Kapittel 3Hvem er den ansatte uten helse- og sosialfaglig kompetanse?

I delrapport Kartlegging viser Helsedirektoratet at det i 2020 var 66.700 sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det tilsvarer 29,4 prosent (66.700/227.000) av alle sysselsatte i tjenesten og 20,3 prosent av årsverkene. Andelen har vært stabil de siste årene, men det har vært en liten nedgang på 1,3 prosentpoeng siden 2016. Samtidig er det store forskjeller mellom de ulike deltjenestene med hensyn til andel sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning. I omsorgstjenestene er både antall og andelen sysselsatte betydelig høyere enn i kommunehelsetjenesten. I omsorgstjenesten var andelen 31,2 prosent (62.700 sysselsatte), mens det var nær 15,4 prosent (4.000 sysselsatte) i kommunehelsetjenesten.

Potensialet i personell uten helse- og sosialfaglig utdanning som kan kvalifiseres og ha en livslang karriere i kommunale helse- og omsorgstjenester er noe begrenset. Delrapport Kartlegging viste at av de 66.700 uten helse- og sosialfaglig utdanning utgjorde 46 prosent eller 30.700 sysselsatte målgruppen for kvalifisering.

Helsedirektoratet definerte fire eksklusjonskriterier for det statistiske tallgrunnlaget, basert på hvilke kjennetegn som er vurdert viktige for kvalifisering. Det anses viktig at personellet grunnet varigheten av en videreutdanning, samfunnsøkonomiske hensyn og særlig begrenset motivasjon til utdanning hos eldre arbeidstakere, at personellet som skal kvalifiseres er under 55 år. Utdanningsprosjektet Menn i helse som er et prosjekt for et komprimert utdanningsforløp frem til fagbrev for arbeidssøkende menn i NAV, har en øvre aldersgrense på 55 år.

En forutsetning for å kunne ta formell utdanning er også at man, avhengig av utdanningsløp, har minimum fullført ungdomsskole. Personell som allerede er under utdanning er allerede i et utdanningsløp, og er dermed ikke egnet for et eget kvalifiseringsløp. "Ikke-bosatte" er personell i tjenestene som har bostedsadresse utenfor Norge, og anses derfor ikke å være i målgruppen av samfunnsøkonomiske hensyn.

Eksklusjonskriteriene er derfor definert som følgende:

• 55 år eller over
• Ikke fullført ungdomsskole
• Under utdanning
• Status "ikke-bosatt"[16]

Kriteriene er valgt etter en helhetsvurdering. Forventet avgangsalder gjør kvalifiseringsløp av sysselsatte over 55 år mindre relevante, i og med at forventet yrkesaktive år i tjenestene kan antas å være relativt få. Samtidig er det ikke slik at de over 55 på individnivå er uaktuelle for kvalifisering. Kompetansereformen Lære hele livet[17] har som mål at ingen skal gå ut på dato, og tette kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Livslang læring betyr at ansatte aldri blir ferdig utlært, noe som også vil gjelde for de over 55 år i kommunene. I flere undersøkelser[18],[19] svarer arbeidstakere at de opplever alderen deres gjør det mindre aktuelt å starte på veien til kvalifisering. Det bør derfor sees videre på tiltak for å bidra til at flere eldrearbeidstakere både står lengre i arbeid og at de blir motivert til en utdanning innenfor helse- og sosialfag, og at tiltakene som allerede finnes brukes i større omfang i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Den viktigste motivasjonen til å ta yrkesfaglig utdannelse blant ufaglærte på sykehjem er en indre motivasjon basert på ønske om kunnskap[20]. Andre faktorer som fremmer motivasjon til læring er permisjon med lønn under utdanning, sikkerhet på arbeidsmarkedet og høyere lønn. Det ble også fremhevet leders rolle på informasjon om utdanningsmuligheter og motivering til å ta utdanning. Faktorer som hemmer er tidsmangel, mangel på norskkunnskap for å komme inn på skole, vanskelig økonomisk situasjon og høy alder. En spørreundersøkelse fra 2009 konkluderte med at en fjerdedel opplever omsorgsansvar som en begrensning for kompetanseheving, en fjerdedel mente de er for gamle og en fjerdedel at det er for kostbart[21]. Noen sier ganske enkelt at de ikke har lyst. Medarbeidere med lang praksis i utgangspunktet ser ikke alltid verdien av å ta en fagutdanning. Dette peker på viktigheten av arbeidsgivers ansvar for å tydeliggjøre behovet for kompetanse. 

Figur 1 viser kjennetegn ved personellet i målgruppen for kvalifisering i denne rapporten.

* Merknad til figur 6: n= 30.700.