Leders forord
2023 har vært nok et spennende år for Helsedirektoratet. Som følge av beslutningen om omorganiseringen i helseforvaltningen måtte vi rigge en ambisiøs plan for å være klar til 2024. Hele organisasjonen har gjort en betydelig innsats for å få til dette, og nok en gang fått vist stor evne til omstilling. Og vi klarte det – og ved årsskiftet var det nye Helsedirektoratet formelt etablert.
Det er store forventningene til hva Helsedirektoratet nå skal levere og det er til inspirasjon og motivasjon. Samtidig er vi ydmyke i forhold til kompleksiteten og omfanget av oppdragene vi tildeles. Spesielt vil vi her peke på forventningene til hva vi skal få til med å knytte den digitale transformasjonen tettere mot de helsefaglige behov. Men også den sentrale rollen vi har som fagdirektorat i utredninger og grunnlag for politikkutformingen på et stort spenn av områder.
På tross av den omfattende omstillingen har Helsedirektoratet klart å levere på de viktigste oppdragene i 2023, noe som også vil komme frem av denne omfattende årsrapporten. De økonomiske utfordringene i virksomhetens budsjett er møtt med gode tiltak gjennom hele året slik at samlede utgifter balanserer med det tildelte budsjett.
Dyktige medarbeidere, og et godt samarbeid med de tillitsvalgte, skal berømmes for at vi har klart å levere i 2023 på vårt samfunnsoppdrag, slik som beskrevet i beretningen.
Helsedirektoratet bidrar til å redusere helseforskjeller ved å samarbeide med helsesektoren og andre sektorer
Antallet tidlige dødsfall som skyldes ikke-smittsomme sykdommer har blitt redusert over tid, med en nedgang på 13% i perioden 2015-2019. Dessverre har nedgangen flatet ut i perioden 2019-2022, med en nedgang på 2% (Ref FHI.no). Norge har oppnådd positiv utvikling innen alkohol- og tobakksbruk, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, og tilgang til behandling. Dessverre har vi ikke klart å snu den negative utviklingen innen fedme og diabetes, fysisk inaktivitet, og saltinntak.
Norge er blant de landene i Europa som bruker flest ressurser på helse- og omsorgstjenester. Dessverre er denne utviklingen ifølge Helsepersonellkommisjonen ikke bærekraftig. Derfor er det viktigere enn noen gang å styrke arbeidet med folkehelse og forebygging. Satsing på folkehelsearbeid, inkludert tiltak som fremmer befolkningens helsekompetanse, er avgjørende.
Helsedirektoratet jobber aktivt med implementeringen av handlingsplanen for fysisk aktivitet, spesielt med fokus på å skape gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer. Det er fortsatt et betydelig potensial for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen gjennom hele livsløpet, spesielt blant barn og eldre.
Trenden med nedgang i røyking og stabil snusbruk i befolkningen fortsatte i 2023. Det har vært en positiv utvikling blant unge, men vi følger nøye med på introduksjonen av nye produkter og hvordan de markedsføres. Dette gjøres blant annet gjennom skjerpet tilsyn og økt innsikt for en ny kommunikasjonsstrategi. I fjor ble det gjennomført et vellykket pilotprosjekt med bruk av gratis legemidler og veiledning ved frisklivssentralene i Vestre Viken Helseforetak. Vi håper at dette vil føre til et tilbud som kan gjøres tilgjengelig nasjonalt.
Alkoholbruken ser ut til å holde seg noenlunde stabil både blant voksne og unge, og befolkningens tillit til direktoratet som informasjonskilde knyttet til alkohol, er høy. Direktoratet har gjennom året bl.a. jobbet med helsemerking av alkohol, russetid/fadderuker, og tilsyn med reklameforbudet og nye råd om alkohol til befolkningen for å bidra til å oppfylle målene.
