Kapittel 2Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Omtale av virksomhet og samfunnsoppdrag

Helsedirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og at flere får god og sikker behandling. Direktoratet skal også understøtte at pasienter og brukere møter en samordnet tjeneste.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

• Faglig rådgiver: Helsedirektoratet er fagorgan innen folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.
• Forvaltningsrollen: Helsedirektoratet har en rekke forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.
• Iverksetter av vedtatt politikk: Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk innen helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir.

Videre skal direktoratet tilrettelegge for økt samfunnssikkerhet og beredskap og har et særskilt ansvar for koordinering av nasjonal helseberedskap.

Helsedirektoratets målgrupper er mange og ulike. De viktigste er befolkningen (de som trenger informasjon om helse, rettigheter og helse- og omsorgstjenester) og de som jobber med helse og omsorg (f. eks: Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, Statsforvalter, kommuneledelse og ansatte i helse- og omsorgstjenesten).

Helsedirektoratet samarbeider også godt med andre sektorer som påvirker helse, for eksempel samferdselssektoren, utdanningssektoren og miljøsektoren. Samarbeid med andre statlige myndigheter som Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for sivilt beredskap, Mattilsynet og Legemiddelverket er viktig, slik at råd og tiltak vi foreslår er kunnskapsbasert og godt koordinert med andre aktører.

Omtale av organisasjonen

Helsedirektoratet ble i 2023 ledet av helsedirektør Bjørn Guldvog og de to assisterende direktørene Olav Valen Slåttebrekk og Espen Rostrup Nakstad. 

Helsedirektoratet er organisert i seks divisjoner med divisjonsdirektører som rapporterer til ledelsen, se Figur 2‑1 Helsedirektoratets organisasjonskart.

Ved utgangen av året besto Helsedirektoratet av 619 faste og 57 midlertidige ansatte, inkludert ett åremål. Fordelt på avtalte årsverk tilsvarer dette 605,9 faste årsverk og 47,55 midlertidige årsverk. I tillegg har Helsedirektoratet 12 timelønnede, 13 på pensjonistavlønning og fire lærlinger.  

Pasient- og brukerombudet (POBO) besto ved årsslutt av 64 faste og fire midlertidige ansatte. Fordelt på avtalte årsverk tilsvarer dette 62.9 faste årsverk og fire midlertidige årsverk. Pasient- og brukerombudet er selvstendig og uavhengig, men ordningen er administrativt knyttet til Helsedirektoratet og er en del av direktoratets juridiske organisasjon.  

Helsedirektoratet inklusiv POBO utgjør 744 ordinære faste og midlertidige ansatte fordelt på 720,35 avtalte årsverk og 645,2 utførte årsverk. 

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er en del av Helsedirektoratet, men defineres som en ytre etat, og vi henviser derfor til deres egen årsrapport om antall ansatte. 

Regjeringen besluttet i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 11. mai 2023 endringer i den sentrale helseforvaltningen. Bakgrunnen for justeringene i organiseringen er blant annet mål om mer effektiv ressursbruk samt, avklarte roller og ansvar mellom etatene. De vedtatte endringene med virkningstidspunkt fra og med 01.01.2024 har medført at oppgaver og personell har blitt flyttet mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) og Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket). I tillegg er Direktoratet for e-Helse og Helsedirektoratet slått sammen til et nytt Helsedirektorat. For Helsedirektoratet medførte dette en større omstillingsprosess bestående av fire delprosesser. Omstilling har derfor preget Helsedirektoratet i året som har gått.

Helsedirektoratet har som HMS-mål å være en trygg, åpen og involverende arbeidsplass preget av arbeidsglede, mestring og utvikling for medarbeidere og ledere. Målet er en rettesnor for hvordan vi samarbeider, organiserer arbeidet, og hvordan vi ønsker det skal være å jobbe i Helsedirektoratet. Vi ser at de viktigste forutsetningene for å nå målet er at ansatte opplever at de har riktig kompetanse, at de opplever å få benyttet kompetansen, og at arbeidsbelastningen ikke er for høy for enkeltansatte over tid. 

