Kapittel 6Virkningene av covid-19-pandemien og dyrtid

Hovedfunn

Effektene av covid-19-infeksjon og vaksinasjonsprogrammet på fordeling av helse

• Covid-19-pandemien avdekket og forsterket ulikheter i både helse- og sosioøkonomiske forhold.
• Koronakommisjonen viste at Norge var blant de europeiske landene med lavest dødelighet som følge av covid-19-pandemien.
• Vaksinasjonsgraden var lavere blant innvandrere, og myndighetene brukte lang tid på å sette i verk målrettede tiltak for å nå ut til denne gruppen.
• Innvandrerbefolkningen, særlig personer av asiatisk og afrikansk opprinnelse, samt grupper med lavere sosioøkonomisk status, var overrepresentert blant dem som ble smittet og dem som ble alvorlig syke.

Indirekte effekter av covid-19-pandemien på sosial og økonomisk fordeling

• Smitteverntiltakene hadde store konsekvenser for barn og unge. Særlig barn og unge i en sårbar situasjon opplevde en opphopning og forsterkning av ulemper og problemer.
• Tilbudet til barn ble betydelig redusert, og de mest utsatte familiene ble sterkest berørt.
• Innsatte i fengsler ble også særlig negativt påvirket av pandemien og smitteverntiltakene.
• Arbeidsledigheten økte kraftigere for personer med kort utdanning, unge og innvandrere født utenfor EU.
• Pandemien forsterket den sosiale gradienten knyttet til NEETs.
• Strenge reiserestriksjoner og stengte grenser rammet den samiske befolkningen uforholdsmessig hardt. Koronakommisjonen pekte på at samiske kunstnere, håndverkere og andre entreprenører opplevde betydelig tap av arbeid som følge av reiserestriksjonene.

Myndighetenes og samfunnets respons på pandemien

• De sosioøkonomiske konsekvensene av pandemien ble dempet av ulike myndighetstiltak, herunder støtteordninger for enkeltpersoner, bedrifter og frivillig sektor, samt av andre offentlige tilskudd.
• Norge gjorde det relativt sett bra i håndteringen av pandemien som følge av utbredt tillit til det offentlige, et pålitelig og profesjonelt embetsverk, sterk statlig styring, en solid samfunnsøkonomi, en stor velferdsstat og lav befolkningstetthet.
• Smitteverntiltakene hadde et sterkt fokus på økonomiske konsekvenser, og det kunne vært gjort mer for å sikre at hjelpeapparatet kunne holdt hjulene i gang og fokusert på personer i særlig sårbare situasjoner. 

Dyrtid og helsemessige, sosiale og økonomiske ulikheter

• Dyrtid forsterker helsemessige, sosiale og økonomiske ulikheter - rammer særlig de som er økonomisk sårbare fra før av, og fører til en økning i antall husstander som opplever problemer.
• I august 2022 var 130 000 norske husholdninger (fem prosent) i alvorlige økonomiske vanskeligheter, og ytterligere 280 000 (11 prosent) slet økonomisk. Begge disse tallene har doblet seg på litt over ett år.
• De hardest rammede gruppene er lavinntektsgrupper, barnefamilier, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med alvorlig sykdom.

Fra starten av 2020 og utover hadde covid-19-pandemien en negativ innvirkning på både samfunnet, økonomien og befolkningens helse, og rammet i særlig stor grad mange som allerede var i en sårbar situasjon. Siden da har dyrtid vært en belastning for mange husholdninger i form av økte utgifter og påfølgende helseutfordringer. Det er dokumentert at de som var vanskeligstilte fra før av, rammes i størst grad, men også at det er en økning i antallet husholdninger som får problemer.

Covid-19-pandemien

Koronakommisjonen viste at Norge var blant de europeiske landene med lavest dødelighet som følge av covid-19-pandemien, men det var sosiale forskjeller både når det gjaldt smitte, vaksinasjon, alvorlig sykdom og dødelighet. Kommisjonen konkluderte med at innvandrerbefolkningen var overrepresentert blant de som fikk viruset, og blant dem som ble alvorlig syke (56). Det ble også vist at vaksinasjonsgraden var lavere blant innvandrere, og at myndighetene brukte lang tid på å sette i verk målrettede tiltak for å nå ut til denne gruppen.

