Kapittel 5.2Genomdata fra barn

Vi har belyst noen utfordringer knyttet til genomdata fra barn i kapittel 4.11 som gjelder håndtering av utilsiktede funn og foreldres rett til innsyn i genomdata. Lagring og tilgjengeliggjøring av genomdata (i en eller annen form) fra barn må ivareta barnets integritet, og samtidig sikre at barn får nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvor i landet de bor.

Mange av de som utredes for genetisk sykdom i helsetjenesten, er barn. Eksempelvis vil ca. 70 prosent av alle sjeldne sykdommer debutere i barneårene. Det er blant annet spørsmål om samtykket som gis i forbindelse med helsehjelpen for å bruke data til kvalitetssikring og sekundærbruk kan anses som gyldig etter at barnet har fylt 16 år. De som samtykker på vegne av barn, vil ha et stort ansvar for at barnet vil oppleve valget som riktig når det selv har og får tilstrekkelig forståelse etter hvert som det blir eldre. Barn bør derfor informeres og tas med på råd fra tidlig alder tilpasset barnets forutsetninger. Dette følger også av Barnekonvensjonen. Helsepersonell må kunne gi veiledning til hva foreldre bør ta hensyn til når de skal samtykke på vegne av barn, fordi disse barna senere skal ha en rimelig mulighet til selv å bestemme hva de vil vite. Verdien som den tidlige informasjonen kan ha for barnets voksne liv må vektlegges, og avveies mot at informasjon som gis kan ha store konsekvenser for den enkelte ikke kan trekkes tilbake. Man kan tenke seg at barna ønsker andre rammer for tilbakemelding etter hvert som de forstår mer av hva som er i spill for dem, uansett hvor godt gjennomarbeidet det stedfortredende samtykket er. Det betyr at det må være en mulighet for barn til å endre på hvilke ønsker de har for tilbakemelding når de selv er gamle nok til å bestemme.

Det er også forventet at inkludering av nye sykdommer i nyfødtscreeningen kan gi behov for mer omfattende genetiske analyser, inkl. genomanalyser. Nyfødtscreening av antatt friske barn er helt avhengig av å ha stor tillit i befolkningen. Det er bestemt at materialet som samles inn i nyfødtscreeningen kan lagres uten tidsbegrensning og brukes til helsehjelp, kvalitetskontroll og metodeutvikling[142]. Det er mulig å trekke tilbake samtykke til lagring av materialet. Nyfødtscreeningen har etablert et system hvor foreldre får en påminnelse om lagringen når barnet har fylt to år, og barnet skal få et automatisk varsel med informasjon når det fyller 16 år[143].

En dansk artikkel beskriver flere av de særskilte dilemmaene og problemstillingene som gjelder barn[144]. Innenfor rammene av denne utredningen har vi ikke sett nærmere på disse problemstillingene, men vi anbefaler at dette utredes temaet videre og at blant annet følgende spørsmål vurderes:

• Hvilke regler skal gjelde for bruk av genomdata fra foster/nyfødte/barn i fremtiden? For eksempel, om foreldres samtykke til at genomdata kan brukes i kvalitetssikring av helsehjelp til andre, skal gjelde etter at barnet har fylt 16 år.
• Tilsvarende, om foreldres samtykke til at genomdata fra barn kan brukes til forskning skal gjelde etter at barnet har fylt 16 år, og i så fall, om det er reglene om forskning på barn som da skal anvendes (jf. helseforskningslovens vilkår om forskning som inkluderer personer uten samtykkekompetanse § 18).
• Om det bør etableres en plikt til å varsle og informere personer som fyller 16 år og som er utredet ved hjelp av genomanalyser (i en eller annen form), slik at de har en reell mulighet til å bestemme om de ev. vil endre et samtykke til helsehjelp og/eller forskning som foreldre har gitt på deres vegne. I praksis, om de vil reservere seg mot at genomdata kan brukes til å kvalitetssikre helsehjelpen til andre, og/eller trekke eller endre samtykket til forskning.