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har hatt økt møteaktivitet som følge av den pågående omstillingen. AMU gjennomførte i den forbindelse også en ekstra risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Oppmerksomheten ble rettet mot å sikre at vi har tilstrekkelig kompetanse til å løse direktoratets oppgaver underveis i omstillingsprosessen, og etter implementeringen av ny organisasjonsmodell fra 1. april 2024. 

Helsedirektoratet har i løpet av 2023 fått på plass et nytt onboardingsprogram. Hensikten med programmet er at nyansatte skal få god innsikt i direktoratet samt sikre at nyansatte har de ressursene de trenger for å lykkes i sin nye stilling og rolle i direktoratet. Programmet består av ulike informasjons- og kompetansetiltak som vi ser er nyttig for våre nye medarbeidere I tillegg har direktoratet et internt opplæringstilbud som blant annet inkluderer kurs i brukermedvirkning og ulike kurs innen prosjekt- og prosessarbeid. Det er også muligheter for å søke om støtte til etter- og videreutdanning fra et sentralt kompetansefond i direktoratet. 

Helsedirektoratet hadde som mål at sykefraværet ikke skulle overstige 4,2 prosent. Det totale sykefraværet (egenmeldt og legemeldt) endte på 5,2 %, som er noe over det totale sykefraværet i 2022 (4,95). Sykefraværet har ligget over måltallet i elleve av tolv måneder. Fra mai til oktober gikk fraværet ned, med unntak av juli måned, der vi hadde samme sykefravær som i starten og slutten av året. Både starten og slutten av 2023 var det en del fravær grunnet luftveissmitte.

Helsedirektoratet har avtale med Falck Helse om bedriftshelsetjenester (BHT) og de var en aktiv bidragsyter til virksomheten i 2023 sammen med vernetjenesten. Avdeling HR og organisasjon og BHT bidrar inn der det er hensiktsmessig for å forebygge sykefravær. Dette gjennom blant annet råd og veiledning, opplæring, deltakelse i dialogmøter og andre hensiktsmessige tiltak til ledere og ansatte knyttet til arbeidsmiljøet. Sammen med vernetjenesten og tillitsvalgte har vi fortsatt oppmerksomhet på arbeidstid og bruken av overtid. I 2023 ser vi at tallene er tilbake på et normalnivå som i årene før pandemien. 

Samarbeidet med de tillitsvalgte har vært godt og resulterte blant annet i ny tilpasningsavtale, lønnspolitikk og enighet i det lokale lønnsoppgjøret høsten 2023. Tillitsvalgte medvirket aktivt i omstillingsarbeidet, der de også hadde en avgjørende rolle. 

Helsedirektoratet er opptatt av å gjennomføre jevnlige medarbeiderundersøkelser og vernerunder, som både er et utgangspunkt for å utarbeide mål og tiltak på divisjons- og avdelingsnivå og å jobbe med spesifikke tiltak rettet mot hver seksjon/avdeling/divisjon. Dette er også en metode for å måle om vi oppfyller direktoratets overordnede mål. I samarbeid med Norsk Helsenett og representanter fra tre virksomheter underlagt HOD, har vi høsten 2023 gjennomført en anbudskonkurranse for å anskaffe et nytt verktøy til å gjennomføre medarbeiderundersøkelser og PULS-undersøkelser. Neste medarbeiderundersøkelse er planlagt gjennomført høsten 2024.

Redegjørelse om likestilling og ivaretakelse av aktivitetsplikt

Helsedirektoratet har en aktivitets- og redegjørelsesplikt både som arbeidsgiver og offentlig myndighet.

Kjønnsbalanse

Helsedirektoratet besto ved utgangen av 2023 av 676 ordinære faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen var 69 % kvinner, og 31 % menn. I ledende stillinger var kjønnsbalansen 51 % kvinner og 49 % menn. Pasient og brukerombudet hadde totalt 64 faste og fire midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen i POBO var på 84 % kvinner og 16 % menn. 

Kjønnsfordelingen i Helsedirektoratet inkl. POBO var 70 % kvinner og 30 % menn. Den prosentvise fordelingen mellom kvinner og menn i midlertidige stillinger er den samme som for faste stillinger, jf .Tabell 2‑1Kjønnsfordeling faste og midlertidige stillinger.

