Kapittel 3.10Mål 10 – Helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent personell

Status og utvikling på målområdet

Personell er den største ressursen og den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Behovet for helsepersonell, særlig sykepleiere og helsefagarbeidere, vil øke i årene som kommer. Det skyldes i all hovedsak høyere levealder i befolkningen med økt forsørgerbrøk. Vi må utnytte helsepersonellet bedre, bl.a. gjennom mer bruk av heltidsstillinger, redusere turnover, omfordeling av oppgaver og økt digitalisering i tjenesten

Mye av vårt arbeid handler om å sikre og bedre tilgangen på helsepersonell med riktige kvalifikasjoner og kompetanse.

Sikring av kvalitet og ivaretakelse av pasientsikkerhet i helse- og omsorgssektoren er derfor avhengig av kompetent helsepersonell i tilstrekkelig omfang. Helsedirektoratet benytter i dag framskrivninger som sier noe om framtidig behov for helsepersonell i Norge på ulike nivåer.

Styringsindikatorer

Vurderingskriterier 1: I hvilken grad Helsedirektoratets statistikk og analyser av framtidig behov for kompetanse- og personell treffer behovene for relevante aktører i hele landet

Helsedirektoratet bruker statistikk og analyser av framtidig behov for personell og kompetanse først og fremst internt, og i kommunikasjon rettet mot departementet. RHFene bruker egne framskrivinger på sitt nivå, mens kommunene i liten grad ser ut til å bruke framskrivninger utover et samlet nivå i KS. Dersom helsefellesskapene skal jobbe mer med temaet kan det bli aktuelt å understøtte dem.

Vurderingskriterier 2: I hvilken grad Helsedirektoratets arbeid med utdanning og kompetansetiltak treffer behovene i tjenestene i hele landet

Kompetanseløft 2025 (K2025) er både en strategisk plan og en handlingsplan med konkrete tiltak. I overgangen fra K2020 til K2025 var det kun mindre endringer i porteføljen av tiltak. De fleste tilskuddsordninger ble videreført, og har vært pågående i mange år. Nye satsninger kommer til, men det er relativt små midler som bevilges til disse i forhold til det store budsjettet på 2,2 milliarder pr år til K2025 samlet. Helsedirektoratet har derfor i 2021 arbeidet med å konsolidere porteføljen i programmet, og i 2022 anbefalt at det gjennomføres en helhetlig revidering av porteføljen. Dette for å sikre effekt helt ut til sluttbruker i tråd med Helsedirektoratets strategiske utviklingsområder og K2025 sine strategiområder.

Gjennomgang av porteføljen i K2025 viser at det er nødvendig med omfattende programendringer for å oppnå målsetningene med programmet. Gjennomgangen bør ha som hovedmål å sammenstille en helhetlig portefølje i tråd med utfordringsbildet og målsetningen for Kompetanseløftet 2025. Forslag til forbedringer innebærer at K2025 får en mer samordnet og spisset strategi for kompetanseheving i tråd med personellsituasjonen primært i omsorgstjenesten og sekundært i helsetjenesten. Tiltak må romme kompetanseheving som dekker krav til faglig forsvarlighet i tråd med venstreforskyvning, pleietyngde, velferdsteknologi, mentorordninger og oppgavedifferensiering (jf. Jobbvinnerprosjektets resultater og anbefalinger). Helsedirektoratet anbefaler derfor en omdisponering og/eller reduksjon av 13 tiltak, og en påfølgende økning av 9 sentrale og nasjonale tiltak. Forslaget til revidering inkluderte også spesifikt forslag om endring av det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet tilpasset mer i tråd med tilbakemeldingene fra Statsforvalter og kommunene.

Styringsparameter 1: Andel saker på autorisasjons- og godkjenningsområdet som er behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid fordelt på søknader innenfor EØS, utenfor EØS og manuelt behandlet søknader for norskutdannede

Autorisasjon:

Ca. 91,5 % av sakene på autorisasjonsområdet ble i 2022 behandlet innenfor angitt saksbehandlingstid. Dette er 1,5 % bedre enn i 2021, og vesentlig bedre enn tidligere år.