En analyse fra Folkehelseinstituttet (FHI) viste at personer i høyere sosioøkonomiske grupper oftere ble testet for covid-19, mens personer i lavere sosioøkonomiske grupper oftere ble smittet, og hadde høyere risiko for alvorlig sykdom – sykehusinnleggelse, respiratorbruk og død (57). Med forbedrede registerdata og økningen i antallet covid-19-tilfeller ble det påvist en tydelig overrepresentasjon blant innvandrergrupper fra høsten 2020 (58).

Smitteverntiltakene hadde store sosioøkonomiske konsekvenser, selv om disse ble dempet av ulike myndighetstiltak, herunder støtteordninger for enkeltpersoner, bedrifter og frivillig sektor, og av offentlige tilskudd. Tiltakene hadde et sterkt fokus på økonomiske konsekvenser, og det kunne vært gjort mer for å sikre at hjelpeapparatet kunne holdt hjulene i gang og fokusert på personer i en sårbar situasjon: 

• Covid-19-pandemien avdekket og forsterket ulikheter i helse og sosioøkonomiske forhold. Blant husholdninger som i utgangspunktet ble klassifisert som de mest sårbare økonomisk, opplevde 40 prosent inntektstap under pandemien, mot 13 prosent blant de mer økonomisk solide husholdningene.
• Arbeidsledigheten økte kraftigere for personer med lav utdanning, unge og innvandrere født utenfor EU.
• Smitteverntiltakene hadde store konsekvenser for barn og unge. Særlig barn og unge i en sårbar situasjon opplevde en opphopning og forsterkning av ulemper og problemer under pandemien.
• Strenge reiserestriksjoner og stengte grenser rammet den samiske befolkningen uforholdsmessig hardt.

Erfaringene fra pandemien har illustrert nødvendigheten av å samarbeide på tvers av politiske skillelinjer for å realisere felles ambisjoner og legitimere offentlige strategier og tiltak. Erfaringene har vist at felles tiltak på tvers av nivåer er mulig. Koronakommisjonen konkluderer blant annet med  en anbefaling om å videreføre arbeidet med å forbedre bomiljøene for barn i utsatte byområder, samt å underbygge skolenes rolle når det gjelder å styrke de mest sårbare barna både faglig og sosialt (56).

Dyrtid

Økningen i konsumprisindeksen, som hovedsakelig genereres av økte priser på matvarer, drivstoff og strøm (59) samt en rekke renteøkninger fra Norges Bank, har skapt problemer for mange husholdninger i Norge og har ført til en økning i antallet som opplever økonomiske problemer. Mellom januar og juni 2022 ble den økonomiske situasjonen til rundt 35 prosent av innbyggerne i Norge forverret, og rundt 25 prosent av befolkningen var i en sårbar økonomisk situasjon i juni 2022. Den viktigste enkeltårsaken til økningen i levekostnadene var økningen i strømprisene (60). 

Krisen rammer de som allerede er vanskeligst stilt. For eksempel: Mens bare seks prosent av de økonomisk best stilte husholdningene kuttet ned på matbudsjettet mellom januar og mai 2022, var tallet 47 prosent for de mest økonomisk vanskeligstilte husholdningene (59). 

De gruppene som er hardest rammet er lavinntektsgrupper, barnefamilier, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med alvorlig sykdom. En forsker forklarte det slik:

«Det vi ser nå i Norge er et enormt press på de frivillige organisasjonene som deler ut mat, klær og leker, fordi prisen på alt øker – strøm, lån, matvarer. Vi ser en ny gruppe mennesker med lav inntekt som ikke får endene til å møtes.»

- Tormod Bøe, Universitetet i Bergen

Dyrtid går ut over livskvaliteten til de som er dårligst stilt. Blant de mest sårbare opplevde 58 prosent dårligere nattesøvn som følge av økningen i levekostnadene (61).