Kapittel 7.2Kvalifiseringsløp innenfor voksenopplæring

Kompetansereformen Lære hele livet[47] beskriver et generelt behov for å satse på kompetanse og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet. Dette er en viktig forutsetning for å sikre at alle i yrkeslivet har den kompetansen de trenger.

Sentrale tiltak for denne rapporten er:

• Bedre tilgang til fagopplæring for voksne. Voksne har behov for mer videregående opplæring. Det er behov for tilbud innen fag- og yrkesopplæring som retter seg mot de som ikke har rett til videregående opplæring innen det ordinære skolesystemet
• Mulighet for fleksible, praktiske og hensiktsmessige ordninger for at den enkelte skal få utdanning og dokumentasjon på sin kompetanse
• Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet. Her har det vært særlig vekt på voksne som mangler videregående opplæring

Stortingsmeldingen Fra utenforskap til ny sjanse — Samordnet innsats for voksnes læring[48] skal forbedre voksenopplæringstilbudet i Norge. Målgruppen er voksne med lite utdanning eller svake ferdigheter, som står i fare for å falle ut av eller som har problemer med å komme inn i arbeidslivet. Innsatsområdene fra denne stortingsmeldingen har gitt økt fokus på utvikling av voksenopplæringstilbudet blant fylkeskommuner og statsforvaltere. Modellforsøket beskriver modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY) som er et utviklingsarbeid mot en opplæringsmodell mer tilpasset voksnes behov[49]. Dette tilbudet er spesielt utviklet for å møte behov for kvalifisering innen fag- og yrkesopplæring for voksne som mangler kvalifikasjon til varig ansettelse. En stor andel i denne gruppen er ofte fremmedspråklige. Et viktig poeng med MFY er at utdanningsløpet skal kunne tilpasses deltakernes ulike livs- og arbeidssituasjoner. Dette krever fleksible løsninger og samordning av andre tilbud som støtter opp under målgruppen, for eksempel samordne tilbud på tvers av sektorer ved at modulene skal kunne benyttes av deltakere som omfattes av introduksjonsloven og deltakere i opplæringstiltak i regi av NAV[50].

For å møte behov hos deltagere som også har behov for opplæring på nivået under videregående opplæring, ble Modulforsøket koblet med tilsvarende forsøk rettet mot modulstrukturerte læreplaner for forberedende voksenopplæring (FVO). FVO er modulstrukturerte læreplaner i fagene norsk for språklige minoriteter/norsk, samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk.

Kombinasjonene av både modulstrukturert opplæring innen fag- og yrkesopplæring (MFY) og grunnmodulen for deltakere som har behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring (FVO), er omtalt som Kombinasjonsforsøket[51]. Sentralt i oppfølgingen av deltakerne i både kombinasjonsforsøket og modulforsøket står realkompetansevurdering[52] slik at fag- og yrkesopplæringen blir individuelt tilpasset. Opplæring skjer i hovedsak i praksissituasjon i dedikerte lærebedrifter. Det vil si en praksisnær utdanning. For hver modul deltagerne gjennomfører i MFY, oppnår de et kompetansebevis. Dette gjør det mulig gradvis å dokumentere økt kompetanse. 

Utdanning er i seg selv en viktig kilde til å forstå omverden og til å forbedre sin livssituasjon, og derfor en viktig nøkkel i integreringsarbeidet[53]. Tilgang til utdanning og kvalifiseringsløp er derfor viktige faktorer i integreringsarbeidet[54].

Manglende tilgang til lærlingeplass ser ut til å ha stor innvirkning på om elever fullfører yrkesfaglig opplæring. Dette gjelder for alle elever. Kvalifiseringstiltak rettet mot målgruppen i denne utredningen bør derfor inkludere økonomiske incitament rettet mot virksomheter hvor kandidater fra målgruppen er sysselsatt slik at virksomheten settes i stand til å tilby lærlingeplass. Det vil være viktig at et slikt tiltak ikke går på bekostning av lærlingplasstilbudet til øvrige og ordinære utdanningsløp.

Det er gjort gode erfaringer på utdanningsmodeller finansiert over Kompetanseløftet som for eksempel Menn i helse i regi av KS og Kurspakke for ufaglærte (Fagbrev Helsefagarbeider) i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Det uteksaminerer i gjennomsnitt 100 helsefagarbeidere via denne ordningen pr. år, under pandemien var dette tallet noe lavere[55]. Moduler som ligger inne i slike utdanningsløp, kan med fordel benyttes som stimuleringskurs for å få ansatte til å kvalifisere seg, som de da kan benytte videre hvis de fullfører helsefagarbeider.