De nye nordiske ernæringsanbefalingene har fått mye oppmerksomhet det siste året. I 2024 vil direktoratet komme med nye kostråd basert på disse. Dette er et område med mye engasjement, og det ønsker vi velkommen. Pilene peker ikke i riktig retning på alle målene på kostholdsområdet og et viktig mål for de nye kostrådene er at de er enkle og konkrete nok til å gi en positiv retning på kostholdet i hele befolkningen. Direktoratet har jobbet bl.a. gjennom å tilrettelegge verktøyet Kostholdsplanleggeren, følge opp intensjonsavtalen for et sunnere kosthold og andre aktiviteter.
Helsedirektoratet gjennomfører kommunikasjonssatsingen «Lev» som favner flere levevaneområder og psykisk helse. Målinger tyder på en viss utflating og stagnasjon i motivasjon, kunnskap og holdninger, og tallene antyder at dyrtid og en urolig verden i større grad står i veien for gode helsevalg enn tidligere.
Sammen med helsepersonell og brukere utvikler Helsedirektoratet tjenestene
Helsedirektoratet samarbeider tett med helsepersonell og brukere for å utvikle tjenestene. I dette arbeidet vektlegges hensynet til fordeling, inkludert sosioøkonomiske forhold, geografi, etnisitet og kjønn. Strategien for å øke helsekompetansen i befolkningen har vært en overordnet prioritering i helsesektoren de siste årene. Målet har vært å legge til rette for helsetjenester som er tilgjengelige og tilpasset alle deler av befolkningen, basert på erfaringer fra tilrettelegging under pandemien. Mottak av et stort antall flyktninger fra Ukraina har også utfordret arbeidet med å tilrettelegge tjenester for flest mulig, og har bidratt med verdifulle erfaringer i arbeidet for likeverdige helsetjenester. Konkrete eksempler på dette arbeidet inkluderer implementeringen av ny tolkelov, tilrettelagt informasjon om helsesystemet på forskjellige språk og videreutvikling av informasjon og tjenester på helsenorge.no. For barn og unge er ung.no den primære kanalen der offentlige tjenester og informasjon samles gjennom Digi-Ung-prosjektet.
Helsedirektoratet har også et omfattende samarbeid med andre sektorer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å redusere helseforskjeller. Innen folkehelseområdet har regjeringens kjernegruppe for utsatte barn og unge vært et prioritert satsingsområde. I løpet av året har direktoratet også utredet og kommet med innspill om hvordan fordelingsperspektivet kan ivaretas i nasjonale strategier som Opptrappingsplan for psykisk helse, Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet, Nasjonal livskvalitetsstrategi og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
I tillegg opprettholder vi jevnlig kontakt på ledelsesnivå med ulike aktører i sektoren, inkludert pasientorganisasjoner, fagforeninger og beslutningstakere. Målet er å diskutere vår aktivitet også på et strategisk nivå.
Når det gjelder utviklingen av tjenestetilbudet for personer med kjønnsinkongruens, har Helsedirektøren og fagpersoner i direktoratet bistått de regionale helseforetakene med å etablere et regionalt tilbud i tråd med retningslinjene. Vi har også lagt til rette for dialog mellom brukerorganisasjoner, de regionale helseforetakene og Oslo kommune.
Vi har gode erfaringer med å samarbeide systematisk med representanter fra statsforvalterne, helseforetakene og kommunene. Vi ser betydningen av å videreutvikle det strategiske samarbeidet, dette er også løftet frem i ny organisering fra 2024.
Helsedirektoratet bidrar til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirket behandling og tjenestetilbud
Helsedirektoratet arbeider på flere områder for å sikre at brukernes rettigheter blir oppfylt. Gjennom helserefusjonsordningen sikres både pasienter og helsetjenesteleverandører økonomisk oppgjør i samsvar med deres rettigheter. Helfo spiller en viktig rolle i å administrere refusjonsordningen i tråd med gjeldende regelverk. I løpet av 2022 har vi publisert flere veiledere og rundskriv for å klargjøre brukernes rettigheter og krav til helsetjenestene.