Helsedirektoratet har tatt ut oversikt over alle medarbeidere som har hatt hel eller delvis foreldrepermisjon i løpet av 2023: 

• Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for menn i 2023 er 10 uker. 
• Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for kvinner i 2023 er 18 uker.

Arbeid med likelønn

Gjennomsnittlig årslønn ved utgangen av året var kr 840 000. For kvinner utgjorde gjennomsnittslønnen kr. 826 000, og for menn kr. 870 000. Topplederlønningene er holdt utenfor beregningen av dette gjennomsnittet. Kjønnsfordeling og lønn på ulike stillingsnivåer/grupper er gjengitt i Tabell 2‑3 Lønnsoversikt Helsedirektoratet og Tabell 2‑4 Lønnsoversikt POBO.

Helsedirektoratets lønnspolitikk skal bidra til at alle medarbeidere har likeverdige muligheter for lønnsutvikling, og at lønnsdannelsen oppleves som rettferdig, saklig og forutsigbar. Den har også til hensikt å bidra til å utjevne utilsiktede lønnsmessige skjevheter, og lønnsmessig likestilling mellom kjønnene skal ha en særlig prioritet.

Det var viktig for de lokale partene å sørge for at alle ansatte skulle få en god lønnsutvikling gitt den spesielle rente- og prisutviklingen vi opplevde i løpet av 2023. I de lokale lønnsforhandlingene ble det for tariffområdet til LO/YS enighet mellom de lokale partene om et flatt kronetillegg. For tariffområdet Akademikerne/Unio som også inkluderte de uorganiserte ble det enighet om et generelt prosenttillegg. I årets lokale lønnsforhandlinger ble det ikke forhandlet om individuelle opprykk.

Ufrivillig deltid

I Helsedirektoratet er det 41 ansatte som jobber deltid. Av disse er 63 % kvinner og 37 % menn. I POBO er det tre som jobber deltid, og alle er kvinner. Deltidsbruken er knyttet til ansatte som har behov for redusert stilling pga. helse –og/eller velferdsmessige behov, studenter med bijobb/sommerjobb og pensjonister som jobber på pensjonistvilkår og vi har noen ansatte som har sin hovedstilling hos en annen arbeidsgiver. Helsedirektoratets vurdering er at ufrivillig deltid, uavhengig av kjønn, ikke er å anse som noen vesentlig utfordring hos oss. 

Inkludering

Helsedirektoratet anser inkludering og mangfold som en styrke. Medarbeidere i direktoratet skal representere hele Norges befolkning, og vi vil ha ansatte med forskjellig alder, kjønn og bakgrunn. Helsedirektoratet ønsker å knytte til seg ansatte med forskjellig alder, kjønn og bakgrunn. Helsedirektoratet har utviklet interne retningslinjer, veiledere og maler som benyttes i rekrutteringsprosessene våre og som skal bidra til økt mangfold og inkludering. I tillegg har vi en samarbeidsavtale med NAV St. Hanshaugen. Dette samarbeidet benyttes både i ordinær rekruttering og forløpende ved administrative ansettelser. 

I 2023 hadde Helsedirektoratet totalt 84 kunngjøringer for til sammen 113 stillinger. På bakgrunn av disse ble det foretatt 102 ansettelser. Det var totalt 3965 søkere til stillingene, hvorav 72 % kvinner og 28 % menn. Av disse var 461 søkere med ikke vestlig bakgrunn. Tilsvarende oppga 61 søkere at de hadde nedsatt funksjonsevne og 60 kandidater “hull i CV".

Aktivitet som myndighet med å fremme likestilling og hindre diskriminering

Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Vår visjon om "God helse – gode liv" gjelder alle.  Helsedirektoratet har siden 2014 jobbet målrettet med bruker- og pårørendemedvirkning.

Vi benytter det overordnede brukerrådet som en del av arbeidet for å identifisere hva som for disse gruppene er strategisk viktige saker og prosesser knyttet til direktoratets roller og samfunnsoppdrag. Som følge av bredden av direktoratets oppgaveportefølje er flere divisjoner og avdelinger engasjert i arbeid som er knyttet til å fremme likestilling og hindre diskriminering innen helsesektoren. Helsedirektoratet bidrar også med helsedata og statistikk innen dette området.  Medarbeidere og ledere fra Helsedirektoratet deltar årlig i Oslo Pride.

