Status og utvikling på målområdet
Den nasjonale helseberedskapen har også i 2022 vært preget av arbeidet med å følge opp behov knyttet til Covid-19. Dette har påvirket Helsedirektoratets virksomhet. Hele organisasjonen har medvirket i arbeidet med å følge med på utvikling og behov. Svært mange og ulike behov innen hele sektoren er svart ut, og arbeidet har skjedd i et bredt tverrsektorielt samarbeid med både offentlige myndigheter og etater, privat sektor, frivillige organisasjoner samt bruker- og pårørendeorganisasjoner. Fremover er det avgjørende å kombinere tiltak for fortsatt håndtering av smittevern og beredskap med systematisk evaluering, læring og videreutvikling av den lokale, regionale og nasjonale helseberedskapen.
Krigen i Ukraina og den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen har medført behov for å mobilisere og omstille kapasiteter. Dette har vært nødvendig for å understøtte behov for helsetjenester til ankommende flyktninger fra Ukraina og medisinsk evakuering og behandling av syke og sårede fra Ukraina, og samtidig understreket betydningen av at den nasjonale helseberedskapen møter hele spekteret av aktuelle krisescenarier. Endret sikkerhetspolitisk situasjon understreker også ytterligere viktigheten av et bredt sivil-militært samarbeid om helseberedskap. Trusselbildet peker også på viktigheten av et bredt tverrsektorielt perspektiv. Effektiv helseberedskap for komplekse og krevende hendelser krever samordning med andre sektorer – f.eks. transport. Innenfor helsesektoren er det samtidig behov for utviklede avtaler, planverk og øvelser mellom tjenestene.
I takt med økende digitalisering av helse- og omsorgssektoren vil digital sikkerhet og beredskap som setter sektoren i stand til å håndtere alvorlige, uønskede IKT-hendelser også kreve økt oppmerksomhet fremover. Forsyningssikkerhet – i bred forstand – er et annet risikoområde som må gis vekt.
Norsk helsetjeneste må forberede seg på hendelser i hele krisespekteret fram mot 2040. Dette vil kreve innsats nasjonalt og samtidig fordre videreutvikling av nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: Oppdatert og tilgjengeliggjort kunnskap om risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren, status for beredskapstiltak og –virkemidler i helse- og omsorgssektoren og status for forebyggende sikkerhetstiltak.
Etter at Helsedirektoratet la frem rapport med overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger av nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren i 2019, har vi erfart både en omfattende pandemi, et mer krevende digitalt trusselbilde og en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Forhold påpekt i tidligere nasjonale analyser er fortsatt gyldig og relevante. Samtidig må en motstandsdyktig helse- og omsorgsberedskap hele tiden tilpasses endrede forutsetninger og behov. Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet med krig i Europa, globalisering og sårbare forsyningskjeder, klimaendringer, teknologisk utvikling, demografiske endringer og urbanisering har stor betydning, også for arbeidet med helseberedskap. Pandemien har også gitt oss læringspunkter og synliggjort avhengigheter og uønskede sårbarheter.
Helsedirektoratet har etablert et evalueringsprogram med et bredt helse- og samfunnsperspektiv for å samle innsikt og erfaringer fra aktører som har håndtert covid-19-pandemien og andre helserelaterte hendelser de siste 20 årene. Programmet leverer underlag til nasjonale utredninger som «Totalberedskapskommisjonen» og «Helseberedskapsmeldingen». I tillegg er det både gjennomførte og pågående evalueringer som understøtter dette arbeidet.
Kriteriet er ivaretatt, og samtidig er det svært viktig å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget.
Direktoratet fremhever betydningen av å bygge et bredt og helhetlig monitorerings- og analysesystem som sammenstiller informasjon om kapabilitet, kapasitet, aktivitet og kvalitet for både tjenesteutvikling, beredskap og krisehåndtering i sektoren. Systemet bør etableres som en del av direktoratets ordinære følge med-rolle og rapporteringskjeden innen helseberedskap, og det må være tilrettelagt for løpende, sanntids datainnhenting, sammenstilling, analyse og tilgjengeliggjøring.
