Kapittel 7.1Fleksibel fagopplæring i videregående skole

Yrkesfaglige utdanninger som gir relevant kompetanse rettet mot helse- og omsorgstjenester er primært tilknyttet utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Totalt inkluderer dette 11 yrkesbetegnelser, samt mulighet til å oppnå generell studiekompetanse. Dette inkluderer for eksempel yrkene aktivitør, ambulansefagarbeider, fotterapeut og helsefagarbeider.

Fra høsten 2020 er det etablert en ny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

For å oppnå fagbrev er hovedmodellen to år i skole etterfulgt av to år i bedrift (2+2-modellen). Det er også mulig å utvikle lokale varianter, såkalte vekslingsmodeller. I vekslingsmodeller vil opplæring i skole og bedrift skjer i en annen rekkefølge enn i ordinær modell[44]. Fylkeskommunene godkjenner lærekontrakter og opplæringskontrakter som formaliserer aktuelle modell, jf. opplæringsloven.

Det er også mulig å bli lærekandidat eller praksisbrevkandidat, men da oppnår man ikke fagbrev. Lærekandidaten oppnår et kompetansebevis etter gjennomført opplæring i bedrift med tilpassede kompetansemål i henhold til en opplæringskontrakt. Kompetansen testes gjennom en kompetanseprøve og dokumenteres gjennom et kompetansebevis. Dersom lærekandidaten viser seg å klare å utvikle kompetanse til å gå opp til fagbrev, kan kontrakten endres til lærekontrakt (blir lærling) underveis. Praksisbrevkandidaten er et forkortet, standardisert løp over 2 år som leder til et praksisbrev i stedet for fagbrev. Praksisen må være allsidig og dekke de viktigste målene i fagets læreplan. Det er mulig å fortsette frem mot et fullt fagbrev senere dersom kandidaten ønsker det.

Fagbrev på jobb leder til fagbrev og kan benyttes av kandidater som har gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende. De må være i jobb og ha minst ett års praksis i lærefaget (grunnlag for realkompetansevurdering). Kandidatene skriver en kontrakt om fagbrev på jobb som inkluderer veiledning og opplæring i tråd med fagplan, men med fritak fra fellesfagene. Fagbrev på jobb er et tiltak spesielt rettet mot å få personer uten formell utdanning kvalifisert til et yrke gjennom fag- eller svenneprøve[45].

For kandidater som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis, er praksiskandidatordningen en aktuell dokumentasjonsordning for å formalisere kompetansen i form av fag- eller svennebrev. Dette er ikke en opplæringsordning. Det er Fylkeskommunen som avgjør om den praksisen kandidaten viser til kan godkjennes. Det kreves vanligvis minimum fem års klinisk erfaring. Praksiskandidatene får fritak fra felles fag. Kandidater som får godkjent sin yrkespraksis, må melde seg som privatist til en egen eksamen. Denne eksamen tester at kandidaten har oppnådd kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen i det faget som praksiskandidaten tar sikte på å ta fag- eller svennebrev i. Det er ikke mulig å få godkjent denne eksamenen gjennom en realkompetansevurdering. Etter denne eksamenen er godkjent kan praksiskandidaten melde seg opp til den aktuelle fag- eller svenneprøve.

Ungdom har under ungdomsretten rett til å søke videregående opplæring etter gjennomført grunnskole og fylte 15 år[46]. Denne retten må benyttes innen fylte 25 år. Ungdomsretten gjelder også for søkere som har ikke-godkjent videregående opplæring fra utlandet. Søkere som er fylt 25 år eller eldre kan falle under voksenretten dersom de ikke har fullført videregående opplæring. Det er også mulig for voksne med allerede har fullført videregående å søke videregående opplæring, men disse vil ikke bli prioritert i konkurranse om plasser med søkere som ikke har fullført videregående skole.