I Helsedirektoratet har vi i 2023 hatt søkelys på å øke bevisstheten og kunnskap om bruker- og pårørendemedvirkning. Dette er gjort gjennom å tilby interne kurs om hvordan bruker- og pårørendemedvirkning praktisk gjennomføres og viktige elementer som bør ivaretas for å bidra til å nå målet om systematisk bruker- og pårørendemedvirkning i direktoratets arbeid. 

Det foregår et godt samarbeid på tvers av fagområdene i direktoratet. og vi vil i løpet av 2024 se på nytten av å koordinere dette ytterligere samt utarbeide en "likestillingspolicy" for det nye Helsedirektoratet og utvikle inkluderings- og mangfolds satsningen ytterligere.

Helsedirektoratets brukerråd

Helsedirektoratet har to brukerråd, Brukerrådet og BrukerRoP, som gir oss et bruker- og pårørendeperspektiv på overordnet, strategisk nivå.

Brukerrådet er et rådgivende organ for Helsedirektoratets ledelse, og en drøftingsarena for strategisk viktige saker og prosesser knyttet til direktoratets roller og samfunnsoppdrag. Et nytt Brukerråd ble oppnevnt for 3 år og Sissel Karin Haavaag, generalsekretær i Norges epilepsiforbund, ble valgt som leder. Brukerrådet har hatt en workshop med direktoratets ledelse for å drøfte saksområder og temaer hvor det er viktig med et overordnet, strategisk bruker- og pårørendeperspektiv. Det har vært 4 ordinære møter med i alt 18 saker i 2023, og det har vært et ad hoc digitalt møte om Pasientsikkerhetsdagen. Sekretariatet er forankret i Senter for brukermedvirkning i divisjon folkehelse og forebygging.

BrukerRoP er direktoratets brukerråd på rus- og psykisk helsefeltet. BrukerRoP behandler saker på overordnet og strategisk nivå, og oppnevner også bruker- og pårørenderepresentanter til å jobbe i arbeidsgrupper og prosjektgrupper i direktoratet. Et nytt BrukerRoP ble oppnevnt for 3 år, og ble i 2023 ledet av Haakon Steen fra organisasjonen Mental Helse. I 2023 hadde BrukerRoP 7 møter med i alt 14 saker og har deltatt med representanter inn i mange oppdrag. BrukerRoP er kontinuerlig involvert i arbeidet med opptrappingsplanen psykisk helse og forebygging og behandlingsreform på rusfeltet 

Internasjonalt arbeid

Internasjonalt arbeid utføres i tråd med tildelingsbrevet fra HOD. Dette innebærer at Helsedirektoratet skal levere faglig underlag i viktige internasjonale prosesser, på globalt, europeisk og nordisk nivå. 

Globalt bidrar Helsedirektoratet med innspill til arbeidet ledet av Verdens helseorganisasjon (WHO), og deltar i ulike initiativer og nettverk. I 2023 var Helsedirektoratet del av den norske delegasjonen til WHOs styremøte i januar, Verdens helseforsamling i mai og møte i Regionalkomiteen (WHO Euro) i oktober. Helsedirektoratet deltar også i forhandlingene rundt endringer i IHR (International Health Regulations) og arbeidet med ny pandemitraktat. På folkehelseområdet deltar direktoratet i en rekke nettverk og var del av den norske delegasjonen i Codex Committee on Nutrition and Foods for Special Dietary Uses (CCNFSDU). Senteret for et aldersvennlig Norge, som er del av Helsedirektoratet, ble i 2023 offisiell samarbeidspartner i WHOs nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn og har deltatt på flere aktiviteter i den forbindelse. Direktoratet deltok også ved klimatoppmøtet i Dubai (COP28) og bidro der med en case study om arbeid i den norske spesialisthelsetjenesten. Direktoratet har i tillegg flere internasjonale leveranser av helseregisterdata til WHO, OECD, NOMESCO, Eurostat mfl. via SSB, som har rollen som Norges kontaktpunkt mot internasjonale aktører. 

Helsedirektoratet representerer Norge i rollene som Chief Medical Officer (CMO), Chief Nursing Officer (CNO), Chief Midwifery Officer (CMiO) og Chief Dental Officer (CDO). I løpet av 2023 har det vært gjennomført flere aktiviteter tilknyttet disse rollene, som er nærmere beskrevet under mål 10, se del 3. 

