Både Handlingsplanen og Klimaplan 2021-2030 (13) fremmer betydningen av å se kostholdet som del av en bærekraftig og klimavennlig utvikling, forankret i FNs bærekraftsmål.
Nasjonalt råd for ernæring utga rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv i 2017 (14). Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
I samarbeid med Miljødirektoratet svarte Helsedirektoratet ut et oppdrag om samarbeid for tilrettelegging for et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner i tråd med Klimaplan 2030. I forbindelse med dette gjennomførte FHI en kartlegging av ernæringsarbeidet i kommuner og fylker som ble publisert i desember 2023 (15).
Kartleggingen viser at kosthold i varierende grad blir prioritert i fylker og kommuner sine planer og strategiske satsninger. Behovet for dedikerte personer som kan fremme kostholds- og ernæringsarbeid som del av det generelle folkehelsearbeidet blir også her trukket fram. Bare en tredel av kommunene hadde stillinger som i stor grad arbeidet med kostholdsarbeid innen folkehelse eller bærekraft, og enda færre hadde formell ernæringskompetanse. Oppsummert viser rapporten at de viktigste barrierene for kostholdsarbeidet er mangel på ressurser i form av mennesker, ernæringskompetanse, tid og finansiering. Faktorer som kan legge til rette for kostholdsarbeidet (muligheter), er at temaet er høyt prioritert av politikerne, tydelig forankring i planverk og budsjett, at det er tilgjengelig gode verktøy, samt dedikerte ansatte med nødvendig kompetanse.
Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) 2023
På bestilling fra Nordisk ministerråd ble arbeidet med å revidere de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) igangsatt 2019 og lansert juni 2023 (16). I bestillingen lå det også at bærekraftaspektet skulle integreres i kostrådene. Arbeidet med å revidere de norske kostrådene på bakgrunn av NNR2023 ble startet opp høsten 2023. Regjeringen bestemte da at klima- og miljømessig påvirkning av ulike matvaregrupper ikke skulle integreres i de norske kostrådene, men kun omtales. Nye norske kostråd vil bli lansert august 2024.
Redusere matsvinn
For å bidra til å redusere utslipp, må befolkningen ha et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger: mer grove kornprodukter, frukt, grønt og fisk, og begrense mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. I tillegg er reduksjon av matsvinn viktig for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til fram mot 2030 (redusere utslipp av klimagasser med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2013 sammenlignet med 1990)(13) (Meld.St.13 (2020-2021).
I bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, var delmålet fram til 2020 (fra 2015) 15 prosent reduksjon. Resultatet var 10 prosentreduksjon, noe som var en reduksjon av betydning selv om målet ikke ble nådd. I 2023 nedsatte regjeringen et utvalg som skulle utrede helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk for å nå målet om 50 prosent reduksjon i matsvinnet innen 2030 og hvordan en matkastelov skal inngå i en samlet virkemiddelbruk. I januar 2024 leverte matsvinnutvalget sin rapport (17), der de anbefaler en rekke ulike tiltak rettet mot hele verdikjeden for mat, inkludert forslag til matkastelovgivning og revisjon av bransjeavtalen. Matsvinnutvalgets anbefalinger er nå til behandling i departementene, som er i gang med å vurdere matsvinnutvalgets anbefalinger, og vil legge opp videre prosess for å følge opp forslagene.
Helsemyndighetene bidrar i arbeidet med matsvinn gjennom deltakelse i en rekke internasjonale møter og fora, både i EU og Norden.
Økologisk jordbruk inngår som del av et mangfoldig og bærekraftig norsk jordbruk. I nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2030) er målet å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Det er to overordnede grep i strategien: Å etablere et økologiprogram og å opprette et dialogforum (18).