Verdens helseorganisasjon (WHO) slår fast at klimaendringene er den største helsetrusselen vi står overfor. Klimaendringer vil påvirke helse og levekår både fysisk og psykisk.[18] Hetebølger, tørke, skogbranner, ekstremvær, nedsatt tilgang på mat og rent drikkevann, og endringer i insektbårne sykdommer er eksempler på hvordan klimaendringer gir følger for helse og helsesystemer.[19]
Rapportene fra FNs klimapanel viser at vi begynner å få dårlig tid hvis vi skal nå 1,5 graders målet. Med mindre vi har umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt, vil vi ikke kunne begrense oppvarmingen til 1,5 grader.[20] Skal vi nå denne ambisjonen, vil det kreve noe av både samfunn, helsesektor og enkeltmennesker. I dette arbeidet står den største jobben foran oss.
FNs klimapanel har funnet at rundt 3,5 milliarder mennesker lever i områder, eller på en måte, som gjør dem svært sårbare for klimaendringene.[21] Flere klimarelaterte trusler vil skje samtidig. Sammen med andre påvirkninger får vi økt samlet belastning og et mer sammensatt risikobilde. Disse hendelsene kan føre til kjedereaksjoner, med konsekvenser på tvers av land og sektorer. Virkningene av klimaendring og klimarisiko kommer til å bli mer komplekse og gjøre tjenesteutøvelse og forvaltning mer utfordrende for helsesektoren.
Tiltak for å begrense helserisiko finnes. Eksempler på tiltak kan være tidlig varsling av ekstrem varme, flom og ekstremvær, forbedret vanntilgang, styrket helsesektor, vaksineutvikling, forbedret tilbud om psykiske helsetjenester.
FNs klimapanels sjette hovedrapport om virkninger av, sårbarheter for og tilpasninger til klimaendringer, trekker fram sosial ulikhet og sosial rettferdighet med tanke på hvem som er sårbare, hvem som beslutter og hvem som er inkludert når beslutninger tas.9 Klimaendringene er også et tema i sikkerhetspolitikken, hvor kamp om knappe ressurser vil kunne forsterke allerede eksisterende konflikter.[22]
Helsesektoren er en kilde til klimagassutslipp. Ifølge internasjonale undersøkelser utgjorde helsesektoren 4-5% av de totale klimagassutslippene i 2018.[23] Regjeringen har satt som mål å kutte norske utslipp med 55% innen 2030 sammenliknet med 1990.[24] Dette er et delmål på vei mot netto null utslipp i 2050. Klimamålet krever utslippskutt og omstilling på tvers av alle sektorer.