I 2023 har Helsedirektoratet jobbet for å forenkle tilgangen til informasjon og effektivisere dialogen med helsemyndigheter og helsetjenester. Målet er å sikre at flere får rask og korrekt oppfyllelse av sine rettigheter. Helfo jobber også med å utvikle sine tjenester for å øke automatiseringen og brukerorienteringen.
De siste årene har vi jobbet med å utvikle helsetjenestetilbudet til barn i barnevernet, slik at de får tilgang til de helsetjenestene de har rett på. I samarbeid med Bufdir har vi publisert faglige råd som Bufetat kan bruke når de skal prioritere barn i barnevernet for tverrfaglig helsekartlegging. Vi har også ferdigstilt og publisert et nasjonalt forløp for barnevern, og jobber nå sammen med andre aktører for å implementere dette på landsbasis. Målet er å sikre tidlig innsats og forebygging av alvorlig sykdom, samt å sikre helhetlig ivaretakelse av barns helse og riktigere tiltak i barnevernet. Nasjonalt forløp for barnevern er grunnlaget for helsesatsingen i barnevernet, og brukerorganisasjoner, som for eksempel Landsforeningen for barnevernsbarn, har vært involvert i dette arbeidet.
Helsedirektoratet forvalter og videreutvikler finansieringsordningene for helsetjenestene
Helsedirektoratet samarbeider tett med sektoren for å utvikle innsatsstyrt finansiering (ISF) og de øvrige aktivitetsbaserte finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten. Videreutviklingen er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) og legger særlig stor vekt på å sammenhengende tjenester for pasienten, samhandlingstiltak og digitale tjenester.
Innenfor området for helserefusjon har Helsedirektoratet ansvar for forvaltning og utvikling av finansieringsordninger, IKT-systemer og regelverk. Direktoratet har også hatt sekretariatsfunksjonen for ekspertutvalget som har gjennomgått allmennlegetjenesten, og har fått i oppdrag fra departementet å konkretisere og komme med forslag til implementering av ekspertutvalgets anbefalinger. Vi har også hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot deler av tannhelseområdet som dekkes av folketrygden, samt deler av laboratorieområdet.
I 2023 forvaltet Helsedirektoratet 157 tilskuddsordninger med et samlet budsjett på ca. 18,7 milliarder kroner. Tilskuddsordningene har gjennomgående hatt svært god måloppnåelse over tid. Fra 2019 til 2023 har i gjennomsnitt 90 prosent av tilskuddsordningene blitt vurdert til å ha høy eller middels måloppnåelse. Av landets 356 kommuner mottok 354 kommuner tilskudd fra Helsedirektoratet eller gjennom delegerte ordninger. Totalt ble det tildelt ca. 15,4 milliarder kroner til kommunesektoren. Av dette ble 1,1 milliarder kroner tildelt gjennom statsforvalterne, som med sin kunnskap om kommunene kan fordele tilskudd basert på lokale behov.
Betydelige tilskuddsmidler blir hvert år tildelt et stort antall frivillige organisasjoner. I 2023 ble det tildelt nærmere 1,8 milliarder kroner til 361 organisasjoner. Regjeringen startet i 2022 en prosess med å redusere antall spesifikke tilskuddsmottakere i statsbudsjettet, i tråd med Prop. 1S (2022-2023). Helsedirektoratet har fulgt opp denne omleggingen ved å veilede de berørte organisasjonene og justere tilskuddsregelverket for de relevante konkurransebaserte ordningene. Hensikten er gjennom konkurranse om tilskuddsmidlene å identifisere de beste tiltakene og dermed sikre bedre måloppnåelse. For å kunne utbetale midler så tidlig som mulig på året, ble søknadsfristen for 17 tilskuddsordninger innenfor denne målgruppen flyttet til 1. desember 2022. Vedtak og utbetaling for rundt 1500 tildelinger ble derfor gjennomført i februar og mars 2023, i motsetning til april og mai året før.
