Handlingsplanens kapittel 2 – Styrket nasjonal organisering

Tiltak 2.1 – opprette nasjonal styringsgruppe og referansegruppe

Ansvar: Hdir

Tiltaket^[6]

• Opprette nasjonal styringsgruppe og referansegruppe
• Koble arbeidet til pågående nasjonale helseprosjekter, spesielt e-helseprosjekter (og spesielt innføring av diagnosekoder på alle antibiotikaresepter)

Status

Styringsgruppen

Styringsgruppen for handlingsplanen mot antibiotikaresistens ble opprettet høsten 2015. Den ledes av Helsedirektoratet og hadde månedlige møter for å følge opp handlingsplanen. I 2018 ble det ikke tid til noen møter i selve styringsgruppen grunnet redusert kapasitet innen fagområdet. Høsten 2019 ble arbeidet i styringsgruppen startet opp igjen, og styringsgruppen og dens mandat ble utvidet til også å gjelde Handlingsplan for et bedre smittevern 2019-2023. Dessverre ble arbeidet i styringsgruppen igjen satt på pause i 2020 grunnet pandemien. Våren/sommeren 2022 ble tråden tatt opp igjen. Første målsetning har vært å gjøre opp status på de ulike tiltakene og målene som grunnlag for videre arbeid med neste strategi og handlingsplan.

Følgende etater/organisasjoner er representert i styringsgruppen ved oppstart våren 2022: Helsedirektoratet (leder styringsgruppen), FHI, de fire RHF-ene representert ved smittevernpersonell fra de fire helseregionene, KAS, Direktoratet for e-helse, Legeforeningen, Statens Legemiddelverk (SLV), Tannlegeforeningen, KS (medlem fra 2022). HOD inviteres som observatør i styringsgruppens møter.

Referansegruppe

Ifølge handlingsplanen mot antibiotikaresistens skal styringsgruppen støttes av en referansegruppe. Den tidligere referansegruppen har bestått av representanter for offentlige etater, fagmiljøer, profesjonsorganisasjoner og bransjeorganisasjoner. Ifølge siste statusrapport for 2018 har møter vært avholdt høsten 2016 og våren 2019. Pga. mange overlappende møtearenaer innen tematikken antibiotikaresistens og smittevern, ble det diskutert om FHIs Antibiotikakomite kunne få utvidet mandat til også å fungere som referansegruppe for handlingsplan mot antibiotikaresistens og handlingsplan for et bedre smittevern. Saken skulle diskuteres i antibiotikakomiteen, men det ble ikke vedtatt noen konklusjon.

Videre plan

Gruppen vil komme tilbake til spørsmålet om referansegruppe.

Tiltak 2.2 – Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)

Ansvar: Hdir

Tiltaket

Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) – senteret fikk økte økonomiske rammer fra 2016 for å følge opp tiltak i handlingsplanen. Nøkkelområder:

• Bistå Helsedirektoratet med å videreutvikle/oppdatere retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten
• Bistå Helsedirektoratet i å utvikle egne retningslinjer for sykehjem og tannleger
• Ha hovedansvar for tiltak 4.2 og 6.4 (gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå hhv. på legekontor og i sykehjem)
• Være faglig veileder ved en utvidet pilotering av KUPP (tiltak 4.1 og 6.3)

Status

ASP har fått økte økonomiske rammer for å følge opp tiltakene i handlingsplanen. Disse midlene er så langt videreført i forslag til statsbudsjett for 2023. ASP jobber med en rekke prosjekter. Her oppsummeres kort:

