Status og utvikling på målområdet
Endringer i den demografiske utviklingen med større andel eldre og lavere andel yrkesaktive, utfordrer Norges økonomiske bæreevne og helsetjenestene, der framskrivinger viser at gapet mellom ressurser og ønsker og behov vil fortsette å øke. Mangel på kompetent personell, høyt sykefravær og turnover utfordrer helsetjenestenes bærekraft.
God helse i befolkningen er en forutsetning for et bærekraftig samfunn. Å fremme helse og forebygge sykdom er derfor helt nødvendig. Befolkningens helse er avhengig av mange faktorer utenfor helsetjenesten, som beskrevet under tidligere mål. I de siste årene har de sosiale helseforskjellene økt.
I tillegg vil klima- og miljøkrisen påvirke vår handlingsevne gjennom økte kostnader til både forebygging og reparasjon av naturødeleggelser og infrastruktur, økt migrasjon, nye sykdommer og muligens flere personskader forårsaket av naturhendelser på grunn av endringer i naturen (skred, "ekstremvær") grunnet klimaendringer.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: Hvordan Helsedirektoratet gjennom sine virkemidler og aktiviteter bidrar til at helsetjenestene planlegger helhetlig og langsiktig for en bærekraftig utvikling
Helsedirektoratet har bidratt til måloppnåelse gjennom kunnskapsutvikling om sunn aldring og aldersvennlig samfunnsutvikling, bevisstgjøring rundt aldring og helsekompetanse i befolkningen og nettverksbygging mot kommuner og ulike sektorer i samfunnet. For å nå målet bidrar vi med å forebygge sykdom gjennom folkehelsetiltak rettet mot både befolkningen, kommunene og tjenestene. Ulike aktiviteter og virkemidler som finansiering, juridiske, normerende og pedagogiske, bidrar til personell- og kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og utvikling av planleggingskompetanse i kommunene, støtte til både kommunene og spesialisthelsetjenesten til å ta i bruk og utvikle teknologi, samt bistand og tilrettelegging for samhandling og samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten (helsefellesskapene).
Vurderingskriterier 2: Hvordan Helsedirektoratet støtter helsetjenestene i evaluering av klimagassutslipp og utvikling mot et bærekraftig lavutslippssamfunn
Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag å kartlegge klimagassutslipp i helse- og omsorgssektoren, som ledd i oppfølging av COP26 helseprogram. Det pågår nå et arbeid med å beskrive utviklingsområder for både bedre metoder for å måle klimagassutslipp og utslippsreduserende tiltak. Spesialisthelsetjenesten har siden 2019 laget egne klimagassregnskap som dekker direkte energirelaterte utslipp. Sykehusinnkjøp HF har fått i oppdrag å bidra i videreutviklingen av klimagassregnskap for spesialisthelsetjenesten og Helsedirektoratet følger dette arbeidet tett. Bærekraft og klima blir også integrert i arbeidet med å utvikle nye nordiske ernæringsråd.
Nøkkeltall: Klimagassutslipp fra helsesektoren
I spesialisthelsetjenestens årlige rapport for samfunnsansvar for 2022 framgår det at utslippet var 330 199,10 tonn CO2. (tonn utslipp - kjøp av gjenvinningskraft). Utslippene fordeler seg slik:
Energibehov: 60 %
Gasser: 6 %
Transport ansatte: 3 %
Transport pasienter: 34 %
Det finnes ikke et samlet tall for kommunale helse- og omsorgstjenester. Eksempel fra Hamar kommune viser at sektoren hadde utslipp på 9 684 CO2 ekvivalenter i 2016.
Måloppnåelse
For å utvikle helsetjenestene i mer bærekraftig retning som fortsatt kan gi likeverdige tjenester av høy kvalitet, er det behov for helhetlig og langsiktig planlegging både i kommunene og helseforetakene. Det er også viktig at de sammen har forståelse for hverandres behov og klarer å ivareta pasientenes behov gjennom god dialog og felles planlegging og samhandling.
