Status og utvikling på målområdet
Vi vet at mesteparten av sykdomsbyrden i Norge er ikke-smittsomme sykdommer som i stor grad kan forebygges. Helsepersonellkommisjonen beskriver en framtid med færre ansatte per pasient, hvor riktig oppgavedeling i lys av denne utviklingen starter med folkehelsearbeid, forebygging, tidlig innsats, helsefremmende arbeid og styrking av befolkningens helsekompetanse. For å hindre en kraftig kostnadsvekst i helsetjenesten og styrke livskvaliteten blant folk flest kreves det en tydelig kursendring med mer forebygging og bedre levekår for flere.
I FHIs oppdatering av status på måloppnåelse for strategi for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) frem mot 2025–2030 viser at andelen voksne som dør tidlig (her definert som død i alder 30–69 år) av ikke-smittsomme sykdommer har gått ned i perioden 2010-2022 (fra 257 til 180 dødsfall per 100 000 innbyggere). Norge har positiv utvikling på seks av ni mål (dødsfall før 70 år, alkoholbruk, tobakksbruk, høyt blodtrykk, hjerte-/karsykdom og tilgang til behandling). Vi har ikke greid å snu utviklingen på tre av dem (stanse økningen i fedme og diabetes, samt nedgang i fysisk inaktivitet og saltinntak)
Styringsindikatorer
Nøkkeltall 1: Andel av befolkningen som har tillit til nasjonale råd om levevaner
Tilliten til Helsedirektoratets kostråd, jf. Figur 3‑1Tillit til kostråd, har holdt seg stabilt høy på rundt 70 prosent siden 2020. Siden 2013 har andelen som oppgir å ha ganske stor eller svært stor tillit til kostrådene økt fra 60 til 72 prosent i 2023. Andelen som oppgir å ha ganske eller svært liten tillit til kostrådene har gått ned fra 18 til 15 prosent i samme periode. Tilliten til kostrådene øker med utdanningsnivå.
Kjennskapen til Nøkkelhullet blant forbrukere er stabilt høy. Andelen som svarer at de kjenner til merket har holdt seg mellom 96 og 98 prosent i perioden 2012–2022. I 2023 er andelen 95 prosent. Det er ikke forskjell i kjennskap til Nøkkelhullet etter alder og utdanningsnivå. Tilliten til Nøkkelhullet er god. I 2023 er denne andelen 57 prosent. Tilliten til Nøkkelhullet øker med utdanningsnivå.
Også tilliten til direktoratets informasjon om alkohol holder seg stabilt høy i befolkningen, ifølge en årlig befolkningsundersøkelse Opinion gjennomfører i november/desember hvert år på oppdrag fra Helsedirektoratet, se Figur 3‑2 Tillit til alkoholinformasjon.
For andre levevaneområder finnes det ikke tall for tillit til myndighetenes råd.
Nøkkeltall 2: Utvikling i befolkningens aktivitetsnivå og tid i ro
Nye tall av objektivt målt fysisk aktivitet blant voksne og eldre i 2023 viser at ca. 3 av 4 av voksne tilfredsstiller rådet om minimum 150 minutter med litt anstrengende fysisk aktivitet eller 75 minutter med anstrengende fysisk aktivitet i uken. Denne andelen er høyere enn tidligere rapportert. Dette forklares av at rådet endres seg i 2022. Subanalyser av Kan3-undersøkelsene[10] viser at 47 prosent av de voksne oppfyller rådene om minst 150 minutters litt anstrengende fysisk aktivitet eller tilsvarende hver uke. Dette tallet kommer av at 80 prosent av de voksne sitter mer enn 8 timer per dag og denne gruppen bør kompensere med ekstra fysisk aktivitet (over 300 minutter ukentlig litt anstrengende fysisk aktivitet) for å oppnå tilsvarende helsegevinst.