Aktiviteter primært knyttet til handlingsplanen

• ASP er sentral i videreutvikling og oppdatering av nasjonal retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten. Retningslinjen har gjennomgått en betydelig revisjon, og den nye retningslinjen ble publisert på Helsedirektoratets digitale plattform 16. november 2021. Det er etablert en forvaltningsmodell for å sikre jevnlig oppdatering. Retningslinjen ble sist faglig oppdatert høsten 2022. Det er også utviklet en kortversjon til bruk i sykehjem og en kortversjon til bruk i fastlegepraksis/legevakt.
• I stedet for å lage egne retningslinjer for sykehjem og tannleger, er disse områdene inkludert i retningslinjen for primærhelsetjenesten via egne anbefalinger.
• Kvalitetsforbedringsprogrammet Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) retter seg mot allmennpraktiserende leger og ble implementert i siste fylke i 2020/21. Programmet anses vellykket, og omkring halvparten av alle fastleger meldte seg på. Det jobbes med å få på plass RAK som permanent kvalitetsforbedringssystem for fastleger, der de kan gjennomføre dette som klinisk emnekurs og oppfølgingskurs når det passer dem (Merk imidlertid at permanent RAK ikke er et tiltak i gjeldende handlingsplan). Se tiltak 4.2 for mer detaljer om RAK.
• Kvalitetsforbedringsprogrammet Riktigere Antibiotikabruk i Sykehjem/ Kommunale helseinstitusjoner (RASK) ble startet opp i 2016. Prosjektet er nå rullet fullt ut og er ferdig i de fleste fylker. Foreløpige data antyder at programmet har god effekt på forskrivningspraksis. ASP jobber for øvrig for med å planlegge RASK som permanent kvalitetsforbedringssystem (merk at permanent RASK ikke er et tiltak i gjeldende handlingsplan). Se omtale av tiltak 6.4 for mer detaljer om RASK.

Kort om aktiviteter som ikke er eksplisitt beskrevet i handlingsplanene

ASP har også en rekke prosjekter og aktiviteter utenom handlingsplanen, hvorav noen oppsummeres kort her. ASP gjennomfører og deltar på en rekke kurs, webinarer, undervisningsopplegg og kampanjer. En egen kursplattform ble utviklet og etablert i 2021. Det arbeides med å utvikle egne kvalitetsforbedringsprosjekter for hjemmesykepleien for legevakt, etter modell fra RAK/RASK. ASP har utviklet  e-læringskurs for medisinstudenter i Norge og utlandet. ASP har tilrettelagt det internasjonale læringsprogrammet e-Bug til norsk. Programmet, som er rettet mot skoleelever, piloteres på en rekke skoler i 2022. ASP har også utviklet en egen antibiotikafri resept for urinveisinfeksjoner som vil bli sendt ut til fastleger i løpet av høsten 2022. Videre jobbes med en ny "Håndbok i antibiotikabruk i primærhelsetjenesten" som vil supplere den nasjonale retningslinjen. For detaljer vises til ASP-Årsrapport-2021.

Vurdering

Styringsgruppen vurderer at ASPs innsats har vært et avgjørende bidrag for å få ned antibiotikabruken i primærhelsetjenesten og nå målene i strategien. ASP har fått til mye med lite midler. Selv om flere av målene i strategien er nådd, er det det nødvendig med kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid for å holde forskrivningen på ønsket lavt nivå. RAK og RASK vurderes som effektive. Styringsgruppen støtter at disse videreføres/videreutvikles som kontinuerlige kvalitetsforbedringssystemer. Dette vil kreve vedvarende tilstrekkelig finansiering. Det er også mange muligheter for videre kvalitetsforbedringsarbeid bygget over samme lest, eksempelvis mer tilpasset undervisning rettet mot KAD, hjemmetjenesten, legevakt, privatpraktiserende spesialister og helprivate helsetjenester (KAD-enheter inviteres til RASK-kursene, men undervisningsopplegget er så langt ikke tilpasset spesifikt til KAD).