Skal kommunene møte utviklingen på en bærekraftig måte er det behov for langsiktige og helhetlige planer. I Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) rapport Hva hemmer og hva fremmer tilgang på kvalifisert personell i distriktskommunene (januar 2022) framgår det at mange kommuner mangler helhetlige kompetanse- og personellplaner som er politisk behandlet for å møte morgendagens utfordringer. For det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene er planlegging en viktig faktor. Siden 2014 er det gjennomført målinger av hvordan det systematiske folkehelsearbeidet har utviklet seg i kommunene, og her kan vi se en ganske markant framgang. Andelen kommuner som ikke har et lovpålagt oversiktsdokument har sunket fra 60 prosent i 2014 til 8 prosent i 2022. I 2022 hadde 75 prosent av kommunene drøftet og identifiserte folkehelseutfordringer i arbeidet med kommunal planstrategi, og 59 prosent oppga at de identifiserte utfordringene hadde påvirket hvilke planer kommunen skulle prioritere. Kommunene oppfatter aldring som en av de største folkehelseutfordringene – etter psykisk helse og livskvalitet. Se nærmere omtale under målområde 1.
Det er behov for å intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde helsepersonell. Det er fortsatt en jevn vekst i antall årsverk og sysselsatte, men utviklingen går for sakte og er ikke bærekraftig. Videre er det nødvendig å se utfordringene på området mer i sammenheng med hvilke ressurser og tiltak som settes inn for å møte utfordringene. Mangel på kompetent personell kan true pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenestene. Et lyspunkt er signaler fra tjenestene om at det nye tilskuddet til AKS-sykepleiere bidrar til bedre samhandling og koordinering mellom tjenestenivåene og færre reinnleggelser. Se også mål 10.
Bruken av velferdsteknologi går framover, men det er fortsatt et stort potensial for mer implementering av velferdsteknologi i kommunene. I denne sammenheng er det også viktig å sørge for god fiberdekning. I NSDM rapport "Hva hemmer, og hva fremmer tilgang på kvalifisert personell i distriktskommunene" framgår det at det fortsatt er langt igjen før alle landets kommuner har fullt utbygd fiberdekning. Også for spesialisthelsetjenesten viser tallene at bruken av teknologi fremdeles er relativt lavt, og at potensialet for økning antas å være stort.
Mange eldre er ikke-digitale. Selv om den kommende eldregenerasjonen vil være mer vant til digitale medier, er det mye som tyder på at mange vil ha vanskeligheter med å følge med på utviklingen, ettersom de blir eldre. Dette er noe Helsedirektoratet og helsetjenestene må ta høyde for i forbindelse med informasjonstiltak og kommunikasjon med publikum. Ved utvikling av nye digitale løsninger er brukermedvirkning viktig.
Forebygging bidrar til mindre behov for helsetjenester og sikrer mer bærekraftig utnyttelse av ressursene. At forebygging nytter, viser bl.a. nedgangen i andelen dagligrøyker som i 2022 var på 7 %. Et gledelig resultat av dette er at det vi nå ser en nedgang i antall nye tilfeller av lungekreft hos menn. For unge mellom 16 og 24 år var andelen dagligrøykere kun 2 % i 2022. Dette vil gi helsegevinster på sikt. Mindre bruk av helsetjenester vil også medføre mindre utslipp av klimagasser og redusere avfall fra helsetjenesten. Satsingen på forebygging og helsefremming må fortsette og insentivers, både i helsetjenestene og i samfunnet som helhet.
Vi har i dag langt mer kunnskap om både aldring og demografiutvikling, gode tiltak og hva som er nødvendig for å få til en mer bærekraftig utvikling både innen helse- og omsorgssektoren og for samfunnet som helhet. For å oppnå reelle forbedringer må politiske prioriteringer, interesser og ressurser i forskjellige sektorer trekke i samme retning.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Gjennom finansielle, juridiske, normerende og pedagogiske virkemidler samt styringsinformasjon bidrar Helsedirektoratet til at helsetjenestene kan møte de demografiske og helsemessige utfordringene på en bærekraftig måte:
Kompetanseløftet – personellutvikling, planlegging og organisasjonsutvikling i kommunene
Kompetanseløft 2025 (Om Kompetanseløft 2025) skal bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Tiltakene omfatter omsorgstjenester, primærhelsetjeneste, tannhelsetjenester og psykisk helse, rus og vold og har fire strategiområder:
- Rekruttere, beholde og utvikle personell
- Brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid
- Kommunal sektor som forsoningsaktør, fagutviklings- og opplæringsarena
- Ledelse, samhandling og planlegging
(Les mer om kompetanseløftet og bruk av framskrivninger under mål 10.)