Helsedirektoratet har det operative ansvaret for norsk deltakelse i EUs fjerde helseprogram, EU4Health. Helsedirektoratet fungerer som faglig sekretariat for HODs styringsgruppe for EU4Health, og avgir blant annet anbefalinger på norsk deltakelse i myndighetssamarbeid på helse. I 2023 saksbehandlet Helsedirektoratet 12 nye myndighetssamarbeid innen EUs satsinger på helseberedskap, folkehelse og forebygging, helsesystem og personell, digitalisering, og kreft. Til sammen deltar Helsedirektoratet ved inngangen til 2024 i 20 myndighetssamarbeid, mens totalen for Norge er 34 samarbeider. Dette inkluderer myndighetssamarbeidet Joint Action Prevent NCD, som Helsedirektoratet er koordinator for. 

I 2023 etablerte Helsedirektoratet to rådgivende møteplasser for EU4Health. Ett topplederforum, bestående av direktørene i den sentrale helseforvaltningen, og en tverrsektoriell samordningsarena for helse (TSA) på tvers av EUs sektorprogrammer. Her deltok Forskningsrådet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Digitaliseringsdirektoratet og KS. 

I 2023 prøvde Helsedirektoratet ut en såkornsordning for pasient- og brukerorganisasjoner, hvor formålet var å gi økonomisk- og prosessuell støtte til organisasjoner som ønsket å søke på åpne utlysninger innen EU4Health. Kreftforeningen og Ung Kreft var med i utprøvingen. Det ble også gjort et kartleggingsarbeid for anbudskonkurranser, hvor formålet var å skape et kunnskapsgrunnlag for eventuelle senere mobiliseringstiltak. Videre ble det utviklet en nasjonal porteføljeoversikt, en webbasert prosjektbank over norsk deltakelse i EU4Health, og et introduksjonskurs for nye deltakere i myndighetssamarbeid. Helsedirektoratet deltar også i en rekke ekspertgrupper på EU-nivå, relatert til EU4Health.

I EØS-midlenes programperiode 2014–2021 (implementering til 2024), er Helsedirektoratet donorprogrampartner i Estland, Slovakia, Polen og Romania. Helsedirektoratet har i 2023 blant annet vært med-organisator av arrangementet "EØS-midlene, hva er gevinsten på norsk side" på Arendalsuka. Helsedirektoratet støttet også planleggingen og gjennomføringen av møte i EØS-midlenes nettverk for barne- og ungdomshelse i Romania om forebyggende tiltak for barn og unge. Vi ga også innspill til arbeidet med neste planperiode for EØS-midlene sammen med FHI.

Helsesamarbeidet i Nordområdene er sterkt påvirket av krigen i Ukraina. Russland trakk seg formelt fra Barentssamarbeidet i 2023. Samtidig er det et klart ønske fra landene i regionen om å styrke samarbeidet i både Barents og i Nordlige dimensjon. Spesielt er interessen stor fra finsk og svensk side. Det er økt aktivitet i de ulike arbeidsgruppene som møtes jevnlig.

Internasjonalt beredskapssamarbeid gjennom NATO, WHO, EUs DG ECHO og SANTE er omtalt under mål 9 (3), sammen med det nordiske.

Oppfølging av bærekraftsmål

FNs Bærekraftsmål Figur 2‑2 FNs 17 mål mot bærekraftig utvikling 2030 er et forsøk på å samle verden om et sett av felles mål for en bærekraftig utvikling. En bærekraftig samfunnsutvikling er en utvikling som kan vedvare over tid uten å forringe nåværende eller kommende generasjoners muligheter. Bærekraft inkluderer både økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. På samme måte som man må ta hensyn til flere generasjoner og samfunnsgrupper, må man planlegge på tvers av sektorer og ta hensyn til både økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter.

