Handlingsplanens kapittel 3 – Tiltak overfor den generelle befolkningen

Tiltak 3.1 – Informasjonsarbeid rettet mot den generelle befolkningen/vurdere informasjonskampanje 

Ansvar: Hdir

Tiltaket

• Helsedirektoratet skal fra 2016 vurdere form og innhold for et informasjonsarbeid med mål om at befolkningen får økt kunnskap om antibiotikabruk og hva hver enkelt kan gjøre for å begrense bruken.

Status

Fra statusrapport for handlingsplanen for 2018:

Kampanjen for 5 mill. kroner ble gjennomført i desember 2016 og januar 2017, blant annet for å sammenfalle med den årlige influensasesongen. Helsedirektoratet utformet kampanjen i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Utformingen var blant annet basert på kartlegginger i målgruppene ved hjelp av befolkningsundersøkelser og fokusgrupper.

Det ble også gjort et betydelig PR-arbeid gjennom hele høsten 2016.

Noe av kampanjematerialet har vært gjenbrukt ved mindre anledninger siden.

For øvrig, uten direkte relasjon til dette tiltaket, er det utført flere mindre informasjonskampanjer og annet løpende informasjonsarbeid mot befolkning og helsepersonell i regi av FHI, KAS, ASP, RKS-ene og HF-ene selv.

Vurdering

Informasjonskampanjen, utført med penger fra Nordisk ministerråd, oppnådde svært god dekning på internett, målt i antall visninger og delinger; kampanjen nådde ut til 51 % av Norges befolkning på Facebook. Videoene til kampanjen satte ny spredningsrekord for Helsedirektoratets Facebook-side.

Informasjonsarbeid bør være et element også i neste strategi mot AMR. Kunnskapshullrapporten 2020 viser til at informasjonskampanjer sannsynligvis har bidratt til redusert bruk av antibiotika. Rapporten anbefaler å gjennomføre opplysningskampanjer om sykdommer der antibiotika er uvirksomt, og for å motvirke vaksineskepsis.

Informasjonstiltak mot befolkningen og forskrivere bør også gjennomføres i forbindelse med den årlige World Antibiotic Awareness Week (WAAW). I tillegg er det nyttig å gjøre jevnlige karlegginger av befolkningens kunnskaper om og holdninger til antibiotikabruk, vaksinasjon og smittevern, for å styre videre tiltak og politikk på området. Norge har så langt ikke deltatt i Eurobarometer, som har målt innbyggernes kunnskaper og holdninger til AMR, men det er gjort enkelte norske kartlegginger (se Kunnskapshull 2020). En ny studie om kunnskaper og holdninger til AMR er planlagt ved det nylig oppstartede CAMRIA-senteret, som også vil se på hvordan man kan målrette tiltak og kommunikasjon for å oppnå ønsket holdning- og adferdsendring.

Under pandemien erfarte vi at det var utfordringer knyttet til å nå ut med informasjon om smittevern til innvandrerbefolkningen og den samisktalende befolkningen. Det hadde vært nyttig å undersøke nærmere om det burde gjøres mer målrettede kommunikasjonstiltak ut mot enkelte grupper.

Styringsgruppen anbefaler, som det også gjøres i Kunnskapshullrapporten 2020, at E-bug innføres i norske skoler. E-bug er et internasjonalt undervisningsopplegg om antibiotikaresistens og smittevern som er tilpasset til ulike alderstrinn. ASP har oversatt og tilpasset undervisningsopplegget til norske forhold, og knyttet innholdet opp mot den norske læreplanen. Opplegget piloteres nå i flere norske skoler. Målet er at e-bug etter hvert skal tas i bruk i alle norske skoler. Dette vil kunne redusere spredning av alle smittsomme sykdommer i skolen, i tillegg til å begrense AMR. I en potensiell fremtidig epidemisituasjon tilsvarende covid-19-pandemien, vil også gode basale smittevernkunnskaper- og adferd i skolen kunne redusere behovet for inngripende smitteverntiltak. Det forberedes også en egen pilot rettet mot voksenopplæringen og innføringsprogrammet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). E-bug prosjektet har ingen egen finansiering, og det er så langt opp til den enkelte skole om de ønsker å bruke det.

Tiltak 3.2 – Bedre/sikre fortsatt høy vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet

Ansvar: FHI

Tiltaket

• FHI skal jobbe målrettet for å øke vaksinasjonsdekningen hos barn.

Status

Ifølge Statistikk for barnevaksinasjon - FHI er det god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, til tross for at koronapandemien har vært svært ressurskrevende. For sykdommer i barnevaksinasjonsprogrammet lå andelen fullvaksinerte per 31.12.21 for toåringer mellom 96-97% for de ulike sykdommene. Tilsvarende tall for niåringer var 96-98%. For 16-åringer lå dekningsgraden for de ulike sykdommene på 94-95% (92% for HPV-vaksine til jenter). Vaksinasjonsdekningen publiseres normalt hver år, per fylke og for landet samlet. Det synes ingen markante endringer fra 2019, og det er i hvert fall ingen nedgang. 