Saksporteføljen er meget stor og kompleks, og det har gjennom året vært høy søknadsinngang, bla på grunn av 3 nye personellgrupper (naprapat, osteopat og paramedisiner) med til sammen 1130 søknader.

Det er høy oppmerksomhet knyttet til oppfølging av saker innenfor angitt saksbehandlingstid og det jobbes kontinuering for å redusere fristbrudd.

Spesialistgodkjenning:

Målet om at 90% av søknadene skulle behandles innenfor saksbehandlingstiden, ble overholdt for konvertering av søknader fra EU/EØS. For de andre kategoriene er 90%-målet ikke nådd i 2022.

Vi har mottatt og behandlet betydelig flere søknader i 2022 enn tidligere. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er fortsatt litt for lang for noen kategorier. En større andel saker er kompliserte søknader fra utlandet.

Spesialistgodkjenning av sykepleiere er en ny forvaltningsoppgave som krever ressurser.

LEAN-prosess er i gang for å forbedre og forenkle prosessene. Dette arbeidet har gitt gevinster, men må fortsette i 2023 for å gi varig effekt.

Styringsparameter 2: Andel godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter for spesialistutdanning for leger

Per 31.12.2022 hadde 202 virksomheter, av 700 søkere, blitt godkjent utdanningsvirksomhet. Disse er hovedsakelig virksomheter i spesialisthelsetjenesten.

336 virksomheter, av ca. 400 søkere, er nå registrerte utdanningsvirksomheter. De fleste av disse er kommuner som har søkt registrering i allmennmedisin og samfunnsmedisin, i tillegg kommer noen private/ideelle.

Nøkkeltall 1: Andel personell med helse- og sosialfaglig kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fylkeskommunale tannhelsetjenesten

Andelen årsverk utført av personell med helse- og sosialfaglig utdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten var i 2021, 77,8 prosent. Kilde NKI.

I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten var andelen sysselsatt personell med helse- og sosialfaglig utdannelse 94,7 prosent. Kilde K2025.

Nøkkeltall 2: Andel personell i heltidsstillinger i helse- og omsorgstjenestene (inkl. tannhelsetjenesten)

I 2021 var andelen med avtalt heltid 58 prosent iblant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgstjenestene

Nøkkeltall 3: Andel godkjent helsepersonell som er utdannet i utlandet

I 2022 var andelen godkjent helsepersonell (autorisasjon) i Norge 72,66 %, (72,57 i 2021). Tallene viser at majoriteten fortsatt av godkjent helsepersonell i Norge fortsatt utdannes nasjonalt, selv om det er store forskjeller mellom profesjonene. Et eksempel er lege hvor kun 39 % er utdannet i Norge.

Nøkkeltall 4: Ubesatte helsepersonellstillinger i helseregionene (kommune- og spesialisthelsetjeneste - enkelte eller flere profesjoner). 

Det var i 3. kvartal 2022 17 400 ledige stillinger i helse- og omsorgstjenesten.

Nøkkeltall 5: Andel LIS-stillinger av de samlede stillingene i aktuelle spesialiteter, og antall LIS i allmennmedisin (i ny ordning). 

Antall spesialistgodkjenninger for alle spesialiteter, totalt for leger er: 12168

Andel spesialistgodkjenninger i 2022 i ny ordning er 24% og 38% i allmennmedisin. Andelen i ny ordning er stigende.

Nøkkeltall 6: Antall utdanningsstillinger for spesialsykepleiere

Antall spesialistgodkjente klinisk allmennsykepleiere er totalt 96.

Måloppnåelse

Helse- og omsorgstjenestene har i hovedsak tilstrekkelig og kompetent personell, men vi ser at det er økende rekrutteringsutfordringer og at det vil bli økende gap mellom tilbud og etterspørsel etter helsepersonell framover.

Helsedirektoratet har grunnlag for å si noe om framtidige behov, men pandemien har vist at det behøves mer data for behov for, og tilgjengelighet av, helsepersonell i sanntid.