I 2022 fikk Helsedirektoratet et oppdrag for bl.a. å følge opp handlingsplanen for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030, samt bidra i arbeidet med indikatorutvikling under ledelse av SSB. Arbeidet skulle ses i sammenheng med Helsedirektoratets arbeid med klima- og helsefeltet og det nasjonale systematiske folkehelsearbeidet. Som ledd i oppfølgingen av COP26 helseprogram fikk vi også i oppdrag å kartlegge klimagassutslipp i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet med indikatorutvikling for Mål 3 – God helse- og livskvalitet ble i samarbeid med FHI sluttført i 2022/begynnelsen av 2023. Forslag til et stort antall indikatorer er levert SSB og noen av disse er publisert[1].

Nedenfor følger en oversikt over Helsedirektoratets oppfølging av FNs bærekraftsmål. Først en oversikt over arbeid med bærekraftsmål 3 – God helse og livskvalitet, inkludert et situasjonsbilde - så en oversikt over det øvrige arbeidet knyttet til de mest relevante bærekraftsmålene.

FNs bærekraftsmål 3 - God helse og livskvalitet

God helse i befolkningen er en forutsetning både for et bærekraftig helsevesen og et bærekraftig samfunn. Å forebygge sykdom er derfor helt nødvendig. Befolkningens helse er avhengig av mange faktorer som ligger utenfor helsetjenesten. Både oppvekst og utdanning, men også nærmiljø, arbeid og inntekt påvirker befolkningens levevaner og helse. I de siste årene har både de økonomiske og de sosiale helseforskjellene økt.

FNs bærekraftsmål 3 er fulgt opp på nasjonalt nivå siden 2015. Oppfølgingen har konsentrert seg rundt delmål 3.3 smittsomme sykdommer, 3.4 ikke-smittsomme sykdommer, 3.5 alkohol, narkotika og avhengighet og 3.9 forurensning av jord, luft og vann. Psykisk helse er lagt til som den femte sykdomsgruppen i NCD-agendaen.

Delmål 3.3: Bekjempe smittsomme sykdommer: Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer. 

Tall for HIV-infeksjoner i Norge, viser en generell nedgang det siste tiåret, men Hiv-situasjonen er nå preget av et stort antall hiv-positive flyktninger/innvandrere som kommer til Norge. Det ble i 2022 meldt 245 hivtilfeller mot 102 i 2021. 78 prosent var smittet før ankomst Norge.[2]   

I tråd med FNs globale bærekraftsmål og WHOs globale helsestrategi har Norge også som mål å eliminere hepatitt B og C som folkehelseproblem. Helsedirektoratet og FHI kom med en felles statusrapport i 2023 der vi anbefalte å forlenge hepatittstrategien fra 2016 frem til 2030, i overenstemmelse med WHOs strategiperiode.

WHO sin utvidede Stop TB Strategi fra 2006 er implementert i Norge, og arbeidet er fortsatt innrettet for å bidra til bekjempelse av tuberkulose på verdensbasis. FHIs Årsrapport for 2022 viser likevel en beskjeden økning i antall meldt tilfeller til MSIS, fra 155 til 174 tilfeller[3]. De aller fleste som får påvist tuberkulose i Norge, kommer fra land med høy forekomst av sykdommen.

Norge håndterer covid-19 i tråd med WHO sine anbefalinger, og håndteringen er implementert i helsetjenesten.

I Norge var målet å redusere antibiotikabruken med 30 prosent fra 2012 til 2020. Den totale antibiotikabruken er gått ned med 25 prosent mellom 2012 og 2022 målt i definerte døgndoser[4]. Sykdomsbyrden av antibiotikaresistens er fremdeles lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Dette skyldes innsats over mange år.

Delmål 3.4: Redusere dødeligheten fra ikke-smittsomme sykdommer og fremme mental helse: Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet.

Helsedirektoratet deltar i den nasjonale indikatorgruppen på NCD-området. Arbeidet ledes av FHI.  Figur 2‑3 Ikke-smittsomme sykdommer viser de ni delmålene under mål 3.4 og status på målene som viser at Norge har god utvikling på seks av områdene.

Norge hatt 15 prosent reduksjon i for tidlige dødsfall av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom og diabetes fra 2015 til 2022 i aldersgruppen mellom 30 og 69 år. Nedgangen er i hovedsak knyttet til færre dødsfall av hjerte- og karlidelser og kreft. For diabetes type 2 og fedme går imidlertid utviklingen feil vei, og andelen voksne personer med fedme er nå 20-25 prosent. Andel av befolkningen som er fysisk inaktive har gått noe ned, men 80 prosent av den voksne befolkningen er fortsatt stillesittende mer enn 8 timer hver dag. Potensialet for å øke tiden brukt til fysisk aktivitet er derfor stort.

