Kapittel 5.2Tilrettelegge for en heltidskultur

I år viser som nevnt tidligere i rapporten statistikken en økning i antall årsverk, noe som betyr at flere jobber i større stillinger. Kunnskap viser til at trepartssamarbeidet, god ledelseskompetanse og å organisere arbeidet basert på heltidsvennlige turnuser, fremmer en heltidskultur[1]. Satsningen på en slik heltidskultur er i dag tett koblet til bemanningsanalyser som bidrar til en bedre bruk av personellressursene og en mer effektiv tjeneste. I tillegg viser økonomiske beregninger at å øke andelen heltidsstillinger kan gjøres uten at det nødvendigvis øker kommunens lønnskostnader[2]. 

Satsningen på Tørn-prosjektet og utvidelsen av dette til også å omhandle hele helsetjenesten er et nasjonalt grep som også anerkjenner og fremmer behovet for lokale tilpasninger. Tørn retter oppmerksomheten mot det enkelte tjenestesteds behov for å kjenne pasient og brukers behov og deretter gjennomføre oppgaveanalyser, oppgavedeling og bemanningsplanlegging. En slik arbeidsmetodikk er nært knyttet til arbeidstidsorganisering og behovet for å etablere ordninger som skiller seg fra dagens tradisjonelle turnus, og dermed legge til rette for en heltidskultur[3], jf. kap. 5.1.

Helsedirektoratet mener fortsatt at det må jobbes for at andelen med 100 prosent stilling økes for alle personellgrupper i helse- og omsorgstjenesten. Med et særlig blikk på hele stillinger for helsefagarbeidere, som på tross av den positive utviklingen de siste årene fortsatt er den yrkesgruppen med lavest stillingsprosent i tjenesten, jf. kap. 3.3.1.