Arbeidet med rapport om felles framskrivinger i 2021 tydet på at en god del aktører ikke bruker så mye framskrivinger i sitt arbeid på personellfeltet. Dersom helsefellesskapene får større ansvar for å se på personellbehov, kan Helsedirektoratet framover i større grad bistå det regionale nivået.

Økt antall godkjente legespesialister kan bidra til måloppnåelse. Spesialistgodkjenning av klinisk allmennsykepleiere ble innført for å styrke kompetansen i kommunene og bidra til rekruttering. Det er knyttet forventninger til hvordan denne gruppen kan bidra til høyere kompetanse og økt kvalitet i tjenesten.

Forskriftsfestet krav om godkjenning og registrering av utdanningsvirksomheter bidrar til at tjenesten må ha større fokus på utdanning og kompetanse enn tidligere. Dette kan bidra til bedre utdanningsløp og kompetanse i tjenesten.

Antall søknader om autorisasjon er stadig økende og nye grupper personell er omfattet av ordningen. En stor andel får innvilget sine autorisasjonssøknader og utgjør viktige ressurser i en presset helsetjeneste.  De fleste søkere med utdanning fra norske læresteder får autorisasjon umiddelbart etter innsendt søknad (innmeldingsliste) og blir raskt tilgjengelig for tjenesten.

Totalt sett fikk flere helsepersonell spesialistgodkjenning i 2022 enn de siste årene. Dette bør bidra til at tjenesten har tilstrekkelig og kompetent personell, selv om dette er vanskelig å måle på kort sikt.

Målet om at 90% av søknadene skulle behandles innenfor saksbehandlingstiden, ble overholdt for konvertering av søknader fra EU/EØS. For de andre kategoriene ble 90%-målet ikke nådd i 2022.

Vi har mottatt og behandlet betydelig flere søknader i 2022 enn tidligere. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er fortsatt for lang. Noe av årsaken er at en større andel søknader er kompliserte søknader fra utlandet. Disse er kompliserte og tar tid.

Spesialistgodkjenning av sykepleiere er en ny forvaltningsoppgave som krever ressurser. Mange søknader i overgangsordningen og med utenlandsk utdanning, gjør at saksbehandlingstiden blir komplisert og lang – opp mot 1 år. Etter hvert vil norske søkere kunne få søknaden behandlet nærmest automatisk via vitnemålportalent.

Arbeid med effektivisering, forbedring og forenkling av saksbehandlingsprosessene (LEAN) har gitt gevinster, men må fortsette i 2023 for å gi varig effekt. 

I 2022 ble det tilført ekstra personell som bidro til raskere behandling av saker.

Det er forskriftsfestet i spesialistforskriften at alle virksomheter som utdanner legespesialister, skal være enten godkjent eller registrert utdanningsvirksomheter. Siden nye søknader mottas kontinuerlig, vil det alltid være noen som kommer til å være i prosess, men som ikke er endelig godkjent/registrert. Alle som søkte før 1.mars 2019, har midlertidig godkjenning mens saksbehandlingen pågår. Vi arbeider for at alle som er i prosess, skal bli godkjent i løpet av 2023.

Helsedirektoratet mottok ca. 1100 søknader i 2019. Per 31.12.22 hadde 202 virksomheter blitt godkjent utdanningsvirksomhet, av 700 søkere. Disse er hovedsakelig virksomheter i spesialisthelsetjenesten. Alle søknader er i prosess, men det vil fortsatt ta noe tid å få ferdigbehandlet disse. 336 virksomheter er registrerte utdanningsvirksomheter, av ca. 400 søknader. De fleste er kommuner som har søkt registrering i allmennmedisin og samfunnsmedisin. I tillegg kommer noen private/ideelle.

Saksbehandlingstiden er snart på fire år – og fortsatt er det mange saker i prosess. I 2022 ble det tilført ekstra personell som bidro til noe raskere behandling av saker.