Dersom man sammenligner Kan3 data med Kan2 (2014–15), har litt anstrengende fysisk aktivitet økt med 4,5 og 2 minutter per dag for menn og kvinner i løpet av en seksårsperiode.
Voksne bruker i gjennomsnittlig 60 prosent av våken tid, eller over 9 timer per dag stillesittende. Kvinner bruker nå litt mer tid stillesittende enn for seks år siden.
Det er et betydelig potensial for å øke tid brukt til fysisk aktivitet i den norske befolkningen gjennom hele livsløpet og særlig blant de eldste.
Nøkkeltall 3: Utvikling i bruk av tobakks- og nikotinprodukter i befolkningen
Rundt 7 prosent av befolkningen (16-74 år) røykte daglig i 2023, mot 8 prosent året før. Blant unge 16-24 år røyker rundt 3 prosent. 16 prosent i den voksne befolkningen bruker snus daglig, mot 15 året før. Blant 16-24 år snuser rundt 20 prosent – stabilt gjennom den siste tiårsperioden. Det er flest som snuser daglig blant dem under 45 år, motsatt av mønsteret man ser for røyking.
De med kort utdanning både røyker og snuser mest. Den sosiale forskjellen har lenge vært stor i røyking. Mens det tidligere ikke var noen sosiale forskjeller i snusbruk, har det også der blitt stadig større ulikhet. Dette viser tall fra SSB.
Ungdataundersøkelsen viser at blant ungdomsskoleelever er andelen som snuser daglig eller av og til, mer enn halvert fra 2010 til 2022. Blant gutter er det en nedgang fra henholdsvis 15 til seks prosent og blant jenter fra åtte til fire prosent. Andelen ungdomsskoleelever som røyker sigaretter daglig er to prosent blant guttene og under en prosent blant jentene i 2022. Andelen som røyker av og til, har også gått noe ned i det samme tidsrommet.
Fra 2021 og 2022 viser de nasjonale Ungdata-tallene at én prosent blant elever på ungdomstrinnet og videregående vapet daglig, fire prosent av og til. Oslo-undersøkelsen i ungdata fra 2023 viser at andelen som brukte e-sigaretter av og til økte fra to til 14 prosent.
Nøkkeltall 4: Bruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen
Rapporteringen baserer seg bl.a. på de nyeste tallene fra FHI[11] som viser bl.a. at nordmenn i alderen 16–79 år i gjennomsnitt drikker ca. 7 liter ren alkohol per år. Vi ser bl.a. at eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
FHI oppgir at åtte av ti har drukket alkohol siste år, og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012–2023.
Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner. Høyt utdanningsnivå og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens, men lavere omfang av risikofylt drikking.
Når det gjelder ungdoms alkoholbruk (8.klasse til vg3) viser siste tall fra NOVA[12] at utviklingen det siste tiåret har vært stabil. Svært få begynner på 8. trinn, men på 10. trinn har ca. én av fire vært beruset. Blant elevene på vg1 er andelen dobbelt så høy, og tallene øker utover på videregående.
Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av siste 12 måneder[13]. Dette er helt i tråd med funn i Helsedirektoratets befolkningsundersøkelse 2021, foretatt av Opinion. I samme undersøkelse 2018 svarte 19 prosent at de hadde brukt cannabis noen gang.
Nylig cannabisbruk – siste år eller siste måned – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, men økningen i cannabisbruk blant de yngste har likevel avtatt de to siste årene. (Samsvarer med Hdir befolkningsundersøkelse 2021.) Flere menn enn kvinner bruker cannabis.
De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis. Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene. Bruken av kokain blant unge voksne har økt noe de siste årene.
Nøkkeltall 5: Utvikling i norsk kosthold, «mer av»-gruppene
I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) er det satt kvantitative mål for endringer i kostholdet innen 2023. Matforsyningstallene for 2022 Utviklingen i norsk kosthold 2023 tyder på at vi ikke når målene om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. For noen matvaregrupper går utviklingen i feil retning.