Helsedirektoratet bidrar til å sikre at pasienter møter helsepersonell som har riktig utdanning og kompetanse
Helsepersonell utgjør den viktigste ressursen og innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Behovet for helsepersonell vil øke i fremtiden på grunn av demografiske endringer med en økning i antall eldre og etterspørsel etter tjenester. Helsedirektoratet følger med på utviklingen av personell i tjenestene og bruker prognoser der det er hensiktsmessig for å vurdere behovet for ulike grupper fremover.
Helsedirektoratet bidrar til å sikre og forbedre tilgangen på helsepersonell med riktig kvalifikasjoner og kompetanse. Kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgssektoren avhenger av kompetente helsepersonell i tilstrekkelig antall. Vi må optimalisere bruk av personellressurser og legge til rette for attraktive stillinger, blant annet ved å øke bruken av heltidsstillinger, redusere turnover, omfordele oppgaver og øke digitalisering i tjenestene.
Handlings- og strategiplanen "Kompetanseløft 2025" har blitt ytterligere støttet gjennom Opptrappingsplanen for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Denne opptrappingsplanen støtter opp under "Kompetanseløft 2025" ved å forsterke viktigheten av sentrale tiltak som Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, Kurspakke for ufaglærte i omsorgstjenestene, Jobbvinner, Menn i helse, Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet og Tørn. Med innføringen av Bo trygt hjemme-reformen i 2023, har det også kommet ytterligere støtte og utvidelse av blant annet Tørn-prosjektet, som nå er utvidet til et program for hele helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet fortsetter å satse på generell og spesialisert kompetanse gjennom tiltak som lønnstilskudd til avansert klinisk allmennsykepleie.
I 2023 gjennomførte vi en kampanje rettet mot medisinstudenter på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet var å rekruttere flere fastleger. Basert på innsikt ble det målrettet annonsert i sosiale medier, VG og Dagens Medisin. Resultatene fra en post-test blant målgruppen viser gode resultater. Mange har sett kampanjen og fått med seg budskapet. 42 prosent av medisinstudentene som ble spurt, sier at de har sett en eller flere elementer fra kampanjen. Over halvparten av de som har sett kampanjen, har klikket seg videre og lest innholdet.
I 2023 etablerte Helsedirektoratet den regionale koordinatorrollen for å styrke det regionale samarbeidet. Tilbakemeldinger viser at Statsforvalterne gjennom denne tilskuddsordningen har intensivert oppfølgingen av kommuner som har utfordringer knyttet til rekruttering, beholde og utvikle kvalifisert personell.
Helsedirektoratet har implementert tiltak for videreutdanning av tannpleiere og spesialisering av tannleger, og ett av disse tiltakene har ført til økt antall spesialister i pedodonti i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette bidrar til å forbedre tilgangen til spesialiserte tannhelsetjenester for barn og unge.
I løpet av 2023 mottok vi omtrent 27 100 søknader knyttet til autorisasjon og lisens. Av disse ble 19 738 autorisasjoner og 2 832 lisenser innvilget. Fra 1. januar 2023 ble manuellterapeuter inkludert i autorisasjonsordningen. I 2023 behandlet Helsedirektoratet 655 søknader om autorisasjon fra denne gruppen, hvorav 654 søknader ble innvilget. Økningen i antall godkjente spesialister bidrar til å sikre bedre kvalitet og at tjenesten har personell med spesialisert kompetanse. Offentlig spesialistgodkjenning gis til leger, tannleger og sykepleiere.
Både antall mottatte søknader og antall vedtak om spesialistgodkjenning har økt i 2023 sammenlignet med 2022. Antall mottatte søknader i 2023 var 2350. Dette er en økning på 12% fra 2022 (2058). Antall vedtak i 2023 var 2190. En økning på 5% fra 2022 (2089). I Helsepersonellregisteret er det per 31.12.23 registrert 14447 leger med spesialistgodkjenning. 461 tannleger har spesialistgodkjenning og 155 klinisk allmennsykepleiere. Allmennmedisin er den legespesialiteten som har flest spesialistgodkjenninger per år.
