Kunnskap om sammenhengen mellom psykisk helse og kosthold
Et av oppdragene i Handlingsplanen var å skaffe mer kunnskap og synliggjøre sammenhengen mellom psykisk helse og kosthold. Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i 2023 en kunnskapsoppsummering som oppdaterer status for kunnskap om kosthold og psykisk helse (9). Hovedbudskapene fra kunnskapsoppsummeringen var at 1) kostholdet som er assosiert med god psykisk helse samsvarer i det vesentlige med kostråd som er utarbeidet for fysisk helse, men man kan ikke konkludere med at det er en årsakssammenheng mellom ernæring og psykisk helse, 2) det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for konklusjoner om at psykiske lidelser kan behandles med kostholdsintervensjoner og 3) kostholdsintervensjoner kan være høyst relevant hos pasienter med psykiske lidelser på indikasjoner som angår den fysiske helsen (bl.a. feilernæring og fedme).
Rapporten konkluderer med at det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. Den anbefaler blant annet studier som følger den samme gruppen over lengre tid for å se på effekten av ernæring på den psykiske helsen.
Pakkeforløp/pasientforløp psykisk helse og rus
Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer har om lag 15-20 år kortere forventet levealder enn befolkningen for øvrig. Overdødeligheten kan i stor grad tilskrives somatiske sykdommer, blant annet på grunn av dårlig kosthold, under-/feilernæring, fysisk inaktivitet og røyking.
Tiltaket om å sørge for at levevaner, herunder ernæring, inkluderes i pakkeforløp (nå nasjonalt pasientforløp) for psykisk helse og rus, er gjennomført. Det er utarbeidet anbefalinger for ivaretakelse av somatisk helse og levevaner som er integrert i alle forløpene (10). Tiltakene har som målsetning å bidra til bedre helse, økt livskvalitet og økt levealder for disse pasientgruppene.
Det er i pasientforløpet vist til at:
- gode levevaneintervensjoner krever tilstrekkelige og adekvate tilbud i nærmiljøet, og god koordinering. De individuelle tiltakene bør utvikles i samarbeid med den enkelte pasient.
- Alle som har behov for det, bør få tilbud om individuelt tilpasset kostveiledning basert på ernæringsstatus.
- Klinisk ernæringsfysiolog bør konsulteres dersom det er usikkerhet knyttet til utredning eller tiltak.
I den første evalueringen av pakkeforløp psykisk helse og rus "Pakkeforløp for psykisk helse og rus – fagfolks erfaringer første året" utført av SINTEF kom de til følgende konklusjoner vedrørende somatisk helse og levevaner(11):
Spørreundersøkelsen viser at det er relativt få, rundt 20 prosent, innen psykisk helsevern som mener pakkeforløp i noen grad har bidratt til bedre ivaretakelse når det gjelder somatisk helse og gode levevaner. Også på dette området er det flest innen TSB [tverrfaglig spesialisert rusbehandling] som mener pakkeforløp har bidratt til bedre ivaretakelse. Samtidig som det totalt sett er få som mener pakkeforløp har bidratt, svarer de fleste at de (allerede) per i dag er gode på å følge opp dette. De fleste svarer også bekreftende på at de gjennomfører utredning av somatisk helse og levevaner, og det er flest som svarer dette innen TSB. Litt færre svarer at de gjennomfører tiltak på dette området. Hovedinntrykket fra de kvalitative intervjuene er at man ikke har endret praksis når det gjelder oppfølging av somatisk helse og levevaner, men det gis også et par eksempler på endrede rutiner. Flere steder kom det fram at enkelte behandlere ikke er klar over at pakkeforløpene skal bidra til bedre måloppnåelse på dette området.
Den andre evalueringsrapporten inneholder brukeres og pårørendes erfaringer og perspektiver (12). Brukernes oppfatning er at fokuset både på somatisk helse og levevaner synes bedre ivaretatt under døgninnleggelser enn i poliklinikk. Flere deltakere opplevde at deres somatiske helse ikke ble tatt på alvor i møte med behandlingsapparatet innen psykisk helse og rus. De trakk fram hvordan det psykiske kan påvirke det fysiske og omvendt, og at dette var noe de ønsket mer søkelys på. I likhet med brukerne, opplevde de pårørende også at somatisk helse ofte ikke ble tatt tilstrekkelig på alvor i behandlingen av psykiske lidelser.
Blant fagfolk i tjenestene gis det uttrykk for frustrasjon, basert på manglende avklaring av hva som er fastlegene sitt ansvar, og hva som er spesialisthelsetjenesten sitt ansvar når det gjelder utredning og oppfølging av somatisk helse og levevaner.
Evalueringen konkluderer blant annet med: Rapportens analyse av brukere og pårørendes erfaringer, koblet med fagfolks erfaringer og praksis, viser at en god del gjenstår for å oppnå mer brukermedvirkning, sammenhengende og koordinerte forløp og bedre oppfølging av somatisk helse og levevaner. Analysen identifiserer en rekke områder som det må jobbes videre med (12).
Kommunikasjonsarbeid innen kosthold og psykisk helse i sammenheng
I Helsedirektoratets kommunikasjonsarbeid har det siden 2019 vært et økt fokus på å sette alle levevanene (fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse, søvn, tobakk og alkohol) i sammenheng med hverandre. Hva en spiser, drikker, hvor mye en sover, beveger seg, om en røyker, og andre små valg som en gjør hver dag har noe å si for hvordan en har det, og hvordan en opplever livets motgang og medgang. Det har vært viktig å kommunisere at det å endre levevaner ikke er lett, og at motgang og feiling er en del av prosessen. Videre har et viktig budskap vært at selv små grep en selv kan gjøre for bedre helse, og blant disse grepene er gode matvaner. Her har det også vært et viktig premiss å snakke om sterkere psykisk helse fremfor bedre. Kommunikasjonskonseptet Lev (tidligere Bare Du) har ivaretatt disse budskapene, og hatt spesielt fokus på hvordan gode vaner innenfor de andre levevanene (derav kosthold) påvirker den psykiske helsa. Kommunikasjonskonseptet har i tillegg bidratt til at Helsedirektoratet kan være mer synlig i mediebildet igjennom hele året, sammenlignet med tidligere hvor man hadde korte kampanjeperioder på noen uker hvert år. I post-tester av kommunikasjonskonseptet ser vi en økning i kjennskap og tillit til Helsedirektoratets råd innenfor alle levevaneområdene.
Viser også til kapittel 5.3.