Sentrale aktiviteter i direktoratet

Kompetanseløft 2025

K2025 sitt arbeid er forankret i programmets styringsdokumenter og årshjul. K2025 har levert 4 oppdrag til HOD i tillegg til de faste leveransene (junirapporten, augustrapporten og årsrapporten). Viser til årsrapport for mer detaljert rapportering for sentrale satsninger i henhold til handlingsplanen fra Helse- og omsorgsdepartementet på vedtatte strategier i Kompetanseløft 2025. K2025 har ved innovativ anskaffelse etablert følgeforskning av K2025 som styrker strategiområde 1 rekruttere, beholde og utvikle fagkompetanse og personell. Følgeforskningen gjøres av Fafo Institutt med partnere. I tillegg har Senter for omsorgsforskning (SOF) på oppdrag utført forskning som omhandler ufullstendig helse- og omsorgshjelp og kompetansebehov i norske sykehjem.

Følgemedansvar på statistikk- og registerdata for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.  Personell- og kompetansesituasjonen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er fortsatt utfordrende over hele landet. Helse- og omsorgspersonell er et knapphetsgode i både små og store kommuner, uavhengig av sentralitet. Det er utfordrende å rekruttere, beholde og utvikle personell og fagkompetanse. Det gjelder spesielt helsefagarbeidere, sykepleiere inkludert spesialsykepleiere som helsesykepleiere og jordmødre, vernepleiere og fastleger. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har i mindre grad utfordringer med personell- og kompetansesituasjonen, men det er fylkesvise forskjeller som må adresseres. Det kjente utfordringsbildet blir fortsatt bekreftet fra Statsforvalterne og i statistikken. Det er fortsatt en høy andel ansatte i deltidsstillinger, høy andel personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, høyt sykefravær og høy turnover. Turnover er særlig høy for ansatte under 30 år og blant personell i aldersgruppen 60 år og eldre. I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er utfordringsbildet noe annerledes da de må ha autorisasjon eller godkjent utdanning på fagfeltet. Det er også lav andel tannhelsepersonell i deltidsstillinger. Sykefraværet er derimot på samme nivå som for helse- og omsorgstjenesten og det er høy turnover for tannleger og tannpleiere.

Innhold i utdanningene

Helsedirektoratet har etablert et godt system for å hente inn og vurdere og forskriftsfeste endringer i kompetansekravene til de 46 legespesialitetene og har foretatt endringer også i 2022.

Vi har utredet grunnlaget for etablering av ny spesialitet i rettsmedisin og igangsatt prosess for etablering av ny spesialitet i palliativ medisin.

Vi har anbefalt løsning for å styrke kompetansen i helseteknologi for ulike grupper helsepersonell og skissert kompetansekrav og -tiltak i våre faglige råd og anbefalinger. 

ALIS-kontorene har fått revidert sitt mandat til også å inkludere samfunnsmedisin og har i tillegg fått noen utvidede oppgaver tilknyttet veiledning og annet.

Chief Nursing Officer –

Helsedirektoratet har representert norske helsemyndigheter i internasjonale møter eller fora der det er forventet at landene skal stille med Chief Nursing Officer (CNO), Chief Midwifery Officer (CMiO), Chief Dental Officer (CDO) og Chief Medical Officer (CMO) i EU- og WHO-sammenheng. De siste årene har ulike utpekte medarbeidere fylt disse funksjonene. Den som er utpekt som CNO har også ivaretatt CMiO-funksjonen.

WHO EURO etablerte høsten 2021 et knutepunkt for CNO og CMiO fra medlemslandene, og la med det grunnlaget for nettverket Nursing and Midwifery Global Community of Practice. I den forbindelse ba WHO EURO Norge om å nominere en fast CNO til dette knutepunktet, noe som ble gjort i februar 2022, da avdelingsdirektør Liv Heidi Brattås Remo formelt ble oppnevnt. Fra oktober 2022 har i tillegg seniorrådgiver/jordmor Helene Normann fungert som CMiO rådgiver for CNO. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vurderer at funksjonene samtidig kan åpne for deltakelse i andre internasjonale nettverk som kan ha nytteverdi for helsemyndighetene, slik som i pandemi- eller andre beredskapssituasjoner. CNO har i 2022 deltatt i møter annenhver måned i CNO nettverket, i tillegg til at hun siden august 2022 også har deltatt i Global Nursing Leadership Institute, sammen med 29 andre sykepleieledere fra alle WHO sine regioner.