Helsedirektoratet tar ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise
Helsedirektoratet har over flere år hatt betydelige oppgaver med koordinering av krisehåndtering innen sektoren. På høsten 2023 etablerte direktoratet på nytt koordineringsfunksjonen som respons på situasjonen på Gaza-stripen. Hovedformålet var å bistå med helsehjelp til norske statsborgere under og etter hjemreise, samt å bidra til hjelp for palestinerne. I løpet av året har direktoratet trent og styrket sine internasjonale kapasiteter, inkludert URE-mekanismens helseteam, medisinske team som bemanner det EU-finansierte flyet for medisinsk evakuering (NOJAHIP) og MEDEVAC-teamet for transport av ukrainske pasienter. I tillegg har NOR EMT blitt reetablert og sertifisert for en ny periode på 5 år.
Helsedirektoratet har hatt ansvar for det gamle Helseberedskapsrådet, som har møttes tre ganger i 2023, herunder et ekstraordinært møte i knyttet til krigen i Ukraina, og et møte med diskusjonsøvelse knyttet til medisinsk evakuering ved masseskade. Totalforsvararbeidsgruppe Helse er etablert under dette rådet i løpet av året.
Eget planverk er oppdatert for å være klar til krisehåndtering i ny organisering av den sentrale helseforvaltningen, og vi forbereder oss på å bidra i departementets nye beredskapsmodell for sektoren, som gir oss en noe annen rolle under kriser. En sentral intern aktivitet framover vil være å iverksette en plan for kompetanseheving i krisehåndtering, da det er mange personer som nå kommer inn i nye roller.
Vi har lagt stor vekt på å legge til rette for et best mulig sivil-militært samvirke i sektoren, og på å bidra til at sentrale beredskapsaktører i sektoren har en omforent forståelse av utfordringsbildet, jamfør bl.a. totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonens rapporter.
Helsedirektoratet følger med på helseutviklingen og foreslår tiltak som skal gi folk bedre helse
Forventet levealder for nyfødte i Norge gikk ned med 0,67 år for menn og 0,38 år for kvinner i 2022 sammenlignet med året før. Økningen i dødelighet kan i hovedsak tilskrives koronaepidemien. Likevel viser internasjonale sammenligninger (Health at a Glance 2023, fig 3.9) at dødeligheten på grunn av Covid-19 i perioden 2020-2022 var lavere i Norge enn i noen andre OECD-land. Rapporten viser også at den økte dødeligheten i Norge i 2022 primært gjelder eldre over 65 år, mens personer under 65 år opplevde en reduksjon i dødelighet.
Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet gir et godt grunnlag for god helse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer.
På kostholdsområdet startet direktoratet i 2023 prosessen med å utvikle nye kostråd, basert på de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023), som ble lansert i juni. Ernæringsanbefalingene vil også danne grunnlag for reviderte råd om alkohol.
Tiltakene i den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold (2017-2023) har som mål å fremme et sunt kosthold og øke måltidsgleden. Det er satt opp mål for endringer i kostholdet, og status for disse følges gjennom den årlige rapporten "Utviklingen i norsk kosthold". Rapporten som ble lansert i desember 2023 presenterer de nyeste tallene for landets matforsyning til og med 2022. Tallmaterialet er bearbeidet for Helsedirektoratet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Et forskerteam ledet av Michael Marmot ved University College London leverte i 2023 en gjennomgang ("rapid review") av sosiale helseforskjeller i Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, og anbefalte tiltak for å redusere disse forskjellene. Direktoratet har levert tre notater med forslag til hvordan rapporten kan følges opp i arbeidet med Nasjonal livskvalitetsstrategi, Nasjonal helse- og sykehusplan og Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet. En rapport om hvordan andre anbefalinger i gjennomgangen kan følges opp, vil bli ferdigstilt innen mai 2024.