Vurderingskriterier 2: Robuste, koordinerte og forberedte systemer
Den nasjonale helse- og omsorgsberedskapen har blitt utfordret gjennom tre år med pandemi, og samtidig vist seg å være gjennomgående god. Det er relevante og gode lover, planverk og systemer. Det er allikevel avdekket behov for å videreutvikle helseberedskapen – også for andre komplekse og krevende krisescenarier, inkludert for sikkerhetspolitiske kriser og krig.
Direktoratet vil fremheve det sivil-militære samarbeidet om medisinsk evakuering og oppfølging av syke og sårede fra Ukraina.
Viser ellers til pågående gjennomganger av den sentrale helseforvaltningen og sentral lovgivning innen smittevern og beredskap. Direktoratet har også tidligere fremmet anbefalinger til lovendringer.
Kriteriet er ivaretatt. Fremover er det behov for å videreutvikle et gjennomgripende, operativt og øvd planverk mot hele bredden av kriser, inkludert CBRNE-hendelser og krig. Det anses også som sentralt å styrke arbeidet med håndtering av alvorlige digitale trusler.
Vurderingskriterier 3: Robust tilgang til kompetanse, innsatsfaktorer og infrastruktur
Tilgangen til personell er både før, under og etter pandemien avdekket som et område med flere utfordringer og behov for styrking. Direktoratet har besvart oppdrag og flere parallelle utredninger pågår. Det er viktig å vektlegge tilstrekkelig nasjonal selvforsyning av legemidler, utstyr og personell. Arbeidet med forsyningssikkerhet må samtidig ses i en bredere regional og internasjonal kontekst, og derfor er det sentralt å bidra aktivt inn i prosesser for å styrke den nordiske og europeiske koordineringen av forsyningssikkerheten.
Kriteriet er ivaretatt. Direktoratet har fremmet anbefalinger til styrket beredskap for både legemidler og smittevernutstyr. Direktoratet har forsterket innsatsen innen europeisk helseberedskapssamarbeid og har i 2022 ledet arbeidet med nordisk helseberedskapssamarbeid.
Vurderingskriterier 4: Direktoratets egenberedskap og interne sikkerhet for uønskede hendelser som berører sektoren
Direktoratet har utviklet en metode for gjennomføring av verdivurdering. Direktoratet vil i sitt videre arbeid legge identifiserte verdier med tilhørende støttefunksjoner til grunn for et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid. Det er også gjort flere sikkerhetstester av IKT-tjenester og infrastruktur. Norsk helsenett, har økt sitt aktivitetsnivå, og gjennomførte i samarbeid med direktoratet flere aktiviteter for å sikre motstandsdyktigheten i IKT-systemene.
Direktoratets egen beredskapsplan er revidert i 2022. Det er gjennomført opplæring og øvelser. Det er startet opp prosess med intern gjennomgang og læring etter tre år med krisehåndtering. Kriteriet anses ivaretatt.
Måloppnåelse
Målet om at den nasjonale helseberedskapen er robust, samordnet og effektiv ved kriser og katastrofer anses som tilfredsstillende ivaretatt.
Det er samtidig behov for å videreutvikle beredskapen på en del områder. Skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon understreker behovet for å videreutvikle tiltak og øve planer for de mest krevende skade- og katastrofescenarier, inkludert gjennom tverrsektorielt samarbeid, sivil-militært samarbeid og samarbeid innen nordisk og europeisk helseberedskapssamarbeid.
Begrensede kapasiteter og økte behov krever vektlegging av effektive løsninger.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
I samarbeid med mange andre virksomheter i og utenfor helse- og omsorgssektoren, nasjonalt og internasjonalt, har Helsedirektoratet i 2022 aktivt fulgt opp krevende utfordringer som:
- Covid-19
- Følgekonsekvenser av krigen i Ukraina
- Utbrudd av apekopper.
Følgekonsekvenser av krigen i Ukraina
Etter utbruddet av fullskala invasjonskrig i Ukraina i februar 2022 er det omstilt kapasiteter til å bidra med å understøtte ulike medisinske behov hos syke og sårede ukrainske pasienter. Viktige bidrag fra norsk side er pasienttransport og ulike donasjoner. Helsedirektoratet har også gitt informasjon til ukrainske flyktninger om helsetilbud og rettigheter i Norge. Direktoratet har fulgt helsesituasjon og -behov blant nyankomne fra Ukraina gjennom året, gjennom dialog med statsforvaltere, andre direktorater og kommunehelsetjenestene i mottakskommuner. Utfordringene knyttet til høye ankomsttall er fulgt opp gjennom tilpasset informasjon til de nyankomne, veiledning til tjenestene og rapporteringsløsninger som bidrar til bedre samordning mellom aktørene.
