Kapittel 5.3Strategisk kompetanseplanlegging – et viktig verktøy for tjenesteutvikling

Strategisk kompetanseplanlegging og kunnskapsbasert ledelse er viktige forutsetninger for en faglig forsvarlig drift i en sektor med store rekrutteringsutfordringer, høyt sykefravær og høy turnover, jf. kap. 3.

Planlegging og prioritering er viktig for å møte utfordringene knyttet til rekruttering, og for å skape gode arbeids- og fagmiljø for å beholde og utvikle kvalifisert personell. Ansatte som tar videreutdanning eller får videreutviklet sin kompetanse, bør få tilpasset oppgaver og ansvar i samsvar med ny kompetanse. Et eksempel på at tjenestene ikke utnytter personalets kompetanse på en riktig måte er belyst iblant annet Arbeidsgiverundersøkelsen 2022: utdanning i et kunnskapsintensivt samfunn[1]. Undersøkelsen viser til at virksomheter innen helse- og omsorg i stor grad benytter fagskoler i etter- og videreutdanning av sine ansatte. Selv om personalet tilegner seg ny og høyere kompetanse får de aller fleste ingen endrede oppgaver eller ansvarsområder etter fullført utdanning (ibid.). Her finnes et ubrukt potensial av fagkompetanse som må synliggjøres og anerkjennes i virksomhetene.

Kunnskap om behovet for kompetanse og hvordan den skal brukes fordrer at kommunene og tjenestene har innsikt i sine innbyggeres helse- og omsorgsbehov både i dag og i fremtiden. Dette handler om strategisk kompetansekartlegging. Statsforvalterembetene peker i sine rapporter til Helsedirektoratet på viktigheten av interkommunale nettverk og tverrsektorielt samarbeid for å styrke arbeidet med strategisk kompetansearbeid og tilskuddsforvaltning regionalt[2]. Denne type strategisk kompetanseplanlegging og kunnskap om kompetansebehov i tjenestene vil ha betydning for utdanningsinstitusjonenes tilbud og kapasitet. Stortinget har vedtatt fjerning av kandidatmåltall for å estimere behov for utdanningskapasitet[3]. Det skal erstattes med et tettere samarbeid mellom helsesektor, UH-sektor og næringsliv for et best mulig regionalt og nasjonalt grunnlag for utdanningskapasitet. En mer samordnet og systematisk kontakt mellom helse- og utdanningssektor på regionalt nivå kan bidra til større treffsikkerhet på hvilke utdanningstilbud som tilbys og som besvarer de regionale behovene. 

Statsforvalterembetene melder om økt aktivitet i form av støtte til kommunene i bruk av analyse og kartlegging av lokale forhold som grunnlag for strategisk og langsiktig kompetanseplanlegging. En tettere kontakt mellom kommunene og statsforvalter som tilskuddsforvalter på kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet, ser ut til å skape bedre forståelse for viktigheten av analyse, kartlegging og langsiktig planlegging. Dette er i tråd med nasjonale føringer på økt satsing på livslang læring for alle faggrupper, forankret i strategiske kompetanseplaner i helse- og omsorgstjenesten.

Den nye regionale koordinatorfunksjonen hos Statsforvalter etablert i 2023 har bidratt til revitalisering av tverrsektorielt samarbeid på regionalt nivå. Det rapporteres gjennomgående at interkommunale nettverk for kommunene og tverrsektorielt samarbeid på regionalt nivå er viktig for å støtte og veilede kommunene i strategisk kompetanseplanlegging og tilskuddsforvaltning. 

En annen viktig utvikling i kommunene som kan ha betydning for å kunne løse bærekrafts utfordringene med knapphet på tilgang på kvalifisert personell, handler om utvikling og utdanning av egne ledere og ansatte. Statsforvalter i Innlandet har etablert et regionalt kompetansenettverk for samarbeid og spredning av gode eksempler.  Det regionale samarbeidet har i 2023 resultert i et nettbasert kurs i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Innlandet. Kurset er så langt gjennomført av 550 ledere som jobber nær pasienter og brukere i 38 av de 46 kommunene i Innlandet. Kurset heter God ledelse i praksis og er basert på forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.