Status og utvikling på målområdet
Folkehelsearbeidet på nasjonalt nivå i Norge bygger på en systematisk fireårssyklus der et kunnskapsgrunnlag bestående av bl.a. FHIs folkehelserapport og Helsedirektoratets Sektorrapport danner grunnlaget for Direktoratets innspill til ny folkehelsemelding, som igjen legger deler av grunnlaget for regjeringens folkehelsemeldinger. Regjeringen la frem Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseforskjellar (St.Meld. 15 (2022-2023)) våren 2023. Meldingen vil bli førende for direktoratets arbeid på folkehelseområdet de neste fire årene. Flere oppdrag ble gitt direktoratet som følge av meldingen allerede i 2023. Disse oppdragene er viktige for oppnåelse av målet i tildelingsbrevet.
Det tversektorielle folkehelsearbeidet styrkes i 2023, bl.a. gjennom et videreutviklet samarbeid mellom Helse- og omsorgstjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen, og en oppfølging av Folkehelsemeldingas (Meld. St. 15, 2022-2023) mål om økt arbeidsdeltakelse, bedre helse og livskvalitet for personer med helseplager som står i fare for å falle ut av arbeid. I tillegg viser Folkehelsemeldinga (Meld.St. 15, 2022-2023) til at helse- og omsorgstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukerne sine behov for samtidige tjenester.
Som følge av omorganiseringen i den sentrale helseforvaltningen, vil Helsedirektoratets rolle og ansvar etter folkehelseloven bli styrket fra 2024. Direktoratet har fått tilført ressurser og oppgaver fra FHI på dette området. Det gir anledning til å jobbe mer helhetlig og målrettet med styrket veiledning om det systematiske folkehelsearbeidet til kommunene fremover.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til systematisk folkehelsearbeid lokalt
Helsedirektoratet gir veiledning til kommuner direkte, gjennom samarbeid med KS, i samarbeid med andre direktorater, i samarbeid med regionale kompetansesentre, gjennom statsforvalter og fylkeskommuner. Veivisere, webinar og veiledning ligger tilgjengelig på direktoratets nettsider. Helsedirektoratet har i samarbeid med FHI etablert et sett med styringsindikatorer som skal vise i hvilken grad kommunene har etablert et systematisk folkehelsearbeid. Siden 2021 har det blitt gjennomført en årlig spørreundersøkelse om det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene. Årets undersøkelse hadde en svarprosent på hele 90 prosent. Nøkkeltallene under er i stor grad hentet fra denne undersøkelsen.
Nøkkeltall 1: Andel kommuner som har etablert et systematisk folkehelsearbeid i henhold til folkehelseloven
80 prosent av kommunene har utarbeidet oversiktsdokument over helsetilstanden i kommunen og faktorer som har påvirket tilstanden siden 2019. I 2014 hadde 60 prosent av kommunene ikke utarbeidet en helseoversikt, i 2023 var det kun 7,5 prosent som oppga at de ikke hadde utarbeidet oversiktsdokumentet. 52 prosent av kommunene oppgir at identifiserte hovedutfordringer på folkehelseområdet har påvirket hvilke planer kommunen skal prioritere eller utarbeide med i inneværende kommunestyreperiode. Tallet har gått ned fra tidligere år, og kan skyldes at det var valgår i 2023 og derfor ikke har vært like aktuelt dette året. 50 prosent av kommunene har gjennomgått og vurdert sitt arbeid med folkehelse i 4-årsperioden. Ettersom evalueringen av folkehelsearbeidet kan være en forberedelse til ny fireårsperiode med systematisk folkehelsearbeid, kunne en tenke seg at enda flere kommuner hadde gjort en slik evaluering i 2023.
Nøkkeltall 2: Andel kommuner som iverksetter tiltak rettet mot psykososiale påvirkningsfaktorer på helse
I underkant av 70 prosent i kommunene oppgir psykisk helse og livskvalitet som en av de største utfordringene for folkehelsen i sin kommune i 2023. I overkant av 70 prosent av kommunene oppgir at de har prioritert å sette i verk tiltak på området psykisk helse og livskvalitet som følge av at dette er blant deres største folkehelseutfordringer. Det er tilsynelatende samsvar mellom kommunenes oppgitte utfordringer og iverksatte tiltak på området.