Krigen i Ukraina og en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon har understreket betydningen av sivil-militært samarbeid. Norge har gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) gitt omfattende bistand til Ukraina og naboland i form av medisinsk materiell, utstyr og legemidler. Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina og transporterte i 2022 totalt 584 ukrainske pasienter til Norge og andre mottakende land. Direktoratet har gitt dette arbeidet høy prioritet i 2022 og aktivitetene har fått mye oppmerksomhet i mediene.
Håndtering av Covid-19
Helsedirektoratet har brukt betydelige ressurser fra hele organisasjonen i å understøtte håndteringen av Covid-19 også i 2022. Dette omfatter analyse, juridisk, beredskaps- og helsefaglig rådgivning, oppdragsbesvarelser, informasjonsaktiviteter og omfattende koordinering for å følge opp behov innen sektoren. Direktoratet har levert et stort antall oppdrag til Helse- og omsorgsdepartementet.
Mye av Helsedirektoratets kommunikasjonsinnsats i 2022 har også vært knyttet til pandemien, og her har direktoratet prioritert pressearbeid, kampanjer, informasjon i sosiale medier, informasjon til befolkningen på Helsenorge og informasjon til helsetjenesten på Helsedirektoratets nettsider. Det er gjennomført spørreundersøkelser og dialogmøter med representanter for blant annet kommunene og minoritetsgrupper, og informasjon er oversatt til relevante språk og tilpasset ulike minoritetsgrupper.
Bidrag til Koronakommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og ny helseberedskapsmelding
Helsedirektoratet har bidratt med faglige vurderinger til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med kommende stortingsmelding om helseberedskap. Direktoratet har også frigjort ressurs til å bistå i sekretariatet til departementets arbeid med helseberedskapsmeldingen. Direktoratet har også fremmet beredskapsfaglige vurderinger til totalberedskapskommisjonen, gitt høringsinnspill til koronakommisjonen og det nyere koronautvalget.
Atomberedskap
Atomberedskapsøvelsen Arctic REIHN ble tidlig i 2022 utsatt grunnet krigen i Ukraina. En begrenset diskusjonsøvelse ble likevel gjennomført for direktoratets eget kriseutvalg. Direktoratet er fast medlem av kriseutvalget for atomhendelser. Som del av dette arbeidet er det i 2022 arbeidet med scenarioutvikling, informasjonsberedskap og distribusjon av jod-tabletter.
Sivil-militært samarbeid
Helsedirektoratet har bidratt i utarbeidelse av felles, koordinerte planer. Avtale mellom Helsedirektoratet og Forsvarets operative hovedkvarter fra 2011, ble revidert og signert i 2022. Avtalen innbefatter blant annet mulighet for å utløse SAS-avtalen med bruk av et 737-fly med medisinsk utrustning bemannet med medisinsk personell.
Helsedirektoratet har også koordinert bistandsanmodninger om legemidler og materiell fra Ukraina via EUs koordineringsenhet.
Helseberedskapsrådet har i 2022 avholdt to møter, og rådet har blant annet fulgt opp fremdriften i arbeid med å sikre tilgang på blod og et igangsatt pilotprosjekt for styrkedisponering. Det arbeides med å etablere en bredt sammensatt totalforsvarsgruppe innen helse for å styrke felles situasjonsforståelse og understøtte arbeid med samordnet planverk. Helsedirektoratet deltar også i prosjektrådet for Forsvarets forskningsinstitutt sin utredning om Forsvarets sanitet mot 2040.
Internasjonalt helseberedskapssamarbeid
Helsedirektoratet bidrar i en rekke innsatser innen internasjonal beredskap, bl.a. RescEU, NOR EMT, EU4Health, Svalbardgruppen og ulike EU-konsortier.
EU har styrket sitt helseberedskapssamarbeid. DG HERA er etablert som ansvarlig helseberedskaps-myndighet. Et regulatorisk rammeverk er på plass og Helsedirektoratet bidrar aktivt i DG HERA sitt arbeid med medisinske mottiltak mot prioriterte grensekryssende helsetrusler.
