Sammen med Power BI rapporten kan dette dokumentet danne et viktig grunnlag for videre analyse og arbeid med klimaregnskapet til spesialisthelsetjenesten.
Kapittelet vil beskrive hovedfunn for hvordan dagens klimagassrapportering kan forbedres. Denne innsiktsrapporten vil kunne være et nyttig innspill til Helsedirektoratets videre arbeid med etableringen av et veikart for klimagassreduserende tiltak.
I tillegg vil enkelte generelle forbedringstiltak for klimagassrapportering i spesialisthelsetjenesten og helsesektoren generelt kommenteres.
Videreutvikling og vedlikehold av Power BI
Vedlikehold av rapporten
En rapport i Power BI er i motsetning til en PDF-fil ikke et statisk dokument. Rapporten skal kunne håndtere ny data som føres inn på jevnlig basis, og åpner med det opp for mulige feil som kan få utslag i visualiseringene. For å sikre at produktet fungerer optimalt er det derfor viktig at noen har ansvar for å rette eventuelle feil som dukker opp, samt vedlikeholde rapporten generelt. Særlig vedlikehold av filter og generelle funksjonstester etter at ny data er introdusert vil være viktig, samt videreutvikling ved å endre visualiseringer basert på brukernes behov og tilbakemeldinger.
Videreutvikling av rapporten
Bruk av Power BI for visualisering av klimagassutslipp i spesialisthelsetjenesten vil kunne redusere behovet for manuelle prosesser. Manuelle prosesser i forbindelse med databehandling er ikke bare tidkrevende, men det åpner også for menneskelige feil som på sikt kan skape unøyaktigheter det kan være vanskelig å rette opp. Rapporten er derfor utformet på en måte som er tilnærmet klargjort for fremtidig automatisering av datahenting. Ikke bare vil en automatisering redusere tiden det tar å implementere ny data og forbedre datakvaliteten, det vil også gjøre det mulig å øke rapporteringsfrekvensen. For en hyppigere rapporteringsfrekvens vil det kreves noen mindre endringer i rapportens underliggende oppsett, men det vil øke nytteverdien av rapporten ved å ha mulighet for hyppigere styringsintervaller enn det som er praksis i dag. En måte automatiseringen kan gjennomføres på er å opprette en direktekobling mellom databasen der klimaregnskapet samles inn og Power BI modellen. Dermed kan uttrekk fra databasen og implementering i modellen gjøres enkelt og raskt ved et tastetrykk i Power BI. Et dynamisk styringsverktøy som dette kan gi stor nytte ettersom oppfølging av klimagassutslipp bare blir viktigere og viktigere.
Mulighetsrom
Basert på arbeidet i dette innsiktsdokumentet foreslås følgende punkter for videreutvikling av klimagassrapportering i helsesektoren:
- Det er avdekket et behov og et ønske om et felles register for klimavektinger som benyttes til beregning av klimagassutslipp. Det vil derfor være hensiktsmessig å vurdere en felles metode for registrering av klimavektinger som tar høyde for regionale forskjeller i spesialisthelsetjenesten, slik som ulik håndtering av avfall. Dette vil kunne resultere i mer korrekte beregninger av faktiske utslipp og man kan dermed iverksette de mest effektive tiltakene.
- Standardisert rapportering med like konvensjoner for kategorisering og inndeling av utslipp. Dette vil styrke datagrunnlaget og gir et forbedret sammenligningsgrunnlag på tvers av foretakene.
- Scope 3 omfatter majoriteten av dagens utslipp. For å nå målet om klimanøytral drift innen 2045 bør Scope 3 inkluderes i spesialisthelsetjenestens klimagassrapportering. Her vil det være essensielt å utarbeide en felles standard for rapportering av Scope 3.
- Gode styringsverktøy er en viktig forutsetning for effektivt å kunne måle progresjon og status i arbeidet med klimagassutslipp. Power BI er et slikt verktøy som kan benyttes for å følge utviklingen over tid. Forvaltning og ansvarsfordeling av styringsverktøyet er også viktige forutsetninger for best utnyttelse av verktøyet.
- En hyppigere rapporteringsfrekvens, for eksempel kvartalsvis, vil gjøre det mulig å måle progresjon for utslippsreduserende tiltak. Dette gir muligheten til å raskere se effekten av tiltakene og gjøre eventuelle korrigeringer, og er en proaktiv tilnærming mot målet om et klimanøytralt helsevesen innen 2045.