Nøkkeltall 3: Andel kommuner som iverksetter tiltak innenfor program for folkehelsearbeid i kommunene
55 prosent av landets kommuner har iverksatt tiltak innenfor programmet. Programmet skal stimulere til innovativ tiltaksutvikling i kommuner, uten at det er satt måltall for antall.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
I 2023 har Helsedirektoratet gitt veiledning til statsforvalterembeter, fylkeskommuner og kommuner i systematisk folkehelsearbeid etter folkehelseloven, med særlig fokus på oversiktsarbeidet. Dette skyldes at folkehelseloven legger opp til at oversiktsdokumentet skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget til ny planstrategi. Planstrategien skal legges frem ett år etter nytt kommunestyre er konstituert. Det har vært arrangert en samling om folkehelsearbeid for representanter fra statsforvalterembeter og fylkeskommuner hos Helsedirektoratet. Helsedirektoratet holdt i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet en innspillskonferanse til revisjon av folkehelseloven ifm. folkehelsekonferansen i Tromsø.
Arbeidet med program for folkehelsearbeid i kommunene er videreført. I tillegg til tiltaksutvikling, støtte og veiledning til fylkeskommuner og kommuner er 2023 blitt brukt til å planlegge for siste fase av programmet fram mot 2026. Det ble arrangert en erfaringskonferanse, åpen for alle landets kommuner og relevante aktører. Samarbeidet med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Utdanningsdirektoratet ble videreført og forsterket gjennom blant annet felles arrangement.
På nasjonalt nivå er det opprettet flere tverrsektorielle strukturer som Helsedirektoratet tar del i, blant annet kjernegruppen for utsatte barn og unge-samarbeidet, som er viktige for samordning mellom sektorer.
Helsedirektoratet og Arbeids og velferdsdirektoratet har i samarbeid med RHFene vurdert og avdekket et behov for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Arbeidet med felles nasjonale faglige anbefalinger for arbeid og helse er også i god prosess i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Nasjonalt fagråd for arbeid og helse er direktoratets ekspertgruppe på fagfeltet arbeid og helse, og er vurdert som et viktig virkemiddel for å bistå direktoratene i å utvikle arbeid og helseområdet som et fagfelt. Direktoratet har også et pågående samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet om arbeid og helse.
Helsedirektoratet deltar for øvrig i Luftsamarbeidet, et samarbeid med Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Meteorologisk institutt og Folkehelseinstituttet, og i et samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om UV-stråling, radon og annen stråling.
Måloppnåelse
Det tverrsektorielle folkehelsearbeidet på regionalt og lokalt nivå ivaretas først og fremst gjennom den systematikken som folkehelseloven legger opp til. Det kunnskapsbaserte og tverrsektorielle folkehelsearbeidet understøttes fra nasjonale myndigheter gjennom en pakke av tiltak, og det er vanskelig å knytte enkeltelementer i denne pakken til konkrete effekter. På nasjonalt nivå er det også vanskelig å finne gode utfallsmål for det systematiske folkehelsearbeidet. Tall fra kommunene viser imidlertid at en stor andel av norske kommuner faktisk har etablert et systematisk folkehelsearbeid etter folkehelseloven i løpet av de elleve årene siden den trådte i kraft, og det er rimelig å knytte denne framgangen til loven i seg selv, og til ulike tiltak som direkte understøtter implementeringen av den. Folkehelsemeldingen lanserte blant annet en oppdatert modell for det nasjonale systematiske folkehelsearbeidet. Det blir viktig å definere metodikken i dette nærmere fremover, da et effektivt og velstrukturert folkehelsearbeid på nasjonalt nivå med tydelige mål og indikatorer er viktige betingelser for å legge til rette for et godt folkehelsearbeid på lokalt nivå.