Autorisasjon

Godkjenning av helsepersonell er en viktig oppgave for Helsedirektoratet. I 2022 mottok vi 28 920 saker knyttet til søknader om autorisasjon og lisens. Det ble innvilget 19 385 autorisasjoner og 3 255 lisenser fordelt på de 32 helsepersonellgruppene, se Tabell 3‑1 Antall innvilgede autorisasjoner og lisenser (HPR) for oversikt over antall innvilgede autorisasjoner og lisenser. Det ble gitt 1 614 avslag i samme periode.

Helsedirektoratet mottok i 2022, som i årene før, flest søknader fra søkere med utdanning fra Danmark, Polen og Sverige når norskutdannede ikke tas med i beregningen. Økningen i antall søkere med utdanning fra Pakistan fortsetter å øke, og i 2022 mottok Helsedirektoratet 1462 søknader fra pakistansk utdannede søkere sammenlignet med 616 søknader fra samme søkergruppe året før, noe som tilsvarer en økning på 137 %.

I arbeidet med håndteringen av covid-19 var det også i starten av 2022 behov for å mobilisere helsefagstudenter som reservepersonell i helsetjenesten. 463 studenter, elever og lærlinger i ulike helsefag fikk i henhold til Covid-19 forskriften innvilget midlertidig studentlisens i siste studieår.

Med virkning fra 1. januar 2022 ble naprapater, osteopater og paramedisinere innlemmet i autorisasjonsordningen. Helsedirektoratet har i 2022 behandlet 970 søknader om autorisasjon fra disse gruppene og innvilget 931 autorisasjoner. Etter vedtak i Stortinget i mai -22 har det vært jobbet med å tilrettelegge for å innlemme manuellterapeuter i autorisasjonsordningen med virkning fra 01.01.23.

Kompletteringsprogrammet for ELTE-kandidater ble avsluttet i 2022 og siste gruppe kandidater fullfører nå veiledet praksis og ventes å søke autorisasjon i starten av 2023. Totalt har 180 kandidater fordelt på 4 kull gjennomført programmet.

Antall gyldige autorisasjoner i helsepersonellregisteret (HPR) utgjorde per 31.12.2022 574. 458, se Tabell 3‑2 Antall gyldige autorisasjoner i helsepersonellregisteret (HPR) pr. 31.12.2022.I tillegg kommer 4 414 gyldige lisenser pr. samme dato.

Fra 2019 er veterinærer og fiskehelsebiologer fjernet fra oversikten, da Helsedirektoratet ikke er godkjenningsmyndighet selv om disse to gruppene registreres i HPR.

Antall autorisasjoner samsvarer ikke med antall sysselsatte i helsesektoren, men viser autorisert helsepersonell.

Spesialistgodkjenning

Det ble godkjent flere spesialister i 2022 enn de siste årene, 1664 nye spesialister i 2022 mot 1380 i 2021, se Tabell 3‑3 Godkjente spesialister. Flere spesialiteter har hatt en økning i forhold til tidligere år. Vi mottok 2068 søknader, en økning på 22% fra 2021.

De fleste leger i spesialisering søker fortsatt godkjenning etter gammel ordning, men trenden er økende. Omtrent 30% av søknadene var i ny ordning i 2022. Det er et mål at så mange som mulig søker spesialistgodkjenning etter ny ordning.

Spesialistgodkjenning av klinisk allmennsykepleiere er den første sykepleiergruppen som har fått offentlig spesialistgodkjenning. Spesialistgodkjenningen er basert på fullført mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie. Hittil har 96 sykepleiere fått denne spesialistgodkjenningen.