Samhandling og koordinering - Helsefellesskap
For å styrke bærekraften i tjenestene må vi utnytte ressursene best mulig og dette krever god samhandling mellom aktørene. Helsefellesskapene er lansert som en arena for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å utvikle tjenestene. Helsedirektoratet understøtter helsefellesskapene og utviklingen av tjenestene og pasientforløp for de prioriterte pasientgruppene gjennom bruk av våre virkemidler (Se også mål 5).
Velferdsteknologi og digitalisering
Å legge til rette for bruk av velferdsteknologi og digitale løsninger er viktig i planleggingen av en bærekraftig utvikling, da velferdsteknologi og digitale løsninger kan hjelpe mennesker med å leve selvstendig og aktivt lenger. Dette kan redusere behovet for omsorg og støtte fra andre og gi mer effektiv bruk av ressurser og mindre belastning på helse- og omsorgssektoren. Teknologi bidrar også til å spare tid og utgifter for helse- og omsorgstjenestene og dermed mer effektiv ressursbruk. Når helse- og omsorgstjenester i større grad blir gitt hjemme hos brukerne ved hjelp av digitale hjelpemidler, vil transportbehovet bli mindre og vi får mindre behov for store institusjonslokaler. På den måten blir det også mindre klimautslipp. Dette reduserer reisekostnader og reisevei og kan gi positive klimaeffekter. (Se også mål 6.)
Finansiering
Omlegging til en mer bærekraftig utvikling av helsetjenestene med f.eks. vekt på mer bruk av teknologi og digitale tjenester samt annen kunnskapsutvikling, forutsetter finansieringsordninger som støtter opp om dette. I rapporten Utvikling av finansieringssystemene for bedre å understøtte sammenhengen i tjenestene har Helsedirektoratet skissert mulige grep i form av konsepter for valg av finansieringssystem og betalingsordninger. Det ble også vurdert hvordan finansieringsordningene kan synkroniseres bedre og betydningen av økt digitalisering. Helsedirektoratet jobber videre med oppdrag om finansieringsløsninger for samhandling.
Helsedirektoratet administrere også tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner m.fl. kan søke på for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen – spesielt blant eldre. (Se også mål 11.)
Forebygging og helsefremming - Arbeid for mer aldersvennlig samfunn – Leve hele livet/Bo trygt hjemme
Helsedirektoratet bidrar til en bærekraftig utvikling gjennom sitt folkehelsearbeid. Forebygging og helsefremming bidrar til mer bærekraftig utnyttelse av ressursene og mindre behov for helsetjenester for hele befolkningen (se målområde 1-3). Mindre bruk av helsetjenester vil også medføre mindre utslipp av klimagasser og redusere avfall fra helsetjenesten.
Arbeidet for et aldersvennlig samfunn i Helsedirektoratet er godt forankret innenfor folkehelsearbeidet. Strategien for et aldersvennlig samfunn (2016 – 2022) har gitt kunnskapsutvikling innenfor kommunal planlegging, medvirkning, lokalsamfunnsutvikling og aldersvennlig stedsutvikling, aldring i rurale områder, bolig og transport, forventninger til alderdommen m.m. Fremskaffelse av kunnskap og erfaringer om aldring, aktivitet og fellesskap før, under og etter pandemien har bidratt til et godt kunnskapsgrunnlag for planlegging av bærekraftige tiltak for økt deltakelse og selvstendighet i samfunnet. På slutten av strategiperioden er det gjennomført en kartlegging for å 1) identifisere faktorer som påvirker valg av tidlig avgang blant ansatte i helse- og omsorgssektoren og 2) områder der det er behov for å sikre at tjenestene kan nyttiggjøre seg erfaringer og kompetanse blant eldre arbeidstakere. Kartleggingen er gjort av Oslo Economics og publiseres vinteren 2023.