Over tid har engrosforbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men ikke de senere årene. Forbruket av grønnsaker er lite endret siden 2015, mens forbruket av frukt og bær har gått ned med 10 prosent i samme tidsrom. Forbruket av fisk og sjømat er 13 prosent lavere enn i 2015. Det mangler tall for totalt forbruk av grove kornvarer, men andelen sammalt mel fra norske møller kan gi noe indikasjon. Andelen sammalt mel er lite endret siden 2015.
Pandemien førte til betydelig nedgang i grensehandelen i 2020 og 2021, og til økt ordinær import og økt nasjonal produksjon av en del varer. Disse endringene bidro til høyere engrosforbruk av noen varegrupper, som kjøtt og sukker. I 2022 har engrosforbruket av disse varene justert seg ned igjen.
Helsedirektoratet har hittil i det nasjonale arbeidet med livskvalitet hatt en rolle som pådriver og koordinator. Dette innebærer å koordinere innsats med å utvikle et målesystem for livskvalitet, bestille kunnskap om livskvalitet og gjøre denne kunnskapen kjent på tvers av sektorer.
Livstilfredshet er en indikator som sier noe om subjektiv livskvalitet. Livskvalitetsundersøkelsen for 2023 viser at 26 prosent av befolkningen rapporterer om lav tilfredshet med livet. 23 prosent rapporterer om høy livstilfredshet. Når man bryter ned tallene etter inntektsnivå er det kun 19 prosent som rapporterer om høy livstilfredshet blant de i laveste inntektskvartil, mens 36 prosent rapporterer om lav livstilfredshet. Til sammenlikning er det 27 prosent som rapporterer om høy livstilfredshet blant de i den høyeste inntektskvartilen, og 17 prosent som rapporterer om lav livstilfredshet. Rapporteringen viser en sosial ulikhet i livstilfredshet etter inntektsnivå.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029
Handlingsplanen har en referansegruppe med representanter fra direktorater, organisasjoner, stiftelser, frisklivssentraler og andre kunnskapsmiljøer. Formålet med gruppen er å bidra med innsikt og erfaringer og gi råd om videreutviklingen av arbeidet med fysisk aktivitet i handlingsplanperioden, og den har gitt nyttige innspill.
NIBR/NMBU har gjennomført første del av et fellesprosjekt om politikk for gå- og aktivitetsfremmende og aldersvennlige samfunn og nærmiljø: tverrsektorielt samarbeid i kommuner og samordning av statlige policyer, mål og virkemidler. Arbeidet inngår i kunnskapsutvikling om aktiv aldring og aldersvennlig samfunn og oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet. Denne kunnskapen er også viktig i arbeidet med et mulig utviklingsprogram for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø, hvor hensynet til aldersvennlighet og barn og unge skal ivaretas. Det er planlagt opsjon for 2024, og vi avventer publisering til dette er avklart.
På oppdrag for Helsedirektoratet har Oslo Economics kartlagt indikatorer innen områdene gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø, aktiv aldring og aldersvennlig samfunn. Formålet med oppdraget var å utarbeide en liste over aktuelle indikatorer som kan benyttes for å følge status på og utviklingen innen disse temaene over tid. I 2024 planlegges det å pilotteste indikatorene, og publisering av rapporten avventes. Arbeidet med å utvikle indikatorer vil fortsette i 2024.
Helsedirektoratet har, på oppdrag for HOD, utarbeidet et grunnlagsnotat for mulig etablering av et utviklingsprogram om gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøer fra 2025. Programmet er foreslått over en 5 -års periode, og det foreslås en tilskuddsordning til kommuner og fylkeskommuner, i tillegg til flere prosjekter i statlig regi for å styrke nasjonal samordning av nasjonal policy og statlige virkemidler overfor kommunesektoren.
