For å enkelt visualisere de mest avgjørende utslippspostene og potensialet for reduksjon basert på satte mål og tiltak er det utarbeidet en Excel-modell for utslippsbanene til spesialisthelsetjenestens klimagassutslipp. Modellen er utarbeidet slik at både Helsedirektoratet og helseforetak selv kan tilpasse utslippsbanene ved å legge inn bestemte mål og ønsket reduksjon per år. Det anbefales at hyppigere delmål frem mot 2030 og 2045 utarbeides, slik at modellen speiler virkeligheten bedre. Modellen kan så benyttes til å følge opp hvorvidt tiltakene og målene er i tråd med klimamålene og COP26-tiltakene.
Modell for utslippsbaner
Utslippsbanene, vist i Figur 9 er bygget på spesialisthelsetjenestens klimaregnskap og kan benyttes for å vise utslipp fra 2019 til 2050. Hensikten med modellen er å illustrere hvor store endringer som må gjøres i dag for å klare å nå klimaforpliktelsene til COP26.
De ulike banene illustrerer utslipp innad i de fire hovedkategoriene spesialisthelsetjenesten rapporterer på i dag. I tillegg er det satt opp en stipulert linje som viser delmålet med 40% reduksjon i 2030. Modellen er utarbeidet i Excel og frem til og med 2021 er den basert på tilgjengelig datamateriale hentet ut fra Sykehusbygg sitt rapporteringssystem. Data fra og med 2022 er kun lagt inn for å fremstille modellen slik som Figur 9, og er ikke faktisk forventet reduksjon i utslippet.
I modellen er det også lagt ved en stipulert linje for "business as usual" (Utvikling), som illustrerer forventet utslipp dersom det ikke iverksettes tiltak nå. Denne er beregnet ved å anta økt klimagassutslipp i takt med en forventet befolkningsvekst på 11% i 2050[9].
I modellen er det også lagt ved en stipulert linje for "business as usual" (Utvikling), som illustrerer forventet utslipp dersom det ikke iverksettes tiltak nå. Denne er beregnet ved å anta økt klimagassutslipp i takt med en forventet befolkningsvekst på 11% i 2050[10].
Bruk av modellen
Modellen er utformet slik at andre enkelt kan endre på sine mål for å lage prognoser for ønskede utslippsbaner. Figur 10 viser hvordan datagrunnlaget for modellen er strukturert. Ved å legge inn ønsket reduksjon per år i hver av de fire kategoriene vil den visuelle fremstillingen automatisk tilpasse seg. Tallene skal føres inn som positive dersom det gjelder reduksjon, og negative dersom det er forespeilet en økning. Prosentandelen på mål kan også endres.
Videreutvikling av modell for utslippsbaner
Modellen har flere potensialer for videreutvikling. Det er mulig å legge til flere kategorier og eventuelt lage tilsvarende modeller hvor en kun fokuserer på en kategori om gangen. Ved å gjennomføre trendanalyser på tidligere rapportert data og for årene fremover, vil nytteverdien til modellen bli stor ettersom den da vil kunne gi gode prediksjoner for utviklingen og bli et godt styringsverktøy. Det vil også være hensiktsmessig at hver region med respektive helseforetak utarbeider tilpassede utslippsbaner for å kunne ta høyde for ulike klimareduserende tiltak og mål.