Vurdering

Barnevaksinasjonsprogrammet er en suksess, og gjør den norske befolkningen godt rustet mot smittsomme sykdommer. Det gode arbeidet som gjøres bør fortsette for å sikre en vedvarende høy oppslutning om vaksinasjon.

Tiltak 3.3 – Opprette/Innføre vaksinasjonsprogram for voksne

Ansvar: FHI.

Tiltaket

• Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne, jf. Legemiddelmeldingen Meld. St. 28 (2014-2015). Tiltaket avhenger av Stortingets tilslutning.
• Videre utredning vil skje i regi av FHI og de budsjettmessige konsekvensene må avklares.

Status

Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består per nå av barnevaksinasjonsprogrammet, influensavaksinasjonsprogrammet og koronavaksinasjonsprogrammet.

FHI leverte Rapport/forslag til HOD i 2018. FHI foreslo å etablere et voksenvaksinasjonsprogram som inkluderer influensavaksine og pneumokokkvaksine, samt grunnvaksinasjon og oppfriskningsvaksinasjon. Det er senere sendt inn en revidert rapport med nedskalert kostnadsrom. Vurderingen påvirkes også av svar på Covid-19- oppdrag (bl.a. 67) om koronavaksinasjon og vaksinasjonskapasitet i 2022/2023.

I Innst. 211 S (2020-2021) ba Stortinget regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme med forslag om innføring av program. Man ba også regjeringen vurdere muligheten for en automatisk informasjonsordning ved behov for oppfriskningsvaksinasjon. Arbeidet ble forsinket som følge av koronapandemien. I Prop. 1 S (2021–2022) fremgår at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Planlagt fremdrift

Voksenvaksinasjonsprogram er fortsatt til vurdering i HOD.

Vurdering

Styringsgruppen anbefaler at HOD prioriterer arbeidet med vaksinasjonsprogram for voksne. Gratis vaksinasjonsprogram for eldre/kronisk syke for influensa og pneumokokksykdom ble for øvrig anbefalt som prioritert tiltak i Kunnskapshullrapporten 2020.

Annet

Gjeldende vaksinasjonsanbefalinger til voksne finnes her: Vaksiner til voksne – generelle anbefalinger - FHI. Influensavaksinasjonskampanje gjennomføres også i 2022 i regi av FHI og Helsedirektoratet.

Tiltak 3.4 – Bedre tilpassede pakningsstørrelser og formuleringer for antibiotika

Ansvar: SLV

Tiltaket

• Det påpekes behov for
  • at pakningsstørrelser tilpasses bedre til anbefalt bruk
  • mer hensiktsmessige formuleringer (eksempel: mangelfull tilgang til relevante miksturer, og vond smak på miksturer brukt til barn, medfører økt bruk av andre og mer bredspektrede antibiotika).
• Statens legemiddelverk, i samarbeid med ASP og andre relevante aktører, skal innlede en  dialog med Norsk industriforening for generiske legemidler (NIGeL) og  legemiddelindustriforeningen (LMI) for å vurdere tiltak for å møte disse to utfordringene.

Status

Legemiddelverket har involvert legemiddelprodusentene og gjennomført følgende tiltak for bedre tilpassede pakningsstørrelser og formuleringer for antibiotika. Følgende fremgår i statusrapporten for handlingsplanen fra 2018: Det vises til statusrapport for 2018 for utfyllende info.

• Utarbeidet informasjon til helsepersonell om bruk av antibiotika i tablettformulering til barn.
• Foreslått antibiotika hvor pakningsstørrelsen kan endres/tilpasses normal behandlingslengde. Etter gjentatte kontakter med aktuelle aktører, kom man frem til at det ikke var vilje hos produsentene til å gjennomføre denne endringen. Legemiddelverket har ikke tatt nye initiativ i saken etter sommeren 2018.
• Legemiddelverket har ikke gjennomført noen omfattende gjennomgang av pris og refusjon for antibiotika, men konkludert med at dagens prinsipper bør videreføres.
• Legemiddelverket har avklart at apoteket kan bryte pakninger og skal gjøre det når legen angir dette, men apotekenes avanse ved avbrudd gjør praksisen lite aktuell.
• Legemiddelverket har konkludert med at det i dag ikke finnes aktuell teknologi som gjør det mulig å maskere den vonde smaken på mikstur med innhold av fenoksymetylpenicillin.
• Legemiddelverket har sammen med klinisk miljø i Norge arbeidet for å skaffe flere barneformuleringer av antibiotika.  Legemiddelverket har i flere konkrete tilfeller, etter innspill fra det barnemedisinske miljøet, oppfordret produsenter av antibiotikamiksturer til å søke om markedsføringstillatelse i Norge. I disse prosessene har Legemiddelverket aktivt foreslått de overnevnte tiltak. Så langt har dette ikke resultert i at produsentene har markedsført de aktuelle antibiotikamiksturene.
• Legemiddelverket har vurdert muligheten for felles nordiske pakninger for antibiotika. Legemiddelverket har lagt til rette for og informert industrien om at de er åpne for denne løsningen.

Vurdering

Det viste seg dessverre vanskeligere enn først antatt å gjennomføre disse ambisjonene. Norge er et lite marked og har begrenset påvirkningsmulighet. Nye formuleringer ville kreve omfattende dokumentasjon.