Fremme av aktiv mobilitet og helsefremmende byutvikling var blant temaene på den syvende nordiske ministerkonferansen om helse og miljø i Europa i Budapest i juli. Helsedirektoratet deltok på konferansen og bidro med faglig støtte til HOD. Det er gitt innspill til styringsdokumenter for statsforvalter 2024 samt at fylkesvise årsrapporteringer for 2023 er gjennomgått i sin helhet. Det er bidratt med kunnskap og innsikt i arbeidet med bærekraftig arealforvaltning og motvirke nedbygging av natur (i et folkehelseperspektiv).
Rapporten om estimert helsegevinster av fysisk aktivitet er under oppdatering. Det er i den forbindelse brukt ressurser for å lage en digital kalkulator.
Fysisk aktivitet i forebygging og behandling
I oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet reviderer, forenkler og digitaliserer Helsedirektoratet nasjonale faglige råd for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten. I 2023 ble nye anbefalinger for diabetes 1 publisert og arbeidet med nye anbefalinger for artrose sendt på høring. Arbeidet med nye anbefalinger for depresjon, rusavhengighet og skadelig bruk, diabetes 2 og etter fødsel ble startet og videreføres i 2024.
Tobakksforebygging og tobakkslovgivningen
Ikrafttredelsen av EUs tobakksproduktiv er fortsatt forsinket, men vil trolig skje i løpet av 2024. Arbeid i henhold til implementering vil fortsette frem mot ikrafttredelse. Direktoratet har blant annet forberedt en anbudskonkurranse for å kunne utpeke en ID-utsteder i den nye sporingsordningen for tobakksprodukter.
Direktoratet mottok ingen nye søknader til behandling i henhold til ny forskrift om godkjenning av nye tobakks- og nikotinprodukter, men tre tidligere avslag som ble påklaget ble i 2023 opprettholdt av departementet.
Det ble gjennomført et tilsyn i juni 2023 med alle bevillingshaverne og andre som selger tobakksprodukter på Internett. I tilsynet ble det lagt vekt på brudd på reklameforbudet, forbudet mot omsetning med rabatt, samt manglende alderskontroll. Det er fattet vedtak om pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt overfor to aktører. Tilsyn med salg av nikotinsnus til Norge er påbegynt. Informasjonsbrev er sendt til flere utenlandske nettbutikker. Det har blitt gjennomført tilsyn med 66 grossister. Det ble funnet avvik/salg til uregistrerte salgssteder hos ni grossister.
Per 31.12.2023 er det utstedt 37 bevillinger; 28 bevillinger til innførsel av tobakksvarer, sju til utførsel og to til produksjon. Bevillingene er fordelt på 29 bevillingshavere. Direktoratet samarbeider tett med Tolletaten slik at Næringsdrivende som forsøker å innføre eller utføre tobakksvarer uten bevilling blir stanset i tollen. Det tobakksforebyggende skoleprogrammet FRI (fristedet.no) er besluttet endret, og det jobbes nå med en ny utgave som lanseres i 2024.
Røykesluttprosjekt i Vestre Viken (2020–23)
Helsedirektoratet har utbetalt midler til kommuner tilhørende Vestre Viken HF for å tilby gratis legemidler og veiledning/kurs i røykeslutt til dagligrøykere i regionen. Direktoratet har informert om tilbudet til både helsepersonell og innbyggere gjennom kampanjer og kommunikasjonsaktiviteter. Helsedirektoratet har vært i jevnlig dialog med pilotkommunene og arrangert webinarer og samlinger for erfaringsutveksling og kompetanseheving.
