjennomførte i 2021 en systematisk kunnskapsoppsummering på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppsummeringen inneholdt systematiske oversikter med kvantitativ forskning, og er presentert som et forskningskart med søkelys på effekten av brukermedvirkning(Langøien et al., 2021).
I denne omgangen, med søk innen kvalitativ forskning, var formålet å kunne bidra til en bredere kunnskap om hva som kan fremme godt samarbeid om brukermedvirkning innen psykisk helse og rusfeltet. I likhet med FHIs systematiske kunnskapsoppsummering fra 2021, vil denne kunnskapsoppsummeringen kunne bidra til å danne et grunnlag for kunnskapsbaserte prioriteringer for videre forskning på feltet.
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er et porøst begrep, som defineres på mange ulike måter. I denne sammenhengen handler det hovedsakelig om at brukere av helse- og omsorgstjenesten skal ha innflytelse på innretningen av tjenestetilbudet, og på denne måten bidra til bedre helse- og omsorgstjenester. Brukermedvirkning er en forutsetning for å arbeide kunnskapsbasert.
Brukermedvirkning foregår på tre ulike nivåer:
- Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på behandlingen de får i helse- og omsorgstjenesten. Brukermedvirkning på individnivå er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) kapittel 3.
- Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner i helsetjenestene, for eksempel på et sykehus.
- Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester, for eksempel gjennom samarbeid med Statsforvaltere, regionale kompetansesentre eller direktorater (Brukermedvirkning - Helsedirektoratet)
I tillegg til disse tre nivåene, vet vi at brukermedvirkning også har en sentral rolle innen forskning på feltet rus- og psykisk helsearbeid(Klausen, 2016).
Lovfestet rettighet
Brukermedvirkning er en grunnleggende og lovfestet rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud. Fag, bruker og pårørende- kompetanse skal likestilles når helsetjenester utformes, og det er et mål at den enkelte bruker skal få et godt, tilpasset tilbud.
Samarbeid om medvirkning
Helsedirektoratet har som mål å styrke befolkningens helse, og utvikle gode helsetjenester. For å oppnå dette må vi ta utgangspunkt i forståelsen og behovene til brukerne og deres pårørende. Alle har rett til å medvirke i sitt eget forløp, og det er et behov for en felles forståelse av hva bruker- og pårørendemedvirkning er, og skal være. For å kunne fremme en felles forståelse er det viktig å anerkjenne bruker – og pårørendekompetanse som like viktig som fagkompetanse. Vi må samarbeide om gode helsetjenester, brukere, pårørende og fagfolk. For at vi skal kunne omtale noe som medvirkning, må de personene som har erfaringer med aktuelle helsetjenester, være med fra første stund. Hvis ikke objektiveres de, samt at den kunnskapen de har, tilsidesettes. Det er derfor avgjørende at vi gir mening, innhold og praksis til brukermedvirkning innenfor psykisk helse og rusfeltet. Forventningene til brukermedvirkning og erfaringskompetanse er mange, og forskjellige. Vi må skape realistiske forventninger til hverandre i et samarbeid om medvirkning; hva er det vi kan enes om som viktig, og hvordan skal vi få det til?
Hvorfor er det viktig å utføre denne kunnskapsoppsummeringen?
Arbeidet med å utarbeide nasjonale anbefalinger innen bruker- og pårørendemedvirkning i psykisk helse- og rusfeltet er et sentralt satsningsområde i Helsedirektoratet. Det er i den forbindelsen viktig å innhente erfaringskunnskap, fagkunnskap og forskningskunnskap på området. Vi trenger å kjenne til tilgjengelig forskning på feltet som kan gi et godt grunnlag for prioriteringer innen feltet fremover. Innhentingen av kvalitativ forskning er med på å danne et av kunnskapsgrunnlagene for helsedirektoratets nasjonale anbefalinger på området.
Mål og problemstilling
Hensikten med denne rapporten og de tilhørende vedleggene, er å få en oversikt over kvalitativ forskning som sier noe om hva som kan fremme godt samarbeid om brukermedvirkning innen psykisk helse og rusfeltet. Vi ønsker også å få kunnskap om hva vi trenger mer forskning om, og avdekke eventuelle kunnskapshull. Rapporten og de tilhørende vedleggene omfatter kvalitativ forskning om brukermedvirkning på individnivå, tjeneste- og systemnivå innen psykisk helse- og rusfeltet i Norden og Sápmi. Den inkluderer også et vedlegg med oversikt over samarbeidsbasert forskning.