Hovedfunn: Ulikheter i helse og livskvalitet
- Det er vedvarende ulikheter i forventet levealder og dødelighet i Norge målt etter både utdanningsnivå, yrke og inntekt. Ulikhetene følger en gradient som går fra høyere til lavere sosial og økonomisk posisjon.
- Forskjellene i leveår mellom de mest privilegerte og de mest vanskeligstilte gruppene er på mellom 3,5 og 5,5 leveår for kvinner og 5,0 og 7,3 leveår for menn. Tallet varierer noe ut fra hvilken indikator man bruker: utdanning, yrke eller inntektsnivå.
- Personer i den nederste delen av den sosioøkonomiske gradienten strever med flere livsbelastninger og dårligere levekår, og har betydelig kortere liv og dårligere helse.
- Det er klare helseforskjeller knyttet til utdanningsnivå, noe som fremgår av undersøkelser som omfatter selvrapportert helse, kronisk sykdom og psykisk helse.
- Blant den voksne delen av befolkningen rapporteres det om store ulikheter i symptomer på psykiske plager relatert til utdanningsnivå.
- Familiens økonomi og levekår har en gradert innvirkning på ungdommers livskvalitet – målt ut fra ensomhet, mestring, psykiske plager og opplevelsen av at man bidrar med noe – samt for hvilke forventninger de har til fremtidig livskvalitet.
Det er flere grupper som skårer betydelig dårligere på alle subjektive livskvalitetsindikatorer sammenlignet med befolkningen for øvrig. Grupper som er særlig utsatt for dårlig livskvalitet, er blant annet personer med lav inntekt, ingen eller svak tilknytning til arbeidslivet, kort utdanning, fysiske funksjonsnedsettelser, symptomer på psykiske lidelser, LHBTQ+fellesskapet, enslige og personer som er utsatt for diskriminering eller sosial ekskludering.
Forventet levealder etter utdanning
Utdanningsnivå har i Norge i mange år blitt brukt for å følge med på helseforskjeller og mange av de sosiale determinantene for helse. I sin analyse av helseforskjeller fra 2015 brukte Dahl og van der Wel tilgjengelige data for å peke på at ulikhetene i forventet levealder etter utdanningsnivå for personer på 35 år hadde økt i Norge i hvert fall siden 1960-tallet (3). I figur E.2 fremgår det at ulikhetene i forventet levealder blant kvinner etter utdanningsnivå økte mellom 1990–2020. I perioden 1990–2013 var økningen i forventet levealder blant kvinner med høyere utdanning faktisk dobbelt så høy som for kvinner som bare hadde fullført grunnskolen (kvinner med høyere utdanning fikk 1,8 måneder lengre forventet levealder hvert år, sammenlignet med 0,9 måneder for kvinner med bare grunnskoleutdanning). Blant menn økte også ulikhetene i forventet levealder basert på utdanningsnivå, selv om økningen var lavere enn for kvinner: rundt 30 prosent større for personer med høyere utdanning enn de som bare har grunnskoleutdanning.
Forventet levealder etter yrke
En alternativ metode (for klassifisering av enkeltpersoner) for å vurdere omfanget av helseforskjeller er å bruke yrkesgrupper som utgangspunkt for sammenligninger mellom grupper. Disse tallene er nylig oppdatert av SSB for å dekke utviklingen fra 1981–5 til 2016–20 (8). Figur E.3 viser at mens den forventede levealderen økte for hver av yrkesgruppene i løpet av 35-årsperioden, ble en tydelig og stort sett konsistent gradient opprettholdt over tid for menn, med et gap på nesten fem år mellom personer i akademiske yrker og renholdere både i 1981–5 og 2016–20.
Blant kvinner har veksten i forventet levealder etter yrke i Norge vært mindre bratt i perioden 1981–5 til 2016–20, men gapet mellom personer i akademiske yrker og renholdere har likevel blitt større – fra rundt 2 år i 1981–5 til 3,5 i 2016–20.
Forventet levealder etter inntekt
Det er også tydelige ulikheter i forventet levealder for både menn og kvinner etter husholdningsinntekt. Kinge m.fl. (2019) brukte norske registerdata som koblet husholdningsinntekt for de siste fem årene til dødelighetsdata i hvert av årene 2005 til 2015 for personer i alderen 40 år og oppover. Figur E.4 viser gjenstående forventet levealder ved 40 års alder i 2011–15 for utvalgte persentiler for husholdningsinntekt. Det var bratte stigninger opp til medianinntekt og svakere stigninger etter dette for både menn og kvinner. Gapet i forventet levealder ved 40 år mellom første og tiende persentil var på 6,53 år for menn og 3,56 for kvinner. Ytterligere gap som økte trinnvis på tvers av gradienten resulterte i et samlet gap mellom den øverste og nederste persentilen på 13,8 år for menn og 8,4 år for kvinner ved 40 års alder. Kinge m.fl. påpeker at over halvparten (50,6 prosent) av personer med inntekt i den laveste persentilen var aleneboende, og dette tallet faller eksponentielt på tvers av inntektspercentilene, bare 9,1 prosent av husstandene i den øverste persentilen bestod av aleneboende.
Merk:
Det primære inntektsmålet var justert husholdningsinntekt, definert som husholdningens inntekt etter skatt dividert med kvadratroten av antallet husstandsmedlemmer, i gjennomsnitt for de foregående fem årene.
Selvrapportert helse
Det er klare helseforskjeller knyttet til utdanningsnivå, slik det fremgår av undersøkelser som omfatter selvrapportert helse, kronisk sykdom og psykisk helse. Figur E.5 viser at prosentandelen som vurderte sin egen helse som god eller svært god, økte fra 66 prosent blant personer med kun grunnskoleutdanning til 87 prosent blant personer med høyere utdanning både i 2015 og 2019.
Tilsvarende ser vi at mens 43 prosent av personer med grunnskoleutdanning oppga at de har en kronisk sykdom som har vedvart seks måneder eller mer, var dette tilfellet for bare 30 prosent av dem med lengre utdanning.
Ulikheter i livskvalitet og psykisk helse
Selv om nordmenn i snitt har høy livskvalitet, finnes det tydelige ulikheter knyttet til sosioøkonomisk posisjon. Blant personer med universitetsutdanning oppgir 18,6 prosent at de opplever lav grad av tilfredshet, mens det tilsvarende tallet er 38,6 prosent for dem som har fullført grunnskolen som høyeste fullførte utdanning (10).
Familiens velstand har en gradert innvirkning på ungdommers livskvalitet – målt ut fra ensomhet, mestring, psykiske lidelser og opplevelsen av at man bidrar med noe – samt for hvilke forventninger de har til fremtidig livskvalitet, som vist i figur E.6. Andelen gutter og jenter i ungdomsskolen som forventer å få et godt og lykkelig liv, har gått ned mellom 2014–16 og 2021–2022.