Gjennom helseprogrammet EU4Health, lyser EU ut midler til samarbeidsprosjekter for å bygge beredskapskapabiliteter. Helsedirektoratet har det operative ansvaret for norsk deltakelse i EU4Health. I 2022 er det satt en struktur for bred informasjonsformidling. Det er gjennomført kompetansebyggende tiltak på EUs helsesatsing. I samråd med sektoren er det også utviklet flere prosess-støttende tiltak, slik at norske fagmiljøer kan ta del i EU-samarbeidet. Norge deltar nå i alle de etablerte myndighetssamarbeidene innen helseberedskap. Utover helseprogrammet finansieres EUs helseberedskapssatsing også i Horisont Europa, DIGITAL og gjennom UCPM. Helsedirektoratet etablerte i 2022 en tverrsektoriell samordningsarena med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges forskningsråd og Digitaliseringsdirektoratet for å ivareta helhetlig norsk deltakelse på tvers av sektorer og satsinger.
Nordisk helseberedskapssamarbeid
Helsedirektoratet ivaretok formannskapet i den nordiske helseberedskapsgruppen (Svalbardgruppen) i 2022. Gruppens arbeid er forankret i den nordiske helseberedskapsavtalen (2002), gruppens mandat og strategi (2018-2028).
Helsedirektoratet arrangerte den årlige nordiske helseberedskapskonferansen i Oslo i desember 2022. Konferansen omhandlet blant annet utviklingstrekk og endringer i behov, organisering og rammer av samarbeidet, regionalt helseberedskapssamarbeid i Europa, humanitære konsekvenser av krigen i Ukraina og koordinering av bistand gjennom WHO og EU, og sivil-militært samarbeid i en nordisk kontekst.
I 2022 ferdigstilte gruppen arbeidet med egne intranettsider, publikumsrettede nettsider, kartlegging av status for strategisk arbeidsplan, matrise for deltakelse i internasjonale forum og informasjonsutveksling fra disse. Flere oppgaver som pågår eller ble startet opp i 2022 vil bli videreført inn i 2023, herunder prosjekt med felles nordisk situasjonsforståelse og -plattform, og utvidelse av formål for nordisk brannskademekanisme. I tillegg ble et prosjekt for grenseoverskridende helseberedskapssamarbeid foreslått og godkjent for oppstart i 2023.
Den nordiske brannskademekanismen ble aktivert eller pre-aktivert fem ganger i 2022. Mekanismen fortsetter å være et viktig operasjonelt verktøy for nordisk helseberedskap.
Samarbeidet med de nordiske landene om helseberedskap har vært viktig under pandemien, og betydningen av dette samarbeidet styrkes ytterligere som følge av forventet svensk og finsk medlemskap i NATO.
Permanente beredskapsordninger for helsepersonell
Med basis i erfaringene fra pandemien har Helsedirektoratet i 2022 evaluert bruken av midlertidige registre over helsepersonell i beredskap. Mobilisering av helsepersonell kan iverksettes raskt dersom kriseplanene på alle nivå inneholder en oversikt over hvor ansvaret ligger, hvilket personell som er tilgjengelig, hvilken kompetanse som finnes og hvordan disse kan benyttes i krise. I tillegg må samarbeidslinjene defineres, både interkommunalt, interregionalt og nasjonalt og hvordan en eskalering eventuelt skal iverksettes. Opprettelse av nasjonale registre over en spesifikk gruppe helsepersonell (for eksempel intensivsykepleiere) er ikke anbefalt. Et slikt register krever omfattende forvaltning og vedlikehold for å ha ønsket verdi.
Beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler
Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag å bidra i arbeidet med å bygge opp, drifte og vedlikeholde beredskapslagre for legemidler.
Helsedirektoratets utkast til høringsnotat om innretning for forskriftsfestet legemiddelberedskaps-lager i primærhelsetjenesten er sendt på høring.
I 2022 har Helsedirektoratet koordinert nasjonal legemiddelberedskap og hatt tett dialog med Nasjonal legemiddelberedskapslager, Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten og Statens legemiddelverk.