God helsekompetanse og tilgang til likeverdige helsetjenester er viktige forutsetninger for at alle kan leve gode liv med god helse. Mange eldre har lav digital kompetanse og står i risiko for å havne i et digitalt utenforskap som skaper større sosiale ulikheter og helseforskjeller. Helsedirektoratet har gjort et innsiktsarbeid om eldres motivasjon og barrierer i bruk av digitale løsninger og hjelpemidler til bruk i videreutvikling av digitale verktøy slik at de blir lette å benytte for flest mulig og på den måten bidra til en bærekraftig utvikling.
Etter at Senteret for et aldersvennlig Norge ble etablert i 2021 som en egen seksjon i Helsedirektoratet, er ansvaret for programmet med samme navn lagt dit. En aldersvennlig samfunnsutvikling forutsetter tversektorielt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet. Det er etablert en partnerskapsordning som skal bidra til deling av erfaringer og kunnskap om utfordringene og mulighetene samfunnet står overfor på tvers av sektorer. Det er også etablert et nasjonalt nettverk av kommuner der senteret bistår med å få alle kommunenes sektorer ansvarliggjort i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ved utgangen av 2022 var vel 200 kommuner inkludert. Boliger som er gode for alderdommen, tilgang til trygge og tilgjengelige grøntområder, offentlige rom og transportløsninger er del av programmet. Gjennom kampanjen planleggelitt.no oppfordres den voksne befolkningen til å ta valg som gjør at man kan greie seg lenger uten hjelp eller omfattende tjenester i alderdommen.
Arbeidet med Leve hele livet-reformen og å forberede Bo trygt hjemme-reformen har pågått gjennom hele 2022. Målet med reformen har vært å bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. De fleste kommuner har implementert hele eller deler av reformen, og evalueringen så langt viser at mange kommuner har knyttet arbeidet med reformen til det overordnede planarbeideidet i kommunene. Mer informasjon og kunnskaps- og støttemateriell finnes på Ressursportal for analyse og planlegging (ressursportal.no) (Se også mål 4.)
Oppfølging av FNs bærekraftsmål
Helsedirektoratet har samarbeidet med FHI, HOD og SSB i arbeidet med å følge opp FNs bærekraftsmål. Bl.a. har vi bidratt i dialog med FHI og SSB i etablering av en portal som viser hvordan Norge ligger an for å nå målene. Under bærekraftsmål 3 om helse og livskvalitet, er det allerede tatt inn noen data i SSB-portalen.
Oppfølging av COP-26 - Klima- miljø og helsearbeid
Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag å kartlegge klimagassutslipp i helse- og omsorgssektoren, som ledd i oppfølgingen av COP26 helseprogram. Det pågår et arbeid med å beskrive utviklingsområder for både bedre metoder for å måle klimagassutslipp – og utslippsreduserende tiltak.
Spesialisthelsetjenesten har siden 2019 laget egne klimagassregnskap som dekker direkte og energirelaterte utslipp. Utslipp som skyldes innkjøp og anskaffelser – såkalte indirekte utslipp – inngår ikke i dette regnskapet. Sykehusinnkjøp HF har fått i oppdrag å bidra i videreutviklingen av klimagassregnskap for spesialisthelsetjenesten og Helsedirektoratet følger dette arbeidet tett. I spesialisthelsetjenestens årlige rapport for samfunnsvar blir klimaregnskapet presentert: Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2021.pdf (helse-midt.no)
De nordiske ernæringsanbefalingene - NNR2022
NNR-prosjektet er et nordisk samarbeid om revisjon av de nordiske ernæringsanbefalingene fra 2012. Nordisk ministerråd er oppdragsgiver og har bedt om at bærekraftaspektet ved kostholdet skal integreres i de kommende NNR, som ledd i deres visjon om å bli verdens mest bærekraftige region innen 2030. Helsedirektoratet er administrativt ansvarlig for NNR. Prosjektet startet i 2019 og planlegges ferdigstilt i juni 2023. Etter lanseringen vil de nordiske og baltiske land benytte NNR som kunnskapsgrunnlag for å revidere nasjonale kostråd som Helsedirektoratet har ansvar for. Se også mål 2.