I 2023 fikk Helsedirektoratet gjennomført et kvalitativt innsiktsarbeid på pilotprosjektet ved Opinion. Hovedfunn ble presentert på et webinar i regi av Helsedirektoratet i desember 2023 og rapporten er oversendt til departementet. Det har vært stor oppslutning om tilbudet. Antall personer som har fått hjelp til røykeslutt i kommunene i Vestre Viken har økt med 526 prosent fra 2019 til 2022 (KOSTRA-talll, SSB). I løpet av 2023 fikk omtrent 690 dagligrøykere gratis hjelp til røykeslutt i pilotregionen. Totalt antall deltakere i hele pilotprosjektet er om lag 3 112. For flere av deltakerne har økonomi vært en barriere for å forsøke å slutte med anbefalt metode tidligere. FHI viser til gode resultater i sin evaluering; i underkant av 30 prosent av deltakerne var fortsatt røykfrie 6 måneder etter avsluttet oppfølging 2. Resultater fra innsiktsarbeidet til Opinion viser at piloten får svært gode skussmål både fra deltakere, veiledere på frisklivssentralene, fastleger og en representant fra spesialisthelsetjenesten. Tilbudet oppfattes som motiverende, støttende og ikke-dømmende. Samtidig påpekes det at for å styrke varig røykfrihet bør konseptet forsterkes med lengre og bedre ettervern, inkludert mulighet for å delta på nytt kurs med økonomisk støtte til nye legemidler.
Alkohol
En stor del av direktoratets arbeid på alkoholområdet har i 2023 bestått i oppfølging av flere tiltak i Nasjonal alkoholstrategi. Bl.a. har vi arbeidet med del to av oppdrag om helsemerking av alkohol, ("advarselsmerking") og utredning av spørsmålet om det er faglig grunnlag for å innføre en generell veileder om alkoholbruk, eventuelt med anbefalte øvre grenser for alkoholinntak. Rapporter skal leveres HOD 1. juni 2024. Oppdrag om å avholde rådslag om henholdsvis russetid og fadderuker er gjennomført og oppsummeringsrapporter vil ferdigstilles i løpet av februar 2024. I tillegg har arbeidet med oppfølging av nasjonalt tilsyn med reklameforbudet vært høyt prioritert og det har vært arrangert fagdager i alkoholloven for statsforvaltere, kommuner og Korus.
Kommunikasjonstiltak på alkoholfeltet har vært inkludert i LEV-konseptet. Cannabiskampanjen er relansert, og Weedensenteret.no er oppdatert og oversatt til flere språk.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2023
Helsedirektoratet koordinerer oppfølgingen av planen på tvers av direktoratene. Handlingsplanen er et bidrag til å følge opp FNs bærekraftmål, WHOs globale mål på ernæringsområdet og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forberede en sluttrapport for handlingsplanperioden. Rapporten skal inkludere en kort oppsummering av status på alle tiltakene og målene, og en anbefaling om videre oppfølging av relevante tiltak. Sluttrapporten skal leveres innen 1. mars 2024.
Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR2023)
Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) prosjektet er et nordisk og baltisk samarbeid om revisjon av de nordiske ernæringsanbefalingene fra 2012. Nordisk ministerråd er oppdragsgiver og Helsedirektoratet har vært administrativt organ. Prosjektet finansieres av eksterne midler fra Nordisk Ministerråd og midler fra helsemyndighetene i de nordiske landene. Hensynet til overvekt, klima og miljø inngår i prosjektet. Prosjektet startet opp i 2019 og lanserte sin endelige rapport i juni 2023 (NNR2023 rapporten). De nordiske ernæringsanbefalingene utgjør det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for nasjonale kostråd i de nordiske og baltiske landene.
Effektive kostholdstiltak
Regjeringen nedsatte en ekspertgruppe sommeren 2023 som skulle utrede kostnadseffektive tiltak som kan bidra til et sunnere kosthold i befolkningen. Helsedirektoratet hadde sekretariatsansvar for rapporten som ble levert til HOD i desember 2023. Rapporten ble overlevert statsråden og publisert i januar 2024. Ekspertgruppa trakk fram fem hovedtiltak; Innføre gratis frukt og grønt til barn og unge, avgift på sukkerholdig drikke, forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge, samt bedre matmerking og reformulering.
Sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner
Både Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021/23) og Klimaplan 2021-30 (Klima- og miljødepartementet 2021) fremmer betydningen av å se kostholdet som del av en bærekraftig og klimavennlig utvikling, forankret i FNs bærekraftsmål.
I samarbeid med Miljødirektoratet svarte Helsedirektoratet ut oppdraget om samarbeid for tilrettelegging for et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner i tråd med Klimaplan 2030". I forbindelse med dette gjennomførte Folkehelseinstituttet en kartlegging av hvordan fylker og kommuner arbeider for å fremm et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold, som ble publisert 14.desember 2023. Rapporten viser at det er stor variasjon mellom fylker og kommuner når det gjelder å iverksette tiltak for å fremme et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Kartleggingen viste at faktorer som kan legge til rette for et godt kostholdsarbeid er dedikerte ansatte med nødvendig kompetanse, verktøy, gode indikatorer og at temaet er forankret i planverk og budsjett.
Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold
Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom helsemyndighetene og matbransjen videreføres ut 2025. Per 31.12 er 95 aktører tilsluttet avtalen. Hensikten med samarbeidet er å gjøre det lettere for forbrukerne å ta sunnere valg, og å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd.
I februar 2023 ble sluttrapport for følgeevalueringen av intensjonsavtalen lansert. Rapporten er utarbeidet av Fafo på oppdrag fra Helsedirektoratet og har pågått gjennom første avtaleperiode 2016-2021. Evalueringen viste at mange aktører har definert befolkningshelse som ett av deres strategiske mål og at intensjonsavtalen gir drahjelp og retning til dette arbeidet. Det trekkes frem som positivt at aktørene, gjennom arbeidet i intensjonsavtalen, får en felles møteplass med helsemyndighetene, hvor alle har felles mål for bedre folkehelse.
Arbeidet med å etablere ny kostholdsstatistikk på forbruksnivå fortsetter. SSB utvikler ny statistikk på oppdrag fra Helsedirektoratet. Datatilsynet la i 2023 ned forbud mot å bruke kvitteringsdata som del av denne statistikken. Det jobbes med muligheter for å benytte andre datakilder. Det ble kommunisert i tråd med målene i avtalen.
Kostholdsplanleggeren og Bra mat for bedre helse
Drift og utviklingsansvaret for dataverktøyet Kostholdsplanleggeren ble overført fra Mattilsynet til Helsedirektoratet i 2023. Kostholdsplanleggeren benyttes av elever i mat og helsefaget og for alle som ønsker et gratis pedagogisk og kvalitetssikret verktøy for å planlegge eget kosthold i tråd med kostrådene og næringsstoffanbefalingene. Kostholdsplanleggeren er også tilgjengelig gjennom Digi-ung som kostholdsplanleggeren ung. Det ble avholdt et digitalt “Bra mat for bedre helse” kurslederkurs for ansatte i frisklivssentraler. Verktøyet og bildematerialet er under revidering.
Nasjonal ernæringsstrategi for eldre
Helsedirektoratet følger opp konkrete tiltak i Nasjonal ernæringsstrategi for eldre 2021–2023. Det er gjennomført nasjonale kartlegginger av mat og måltider og ernæringsoppfølging til pasienter og brukere i institusjon som blant annet viser at kunnskap og kompetanse er en forutsetning for en god mat- og ernæringsoppfølging. En tilsvarende nasjonal undersøkelse om mat og måltider i hjemmebaserte tjenester blir publisert i 2024. Det er inngått et samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) som skal bidra til å samle, videreutvikle og spre gode eksempler fra kommuner som jobber systematisk med mat og ernæring, inkludert munn- og tannhelse og publisere dette på utviklingssenter.no. Et annet sentralt tiltak er tilskuddsordningen modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten som er forlenget ut 2024. Erfaringene fra rapporteringene så langt viser at klinisk ernæringsfysiolog er en ressurs og pådriver for å styrke kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i kommunen. Helsedirektoratet har levert en utredning om tiltak for å styrke den matfaglige kompetansen og økt bruk av matverter i helse- og omsorgstjenesten.