Helsedirektoratet er nasjonal kontakt for felles europeisk anskaffelse av covid-19-legemidler og har samarbeidet tett med de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk og Sykehusinnkjøp. Direktoratet har koordinert utarbeidelse av nasjonale faglige råd for covid-19 legemidler til bruk både i spesialist- og primærhelsetjenesten, og tilrettelagt for innkjøp, distribusjon og rekvirering av covid-19 legemidler til bruk i primærhelsetjenesten.
Utarbeidelse av veiledningsmateriale for statsforvaltere og kommuner innen legemiddelberedskap, er etter avtale med departementet utsatt til etter at primærhelsetjenestens beredskapslager er forskriftsfestet.
En mulighetsstudie for industriell antibiotikaproduksjon ble overlevert departementet mars 2022.
Beredskapslager for smittevernutstyr
Helsedirektoratet har i 2022 levert utredning med anbefalinger til forskriftsfestet plikt til kommuner, regionale helseforetak og fylkeskommuner (offentlig tannhelsetjeneste) om å sørge for tilgang til smittevernutstyr tilsvarende seks måneders normalforbruk ved å ha eget beredskapslager, ha lager i samarbeid med andre eller avtaler med leverandører eller grossister. Utredningen bygger på faglige vurderinger fra FHI om scenarier og behov for utstyr, samt innspillsmøter med en kommuner, KS, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, fag- og profesjonsforeningene, representanter for statsforvalterne, bruker- og pårørendeorganisasjoner mm.
Fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon
Helsedirektoratet har, sammen med Helsetjenestens driftsorganisasjon for Nødnett HF, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF, bidratt i utarbeidelse av hovedrapport og tilleggsutredning i forbindelse med en konseptvalgutredning for fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon – neste generasjon nødnett (NGN). Direktoratet har også bidratt i arbeidet med forprosjektplanen i NGN-prosjektet.
NOR EMT
Verdens helseorganisasjon (WHO) etablerte i 2013 ordningen for Emergency Medical Teams (EMT) for å sikre at kapasiteter med forutsigbar kvalitet og innhold til bruk ved katastrofer og kriser hvor koordinert internasjonal bistand og støtte er nødvendig. NOR EMT, Norges helseteam for internasjonale operasjoner, ble godkjent av WHO/EU i 2018. Helsedirektoratet leder piloten som er organisert som et tverrsektorielt samarbeid mellom de fire RHF-ene, FHI og DSB. Direktoratet er overordnet ansvarlig for innholdet i kapasiteten, inkl. at teamet oppfyller WHOs internasjonale krav.
NOR EMT er en nasjonal helseberedskapskapasitet som kan benyttes ved både nasjonale, nordiske og internasjonale kriser. Etter oppdraget på Haiti i 2021 har ikke NOR EMT vært på internasjonale oppdrag da det er utstyr som ikke er gjenanskaffet, men helseeksperter fra personellpoolen har bidratt i både WHO og EUs koordineringsmekanismer i Polen for å understøtte evakuering av pasienter fra Ukraina.
Regjeringen har besluttet at kapasiteten skal videreføres som en permanent helsekapasitet fra 2023.
NOR EMT piloten ble eksternt evaluert våren 2022. Evalueringen peker på forbedringsområder som skal hensyntas i utvikling av ordningen.
NOJHAIP
Norge har inngått avtale med EU om finansiering av et ambulansefly for transport av pasienter i risikogruppen for høysmitte. Helsedirektoratet har bistått i dialogen med EU og jobbet frem en søknad om finansiering i 2020. Prosjektet med anskaffelse av fly samt organisering av helseteam ble sluttført i februar 2022. Flyet har vært i drift siden 1. mars 2022 og dette er iht. kontrakten med EU. Finansieringen fra EU er avtalt ut 2026. Samarbeidet med EU fungerer godt, og Helsedirektoratet er forespurt om å utvide bruken av flyet til andre bruksområder som f.eks. CBRN og brannskader.
Tilskudd til frivillige organisasjoner, til beredskapslager av legemidler og til CBRNE-senteret
Helsedirektoratet fordelte i 2022 en engangs tilskuddsramme på 9 millioner norske kroner til frivillige organisasjoner for å styrke deres kapasitet og kompetanse til å bistå kommunene i gjennomføring av vaksinasjon og TISK-strategien. Midlene ble fordelt likt mellom Norsk folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Røde Kors.
