Kapittel 3.3Heltid som førstevalg i døgnbaserte tjenester

Det er en større økning i antall årsverk (2,9 prosent) enn i antall sysselsatte (2,1 prosent) fra 2020 til 2021 i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (jf. Vedlegg 1, tabell 1). Dette betyr at flere jobber i større stillingsprosenter. Det er en vekst på 7,2 prosent for sykepleiere uten videreutdanning som jobber full stilling i perioden 2017-2021, men samtidig viser tallene at det bare er 57,7 prosent av sykepleierne i kommunal helse- og omsorgstjenesten jobber full stilling i 2021 (jf. figur C). For helsefagarbeidere har det vært en økning i antallet med full stilling på 5,8 prosent i samme tidsperiode. Likevel er det bare 28,5 prosent av helsefagarbeiderne som har full stilling i kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2021. Samlet for sektoren er andel sysselsatte i full stilling pr 2021 34,4 prosent (jf. Vedlegg 1, figur 16). Dette er en økning på 5,1 prosent fra 2017 til 2020.

"Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv."

Hurdalsplattformen 2021-2025: side 49 [58]

Merknad til figur: Figuren viser andelen sysselsatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helsefagarbeider inkluderer også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

I motsetning til i kommunal helse- og omsorgstjeneste var det lav andel deltidsstillinger for alle yrkesgrupper i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2021, jf. figur D. Mellom 74,7 og 84,3 prosent var i heltidsstillinger og andelen med 0-49 prosent stilling varierte mellom 1,3 og 4,2 prosent. Utviklingen er relativt uforandret mellom 2017 og 2021.

Det er fortsatt ikke mange nok med 100 prosent stilling, selv om det er en positiv utvikling. Helsedirektoratet ser med bekymring på det lave antallet ansatte med fulle stillinger blant sykepleiere og helsefagarbeidere, som er grunnpilaren i en faglig forsvarlig tjeneste. Utviklingen er for langsom og medfører blant annet konsekvenser for bærekraftig drift, lavere kontinuitet og er en fare for pasientsikkerheten[61.

Det er utfordrende å tilrettelegge for en heltidskultur innen omsorgstjenestene. En kunnskapsoppsummering fra FAFO viser at med dagens tradisjonelle turnusordning, så vil det ikke være mulig å nå målet om en heltidskultur[62]. Det vil kreve at man må jobbe annenhver helg i full stilling, og det er lite attraktivt for mange. Mange kommuner har innført turnus med langvakter i helgene, da er man avhengig av drøftinger med tillitsvalgte lokalt. FAFO peker videre på at langvakter som er organisert på en god måte, gir bedre resultater enn de tradisjonelle turnusene (Ibid.). Med dagens situasjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil en heltidsstilling innebære mer helgearbeid. Heltid som norm er et viktig grep for å oppnå bedre resultater for å rekruttere og beholde kvalifisert personell i sterk konkurranse med andre næringer.

Gjennom kompetanseløftets satsing på å utrede nye organisasjonsformer i tjenestene, TØRN-prosjektet, ser man stadig nye eksempler på tjenesteutvikling. Bodø kommune har for eksempel gjennom fokus på optimal bruk av kompetanse og oppgavedeling oppnådd positive resultater, blant annet med markant effekt på sykefravær[63]. Brukerne var mer tilfreds med tjenesten og sykepleierne opplevde mer kontroll og mindre stress i arbeidshverdagen.