Miljørettet helsevern
Helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger – veiledning og implementering
Helsedirektoratet har publisert veiledning til ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, i henhold til oppdrag i tildelingsbrev.
Direktoratet har gjennomført flere tiltak for nasjonal implementering av ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, for å gjøre forskriften og veiledningen til den mer kjent for barnehager og skoler, i befolkningen og tilsynsmyndighet. Direktoratet har:
- arrangert konferanse om Barnas fysiske arbeidsmiljø i barnehager og skoler, i samarbeid med FHI og Utdanningsdirektoratet. Konferansen ble fulgt av over 400 digitalt og ca. 150 fysisk. Konferansen fikk positive tilbakemeldinger i evalueringen av konferansen.
- gjennomført kampanje gjennom medieannonser om krav i regelverket og viktigheten av dette
- deltatt på flere samlinger for kommuner i regi av statsforvalter.
Skader og ulykker
Helsedirektoratet leder referansegruppen i Fyrtårnprosjektet, og det er avholdt flere referansegruppemøter for i prosjektet. De første dataene fra prosjektet har kommet, og det jobbes med å prosessere og dele disse dataene slik at de kan være til nytte i forebygging med mer.
Direktoratet sitter i styringsgruppen for Hjertesoneprosjektet og er involvert i arbeid med tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei og trafikk- og mobilitetsopplæring for barn og unge. Direktoratet har også et samarbeid med Oslo skadelegevakt i forbindelse med sykkelulykker, og sitter i Kontaktutvalget for trafikksikkerhet.
Antall drepte i trafikken er omtrent like høyt som foregående år. Det er fortsatt langt igjen til å nå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken
Astma, allergi og annen overfølsomhet
Direktoratet har arrangert konferansen "Allergifrisk", i samarbeid med regionale senter for astma, allergi og annen overfølsomhet (RAAO). Målgruppen for fagkonferansen er leger, sykepleiere og annet helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten. Direktoratet har i 2023 lansert nye faglige råd for håndtering av matallergi i barnehager og skoler.
Oppdrag læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten
Helsedirektoratet har fulgt opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse og omsorgstjenesten, herunder arbeid med levevaner. Direktoratet har foreslått tiltak for å gjøre etablerte lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kjent for ansatte i helsetjenesten og pasienter og pårørende samt utredet og gitt forslag til hvordan fagutvikling og samhandling innen læring og mestring best kan ivaretas for å styrke kvaliteten på lærings- og mestringstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har også vurdert juridiske forhold som kommunens plikt til å yte lærings- og mestringstilbud og om juridiske virkemidler kan bidra til å styrke frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i helhetlige forløp. Tre prosjektrapporter ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet våren 2023. Disse inngår i grunnlaget for departementets arbeid med ny helse- og samhandlingsplan. Arbeidet er også en del av direktoratets arbeid med å implementere strategien for økt helsekompetanse i befolkningen. Helsedirektoratet har startet arbeidet med videreutvikling av nasjonale føringer og veiledere herunder tydeliggjøre hva som skal forstås med lærings- og mestringstilbud, formål og målgruppe. Arbeidet videreføres i 2024.
Kommunikasjon og kampanjer
Kommunikasjonssatsingen «Lev», som favner levevaner og psykisk helse, ble gjennomført i flere omganger. Med betalte Google-søk og annonsering i sosiale medier har det vært et jevnt trykk gjennom hele året. Målinger av kunnskap, holdninger og motivasjon tyder på en viss utflating og stagnasjon, og tallene indikerer at dyrtid og en urolig verden i større grad står i veien for gode helsevalg enn tidligere.