Mental helse og livskvalitet

Under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet deltar Helsedirektoratet i arbeidet med en Nasjonal livskvalitetsstrategi. Livskvalitetsundersøkelsen for 2023 viser at 26 prosent av befolkningen rapporterer om lav livstilfredshet, mens 23 prosent rapporterer om høy livstilfredshet. Det er stor ulikhet i subjektiv livstilfredshet avhengig av inntekt. Les mer under omtale av Årets resultater og aktiviteter. 

Delmål 3.5: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol

Tall fra Dødsårsaksregisterets viser at det i 2022 var 321 narkotikautløste dødsfall. Dette er 74 flere dødsfall enn i 2021, men 10 færre dødsfall enn i 2020[5]. Det nasjonale overdoseprosjektet, som del av den nasjonale overdosestrategien for 2019-2023, har hatt som mål å styrke forebygging og behandling på rusfeltet.

Helsedirektoratet har også videreført det alkohol- og rusmiddelforebyggende arbeidet bl.a. gjennom cannabiskampanjen Weedensenteret, levevanekampanjen LEV og innspill til den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet.

Delmål 3.9: Redusere dødsfall og sykdom som skyldes forurensing: Innen 2030 redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller pga. farlige kjemikalier og forurensing i luft, vann og jord vesentlig.

Overvåkning viser at luftforurensning i Norge har gått ned de siste 10-20 årene. For 2019 ble det beregnet at mellom ca. 170 og 800 dødsfall i Norge og a tap av inntil 15 000 DALY kan tilskrives luftforurensning. Dette tilsvarer omtrent 5 prosent av den totale sykdomsbyrden i Norge.

I Norge har vi generelt sett svært godt og trygt drikkevann. Likevel forekommer det av og til sykdomsutbrudd og spredte sykdomstilfeller hvert år forårsaket av smittestoffer i drikkevannet, bl.a. pga. gammelt ledningsnett. Helsedirektoratets arbeid på området i 2023 har spesielt vært knyttet til barn- og unges oppvekstmiljø.

Oppfølging av øvrige bærekraftsmål

Bærekraftsmål 3 om god helse- og livskvalitet overlapper med mange av de andre bærekraftsmålene.  Helsedirektoratet omtaler noen arbeidsområder spesielt som knytter bærekraftsmål 3 sammen med andre bærekraftsmål og der vi også relaterer arbeidet vi gjør til FNs bærekraftsmål.

Forebygge sosial ulikhet i helse

Mål: 3, 10, 8, 4, 11

Fordelingshensynet inngår i store deler av direktoratets arbeid. Se nærmere omtale under Årets resultater og aktiviteter.

Kosthold

Mål: 3, 2, 12, 13, 14, 15

Helsedirektoratet koordinerer oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2023 på tvers av flere direktorater. Handlingsplanen er et bidrag til å følge opp FNs bærekraftmål 2 og 3 og WHOs globale mål på ernæringsområdet samt WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Se nærmere omtale under Årets resultater og aktiviteter

Aktivitetsvennlige og aldersvennlig nærmiljøutvikling

Mål 3, 10, 11, 13 og 17

Helsedirektoratet følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet[6] og jobber med aktive eldre og aldersvennlig samfunnsutvikling. Kunnskapsutvikling og indikatorarbeid er med på å gi oss mer kunnskap om utviklingen på disse områdene, mens kunnskapsspredning kan bidra til mer helhetlig planlegging og tiltak i kommunene for mer aldersvennlige og gå- og aktivitetsvennlige lokalsamfunn og nærmiljøer. Her har Senteret for et aldersvennlig Norge en viktig pådriverrolle mot kommunale nettverk og også mot befolkingen og sivilsamfunnet.  Dette har betydning for hele befolkningens helse og livskvalitet og bidrar til mer bærekraftige byer og lokalsamfunn. Samarbeid på tvers av ulike sektorer, klimatilpasning og sosial ulikhet er også viktige perspektiver i dette arbeidet. Les mer under omtale av Årets resultater og aktiviteter.  