Tiltak 2.3 – Styrke regionale kompetansesentre for smittevern (RKS)

Ansvar: RHF-ene

Tiltaket

• Det vises bl.a. til RKS-enes ansvar etter forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenestene, implementering av antibiotikastyringsprogram (tiltak 5.1) og bistand til sykehjem for å redusere bruk av antibiotika (tiltak 6.2).
• Helse- og omsorgsdepartementet ber derfor de regionale helseforetakene om å styrke RKSene, både for å bistå med implementeringen av antibiotikastyringsprogrammet i sykehusene og for å gi økt bistand til den kommunale helse- og omsorgstjenestens arbeid med å redusere antibiotikabruken.

Status

Alle de fire regionale kompetansesentrene for smittevern (RKS) ble styrket med ekstra midler (1-1,5 mill. NOK årlig hver) fra 2017, og alle fire RHFene har økt bemanningen med minst ett årsverk. Både Nord og Midt har én spesifikk antibiotikakoordinator, mens i Vest og Sør-Øst er oppgavene knyttet til handlingsplanen fordelt på flere fagpersoner. RKS Sør-Øst var styrket med 1,5 millioner kroner frem til 2022, deretter ble styrkingen redusert til 1 million. Helse Midt-Norge opprettet en 100% dedikert overlegestilling for antibiotikastyring. 50% av denne stillingen blir brukt til å lede den lokale satsningen på St. Olavs hospital.

Sekretariatet har mottatt mer utfyllende beskrivelse fra to av RKS-ene, som gjengis her:

Helse Vest

Høsten 2016 ble RKS styrket med ressurser tilsvarende ett årsverk for å kunne ivareta oppdraget gitt i handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Fra høsten 2016 har infeksjonslege og smittevernlege tilknyttet RKS hatt forskjellige oppgaver knyttet til det regionale arbeidet for bedre antibiotikabruk i sykehus og sykehjem. Høsten 2021 besluttet RKS å styrke arbeidet ved å opprette et regionalt antibiotikateam bestående av infeksjonssykepleier, smittevernlege, mikrobiolog, infeksjonslege og farmasøyt.

RKS sin innsats mot kommunehelsetjenesten: RKS koordinerte og la til rette for ASP sin RASK-intervensjon i Helse Vest og organiserte oppstarts- og oppfølgingsmøter i intervensjonsperioden 2017-2019. RKS har siden fulgt opp sykehjemmene ved å være formidler av informasjon fra ASP til sykehjemmene. RKS bidrar nå inn i ASP sitt arbeid for å videreutvikle RASK til et permanent tilbud. Fra 2021 har kompetansesenteret styrket sin innsats for et bedre smittevern og riktigere antibiotikabruk i kommunale helseinstitusjoner, og det er etablert et tettere samarbeid med sentrale etater og aktører i kommunehelsetjenesten. Det er nylig sendt ut en spørreundersøkelse til kommuner og sykehjem i Helse Vest for ytterligere kartlegging av behov for bistand fra RKS til arbeidet med smittevern og antibiotikastyring i tiden fremover.

RKS sin innsats mot sykehus: Kompetansesenteret har koordinert innsatsen med å etablere en felles antibiotikarapport i Styringsportalen og har fulgt dette opp ved bistå sykehusene med vedlikehold av rapporten. RKS har koordinert antibiotikateamenes (A-teamenes) bidrag til utvikling av templat for en antibiotikarapport fra elektronisk kurve. RKS har pilotert forskjellige løsninger for å optimalisere antibiotikabruken ved forskrivning i elektronisk kurve og utvikler nå beslutningsstøtte basert på retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus. Regional antibiotikastyring og informasjon relevant for A teamene er et fast punkt på regelmessige regionale smittevernmøter. RKS arrangerer webinar for A teamene i Helse Vest og har hatt flere innlegg på Sjukehusapoteka Vest sin undervisning for farmasøyter.

Helse Nord

Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) ble styrket med en 100% stilling, hvor en farmasøyt innehar stillingen.