Helsedirektoratet er et samordnet og effektivt direktorat
Resultatene fra omdømmeundersøkelsen, der vi målte holdninger og kjennskap til Helsedirektoratet og våre råd og anbefalinger, ga oss en positiv indikasjon på at vi opprettholder det gode omdømmet som ble etablert under pandemien. I en utfordrende global situasjon er det viktig at befolkningen har tillit til våre råd. Vi er klar over at det finnes krefter som ønsker å destabilisere det norske samfunnet, men gjennom åpenhet og tillit mellom myndighetsaktører og befolkningen, blir det vanskeligere for eksterne aktører å gjennomføre påvirkningsoperasjoner. Helsedirektoratet gir råd innenfor områder som kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusmidler.
Helsedirektoratets kompetansestrategi ble vedtatt i desember 2022, og den bygger videre på Utviklingsstrategien og HR-strategien for direktoratet. Kompetansestrategien har som mål å bidra til et samordnet og effektivt Helsedirektorat. Strategien beskriver den grunnleggende kompetansen som alle medarbeidere bør ha, samt noen sentrale fokusområder på virksomhetsnivå. I løpet av 2023 har vi implementert ulike tiltak for å styrke kompetansen, inkludert et nytt onboardingsprogram, interne kurs i prosjekt- og prosessledelse, samt en oppdatert plan for lederutvikling.
Helsedirektoratet er et innovativt og brukerorientert direktorat
Helsedirektoratet også i et år med omstilling jobbet systematisk med innovasjon og brukerorientering. Systematiske bruker- og pårørendemedvirkning er et strategisk utviklingsområde og er viktig i gjennomføring av våre oppdrag og faste oppgaver.
Helsedirektoratet har ledet et tverrsektorielt prosjekt for å hjelpe og veilede helse- og omsorgstjenesten med å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte. I år ble det leverte vi en sluttrapport. som dokumenterte at samarbeidet har gitt økt felles forståelse blant aktørene, at sektoren ønsker tverretatlig regelverksstøtte og at det er igangsatt arbeid med rammer for kvalitetssikring og standardisering.
Programmet DigiUng vant både "Bedre Stat" prisen og "Digitaliseringsprisen" i 2023 for sin nytenkende tilnærming til brukermedvirkning og tverrsektoriell digital samordning. Prosjektet Alvorlig sykt barn er en av de syv prioriterte livshendelsene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor. Prosjektet har i 2023 etablert flere brukerfora som deltar aktivt i utvikling av løsninger som skal føre til at offentlige tjenester oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem
Helsedirektoratet har i 2023 videreutviklet kommunikasjonsarbeidet for å styrke effekt helt ut og effektivisere arbeidet. Flere offentlige etater, inkludert Helsedirektoratet, har diskutert tilstedeværelsen på TikTok-plattformen. Etter grundige vurderinger har vi besluttet at det er viktig for oss å være til stede på en plattform der vi kan nå ut til en stor ung målgruppe. Vi vil bruke TikTok til målrettet annonsering av kampanjer. Som en del av dette, har vi revidert våre retningslinjer for håndtering av kommentarfelt i sosiale medier. Vi har også utviklet en testversjon av en KI-bot som genererer forslag til svar på utfordrende spørsmål i kommentarfeltet. Denne boten er ment å være et internt arbeidsverktøy i et pilotprosjekt der vi utforsker hvordan generativ kunstig intelligens kan brukes på en trygg måte for å effektivisere vårt arbeid.
Vi har styrket klarspråkarbeidet i arbeid med normerende prosjekter gjennom rutine for klarspråksamtaler og løpende oppfølging av forfattere. Alle som skal utarbeide eller revidere retningslinjer gjennomgår en innledende språksamling og får individuell oppfølging basert på behovene i retningslinjearbeidet. Alle tekster blir også gjennomgått språklig før de ferdigstilles. Vi har også gjennomført klarspråkstiltak i kommunikasjonen av retningslinjer og innholdet til avdeling for helserett.
Bjørn Guldvog
Helsedirektør