Oppfølging av COP-26 - Klima- miljø og helsearbeid

Mål 3, 13, 6 og 9

Klima- og miljøkrisen fører til økte kostnader til både forebygging og reparasjon av naturødeleggelser og infrastruktur, økt migrasjon, nye sykdommer og kanskje flere personskader forårsaket av klimaendringer. Her henger bærekraftsmålene 3 og 13 også sammen med flere andre bærekraftsmål som mål 6 og mål 9.

Nøkkeltall om virksomheten

Fellesføringer

Lærlinger og studenter i praksis

Helsedirektoratet hadde pr 31.12.23 lærlinger i følgende kategorier:

• En lærling innen service og administrasjon med avtale for perioden høsten 2022-våren 2024 
• En lærling innen IKT drift med avtale for perioden høsten 2022-våren 2024
• En lærling innen innholdsproduksjon med avtale for perioden høsten 2022-våren 2024
• En lærling innen innholdsproduksjon med avtale høsten 2023-våren 2025
• To lærlinger avla godkjent fagprøve i 1. halvår 2023 innen mediegrafikk. En av lærlingene i mediegrafikk gikk også inn i et fagrelevant vikariat etter avlagt fagprøve som varte ut 2023. 

Helsedirektoratet vurderer å utvide lærlingeordningen med flere lærlinger særskilt til fagområdene service og administrasjon fra høsten 2024, med mulighet for nye lærlinger også fra 2025. I tillegg vil to nye lærlinger bli tilbudt lærlingeplass innen innholdsproduksjon fra høsten 2024, noe som innebærer en økning med én fra 2023.

Helsedirektoratet er generelt positive til å ta imot studenter som ønsker praksis gitt at vi har relevante oppgaver å tilby og kapasitet til opplæring, veiledning og oppfølging.  I løpet av 2023 har flere studenter fra ulike utdanningsinstitusjoner og fagområder hatt praksis i Helsedirektoratet. 

Desentralisert arbeid

Helsedirektoratet har kontor i Oslo, Trondheim og Ålesund og i all hovedsak er våre ansatte tilknyttet disse kontorstedene. Et mindre antall medarbeidere har som en midlertidig og personlig ordning fjernarbeidsplass i andre norske kommuner utenom disse kontorstedene. Ansatte i Pasient- og brukerombudet, som er administrativt underlagt Helsedirektoratet, er lokalisert på 14 ulike kontorsteder på tvers av landet. På basis av en spørreundersøkelse blant ansatte, og som resultat av samarbeid med de tillitsvalgte, ble det utarbeidet en ny retningslinje for fjernarbeid og tilstedeværelse med virkning fra 1. juli 2023. Det ble det gjort en mindre revidering av retningslinjer for fjernarbeid og tilstedeværelse i Helsedirektoratet gjeldende fra 1. januar 2024. 

Retningslinjen tar utgangspunkt i at Helsedirektoratet til enhver tid skal levere på samfunnsoppdraget vårt og vi skal oppleves som enkelt, samordnet og effektivt. Faglig styrke, åpenhet og samarbeid skal prege arbeidet vårt. I tillegg skal direktoratet være en attraktiv arbeidsplass med et godt og trygt arbeidsmiljø. Av denne grunn er vil våre kontorer være vår primærarbeidsplass, men det legges til rette for fjernarbeid. Som følge av omstillingsprosessen og iverksetting av ny organisering vil Helsedirektoratet ha behov for å utvikle en felles organisasjonskultur. Vi ser at tilstedeværelse på kontoret bidrar positivt til etablering av nye relasjoner, samarbeid og samhandling på tvers og felles identitet.

Bruk av konsulenter

Regnskapsførte utgifter for konsulenttjenester til kommunikasjonsrådgivning utgjorde i 2023. 6,7 mill. kroner, en nedgang på 3 mill. kroner fra 2022. Tabell 2‑6 Kjøp av konsulenttjenester viser regnskapsførte utgifter i fire kategorier i 2023. Direktoratet benytter kommunikasjonsrådgivingstjenester til informasjons- og holdningskampanjer, der konsulentene samarbeider med ansatte i direktoratet.