KORSNs innsats i kommunehelsetjenesten

KORSN har koordinert og lagt til rette for gjennomføring av RASK-intervensjonen i regi av ASP 2018/2019 (totalt 12 møter). I likhet med RKS Vest bidrar vi i videreutvikling av ASPs RASK-intervensjon. Senteret har utviklet, pilotert og implementert prosjekt smittevern- og antibiotikavisitt i sykehjem fra 2020 (per okt. 22: 27 kommuner, 44 sykehjem og 63 avdelinger har deltatt). Undervisning gjøres på forespørsel. Det har vært gjennomført samarbeidsmøter med fylkeslegene

KORSNs innsats i spesialisthelsetjenesten

Senteret koordinerer samarbeid mellom A-teamene i regionen: gjennom hyppige digitale møter hvor A-teamenes koordinatorer (farmasøyter) deler erfaringer og hvor prosedyrer utvikles og deles. Det er kontinuerlig dialog med A-teamene med f. eks planlegging og gjennomføring av audit med feedback, planlegging av undervisning, videreformidling av informasjon fra sentrale myndigheter. Senteret har bidratt til utvikling av antibiotikastyringsprogram som benyttes i regionen og deltatt i regionale internrevisjoner.

Andre aktiviteter som trekkes frem:

• gjennomført forskning på antibiotikastyring
• deltakelse i nasjonale fora som blant annet styringsgruppe for nasjonalfaglig ab.retningslinje
• utvikling av regionalt kampanjemateriell.
• Bidratt med webinarer blant annet til kliniske farmasøyter i Sykehusapoteket Nord.
• Bidratt med faglige innspill til utvikling av elektronisk kurve (Metavision)
• Fokus på å styrke samarbeidet i smittevern og antibiotikastyring i regionen, hvor alle ansatte i KORSN er involvert.
• Gjennomført forbedringsprosjekt ved en kirurgisk avdeling ved hjelp av kontinuerlig forbedringsmetode for å kunne benytte metoden videre i antibiotikastyringsarbeidet

Tiltak 2.4 – Styrke Statsforvalterens rolle i antibiotika-arbeidet

Ansvar: Statsforvalterne

Tiltaket

(dekkes innenfor rammen):

• Økt oppmerksomhet og samordning i regi av Fylkesmannen vil kunne gi positive effekter.
• Fylkesmennene vil få i oppdrag å prioritere et samarbeid med kommunene i perioden 2016- 2020 for å redusere bruken av antibiotika i den kommunale helse og omsorgstjenesten, herunder fastleger og helseinstitusjoner.
• Fylkesmannen skal også gjennomføre fylkesvise smittevernkonferanser for kommuneleger og  helsepersonell i primærhelsetjenesten med antibiotikabruk og antibiotikaresistens som temaer.

Status

Det ble ikke gitt noe spesifikt oppdrag slik det er anført i handlingsplanen. I statsforvalternes hovedinstruks og de senere tildelingsbrev til statsforvalterne er følgene anført:

Bistå i arbeidet med implementering av generelle smitteverntiltak, og følge opp arbeidet med riktig bruk av antibiotika og bedre smittevern. Statsforvalteren skal også bidra aktivt for å øke andelen som vaksineres mot sesonginfluensa, spesielt for ansatte i helsetjenesten. Statsforvalteren skal bidra til oppfølging av hepatittstrategien og arrangere årlig smittevernkonferanser for kommunale ledere og annet personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Merk at varigheten av "Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten" er forlenget ut 2021.

I årene før pandemien var det vanlig at embetene arrangerte smittevernkonferanse annethvert år.  Smittevernkonferansene har ikke blitt arrangert under pandemien. Det er nå ønskelig å starte opp igjen. Som tidligere kan Helsedirektoratet innvilge tilskudd til dette formålet, og det har blitt sendt ut brev til alle embetene for å minne om denne muligheten. Flere embeter planlegger å arrangere/har arrangert smittevernkonferanse i 2022, og over halvparten av søkerne planlegger å inkludere tematikk om antibiotikaresistens. For øvrig er det vanskelig å måle effekten av dette tiltaket.