Det er etablert en digital godkjenningsordning via Vitnemålportalen som på sikt skal bidra til tilnærmet automatisert spesialistgodkjenning for norske studenter med bestått masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie ved norsk universitet eller høgskole. Foreløpig har spesialistgodkjenning bare blitt gitt til sykepleiere i overgangsordning samt sykepleiere med utdanning fra utlandet. Disse søknadene behandles manuelt.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD utredet modeller for spesialistgodkjenning av åtte nye sykepleiergrupper. Arbeidet ble gjennomført med involvering av flere eksterne aktører, RHF, KS, kommuner, fagforeninger.

Digitalisering og IKT-utvikling innen spesialistgodkjenning

Forutsetningen for en bærekraftig forvaltning av godkjenningsordningene, er digitalisering og automatisering der det er mulig. De regionale helseforetakene har etablert en digital kompetanseportal for dokumentasjon og oppfølging av leger i spesialisering. Helsedirektoratet etablerte en tilsvarende portal til bruk utenfor helseforetakene. Målet er digital kompetanseportal som er enkel, effektiv og samordnet, hvor hele utdanningsløpet til LIS er samlet, som legger til rette for rask og mest mulig automatisert saksbehandling, og som kan gi tilgang på gode data, både for Helsedirektoratet og andre relevante aktører. For å lykkes, er det nødvendig med prioritering av ressurser til fortsatt digitalisering.

Godkjenning og registrering av utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat eller ideell institusjon, laboratorium eller annen virksomhet som kan tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En registrert utdanningsvirksomhet er en kommune som er kan tilby gjennomføring av utdanning i spesialiteten allmennmedisin. En registrert virksomhet kan også være annen offentlig eller privat virksomhet kan tilby gjennomføring av utdanning i samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin.

Helsedirektoratet mottok mer enn 1100 søknader om godkjenning og registrering som utdanningsvirksomhet. Oppgaven er ressurskrevende og tar tid, både for Helsedirektoratet, Legeforeningens spesialitetskomiteer og for kontaktpersoner og utdanningsansvarlige i virksomhetene. Det pågående arbeidet og dialogen med virksomhetene bidrar imidlertid til økende bevissthet på gjennomføring av spesialistløp i ny ordning og vil heve kvaliteten på spesialistutdanningen.

Ved årsskiftet er 336 virksomheter registrert som utdanningsvirksomheter, og 202 virksomheter er godkjente. Tilnærmet alle søknader er i prosess.

Midlertidige registre for reservepersonell

Under Covid19-pandemien ble det etablert midlertidige registre med reservepersonell som kunne bistå kommunene der det var mangel på personell. Registrene er nå avviklet. Helsedirektoratet har levert en rapport med evaluering av midlertidige registre samt forslag til permanente beredskapsordninger for helsepersonell (se beredskap)

Følge med-arbeidet

Helsedirektoratet jobber generelt mye med analyse av behov for personell som en del av direktoratets følge-med-arbeid, spesielt i kommunal helse- og omsorgssektor, gjennom arbeidet med Kompetanseløft 2025. Dette arbeidet gjøres kjent ut mot kommunene blant annet ved hjelp av statsforvalterne.

Når det gjelder framskrivninger, benytter Helsedirektoratet disse spesielt inn i analysene som gjøres i innspill til utdanningskapasitet. Dette arbeidet går u.off. til HOD, så det treffer ikke behov ute i tjenesten, men direktoratet har som mål å publisere tall og statistikk fra arbeidet ut på nett slik at det kan bli mer nyttig også for andre.

Helsedirektoratet jobber særlig med analyser av tilgang til og behov for sykepleiere, men arbeidet med sykepleiermonitorering har hatt begrenset framdrift i 2022. Her er det også planer om å publisere informasjon og statistikk på nett.

Helsedirektoratet har bidratt inn i Helsepersonellkommisjonens arbeid. Vi utarbeider i tillegg LIS1-rapporter, og har mye tall og statistikk tilgjengelig på autorisasjons- og godkjenningsfeltet, som ulike aktører kan bruke til å se på spesielt tilbudet av helsepersonell framover, se tabellene over.