I forbindelse med etablering av nasjonalt beredskapslager beregnet for primærhelsetjenesten har Helsedirektoratet inngått avtale om rullerende beredskapslager med de tre fullsortimentsgrossistene. Avtalene forvaltes av Nasjonal beredskapslager (B180) på vegne av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er også gitt fullmakt til å gjøre innkjøp av covid-19 legemidler og har anskaffet covid-19-legemidler gjennom bilateral avtale via felles europeisk innkjøpsavtale i regi av JPA-HERA.
Helsedirektoratet ga tilskudd til Oslo universitetssykehus HF ved Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin for å bidra til at tjenesten kan ivareta sine oppgaver. I forbindelse med tilskuddet ble det også stilt forventning til senterets medvirkning i tre beredskapsanalyser i regi av CE-myndighetsgruppe. På samme måte bidro senteret i tverrsektorielt arbeid for utarbeidelse av CBRNE-prosedyre for samhandling på skadested – et tverrsektorielt arbeid som bygde på prosedyre for pågående livstruende vold (PLIVO).
Donasjoner til Ukraina
Norge har i arbeidet med bistandsanmodninger og donasjoner til Ukraina valgt å være en del av EUs krisehåndteringsmekanisme UCPM. Helsedirektoratet er tildelt en koordinerende rolle i helse- og omsorgssektoren og har i 2022 løpende vurdert anmodninger og innmeldte forslag til donasjoner.
Det har i 2022 blitt donert store mengder medisiner og medisinsk utstyr fra Norge, f.eks. ambulansebusser, ambulanser, medisiner, smittevernutstyr, vaksinasjonsutstyr, hurtigtester, vernedrakter og mye medisinsk utstyr. Helsedirektoratet har i 2022 koordinert tre legemiddeldonasjoner til Ukraina og en donasjon til Slovakia.
Arbeidet med bistandsanmodninger og donasjoner er tidkrevende. Det er lange prosesser fra anmodende land fremmer sitt behov, via EU, for Norges del deretter via DSB for nasjonal koordinering, og frem til donasjon kan iverksettes. Samlet sett går det med mye ressurser til dette arbeidet.
Medisinsk evakuering (MEDEVAC)
Etter Russlands fullskala invasjonsangrep på Ukraina 24. februar 2022 ble det raskt behov for medisinsk evakuering og oppfølging av ukrainske pasienter. Norge innførte 4. mars midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske flykninger, og EU iverksatte MEDEVAC-operasjoner (medisinsk evakuering) gjennom EUs UPCM-ordning. Den 21. mars ankom de første pasientene til Norge.
Norge er det landet som transporterer flest pasienter på grunn av faste ukentlige flygninger. I 2022 transporterte Norge totalt 584 pasienter. Dette tallet inkluderer pasienter som ble transportert til Norge og til andre land.
- Transport av pasienter til Norge:
- 143 pasienter er ankom Norge sammen med 90 pårørende.
- Pasientene er transportert både med SAS (et ombygget Boeing 737-700) i samarbeid med Forsvarets AE-tjeneste, sivile norske ambulansefly, rutefly og chartret fly.
- Alle fire regionale helseregioner har vært involvert, og MEDEVAC-pasienter har blitt tatt imot ved 20 ulike sykehus.
- Transport av pasienter på vegne av andre land:
- Norge har transportert 458 pasienter og 126 pårørende på vegne av andre land.
- Pasientene er transportert både med AE/SAS og sivilt ambulansefly.
- Den første flyvningen med transport av pasienter på vegne av andre land med AE/SAS var 23. juni, mens den første flyvningen med sivilt ambulansefly var 17. april.
Norge har siden august 2022, tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land som ønsker å benytte transporttjenesten til å evakuere ukrainske pasienter. Avtalen med EU er forlenget til 30. april 2023. Flyet opereres av SAS og bemannes med medisinsk personell fra Forsvarets sanitet.
Norge har også hatt en rekke personer utsendt som ulike eksperter for å støtte EUs arbeid med MEDEVAC. Fire norske liaisonoffiserer har fungert som MEDEVAC-eksperter i ERCC (Emergency Response Coordination Centre) i Brüssel i totalt 11 uker høsten 2022. Dette videreføres i 2023.