Kampanjen «Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv», bidrar til økt åpenhet og trygg kommunikasjon om selvmord. Kampanjen rulles ut regionsvis og to regioner gjennomførte i 2023. Kampanjen bidrar til betydelig økt trafikk til relevant innhold på helsenorge.no
I november ble det gjennomført kampanje for varsomhet ved reseptfrie smertestillende legemidler, med budskap om alternativ smertemestring og risiko ved overforbruk. Kampanjen inngår i en bredere satsing som skal gjennomføres i 2024.
Digitale mestringsverktøy
Det ble gjennomført nye anskaffelser for å sikre tilgang til brede, pedagogiske apper for forebygging og mestring av psykiske plager, herunder fødselsdepresjon og spilleavhengighet. Appene er tilgjengelig fra helsenorge.no/verktoy.
Livskvalitet
Helsedirektoratet deltar i HODs arbeidsgruppe for utvikling av nasjonal livskvalitetsstrategi. Som del av dette har Hdir hatt ansvar for å gjennomføre en rekke innspillsmøter med relevante aktører i 2023, deriblant med representanter fra statlige etater i ulike sektorer, frivillige og ideelle organisasjoner, og fra statsforvalterembetene og fylkeskommunene. Hdir har også tett dialog med finanssektoren om den kommende nasjonale veilederen om virkninger på helse og livskvalitet i utredninger, og delen som dreier seg om samfunnsøkonomiske analyser. I 2023 bestilte Helsedir den fjerde nasjonale befolkningsundersøkelsen om livskvalitet fra SSB, og inngikk avtale om gjennomføring av den femte undersøkelsen i 2024. Det ble i tillegg bestilt en analyse om sosial ulikhet i livskvalitet fra SSB. Rapporten fra analysen vil legges frem i 2024, og resultatene vil være relevante for flere sektorer.
Måloppnåelse
Nye tall av objektivt målt fysisk aktivitet blant voksne og eldre viser en økning i andelen som oppfyller aktivitetsrådene, men dette var forventet og forklares av at rådet ble endret i 2022. Direktoratet jobber med implementering av handlingsplanen, særlig innen området gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø. Det er fortsatt et betydelig potensial for å øke tid brukt til fysisk aktivitet i den norske befolkningen gjennom hele livsløpet og særlig blant de eldste.
Gjennom de siste årene har trenden vært nedgang i røyking og oppgang i snusbruk i befolkningen som helhet. De med kort utdanning både røyker og snuser mest. Blant ungdomsskoleelever er det omtrent ingen som røyker, og der har man nå sett en nedgang også i bruk av snus, noe som er svært positivt på sikt. Det er imidlertid viktig å følge med på tall for bruk av e-sigaretter. En streng lovgivning med skjerpet tilsyn er sentralt i å holde tobakksbruken nede blant unge, i tillegg til de mer pedagogiske virkemidlene direktoratet gjennomfører.
Alkoholbruken ser ut til å holde seg noenlunde stabil både blant voksne og unge. Vi ser bl.a. at eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster. Direktoratet har bl.a. jobbet med helsemerking av alkohol, russetid/fadderuker og tilsyn med reklameforbudet for å bidra til å oppfylle målene.
Vi ser ikke ut til å nå målene om økt forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. For noen matvaregrupper går utviklingen i feil retning. De nye nordiske ernæringsanbefalingene har fått mye oppmerksomhet det siste året. Direktoratet jobber for måloppnåelsen bl.a. gjennom å tilrettelegge kostholdsplanleggeren, følge opp intensjonsavtalen for et sunnere kosthold og andre aktiviteter.
Kommunikasjonssatsingen «Lev» favner flere levevaneområder og psykisk helse, og har hatt et jevnt trykk gjennom hele året. Målinger av kunnskap, holdninger og motivasjon tyder på en viss utflating og stagnasjon, og tallene indikerer at dyrtid og en urolig verden i større grad står i veien for gode helsevalg enn tidligere.