I vedlegg for Handlingsplanen omtales Norges internasjonale forpliktelser og samarbeid for å fremme god helse, blant annet gjennom arbeid for å fremme sunt kosthold og riktig ernæring. Samarbeidet skjer både gjennom FN/WHO/FAO, EU og Nordisk ministerråd.
Sentrale internasjonale føringer for kostholdsarbeidet ligger i WHOs globale strategi (2013-2020) for ikke-smittsomme sykdommer og WHOs handlingsplan for mat og ernæring som Norge har sluttet seg til. FNs bærekraftsmål har også vært en del av rammen for arbeidet med Handlingsplanen – og da særlig mål 2 - Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk, 3 – Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder og 12 – Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.
Saltnettverk WHO
Helsedirektoratet deltar i et frivillig saltnettverk i regi av WHO (European Salt Action Network on Salt – ESAN) hvor myndigheter fra 23 land er representerte. Nettverket ble opprettet i 2008 og forplikter landene til å jobbe for å redusere saltinntaket i tråd med målene som er satt av WHO. Nettverket har hatt årlige møter med erfaringsutveksling og kunnskapsbygging. Norge har sluttet seg til NCD-målet om å redusere saltinntaket i befolkningen med 30 prosent innen 2030, og har gjennom saltpartnerskapet og intensjonsavtalen for et sunnere kosthold samarbeidet med matbransjen, serveringsbransjen og frivillige aktører om å gradvis redusere saltinnholdet i matvarer, samt gjennom kommunikasjons- og kampanjearbeidet informert om sammenhengen mellom saltinntak og helse.
Markedsføringsnettverk WHO
Helsedirektoratet var med i oppstarten av det medlemslandsbaserte markedsføringsnettverket kalt WHO European Action Network on Reducing Marketing Pressure on Children, som ble etablert i 2008. Norge ledet samarbeidet og fasiliterte møtene frem til 2016, da Portugal tok over. Det er ca. 30 medlemsland med og det syttende nettverksmøtet ble avholdt i 2023. Norge har deltatt aktivt i alle år og vurderer det som svært nyttig, siden mange land står overfor lignende utfordringer og fordi mye av markedsføringen krysser landegrensene.
WHO og Codex
Helsedirektoratet deltar sammen med Mattilsynet i den norske delegasjonen i Codex Committee on Nutrition and Foods for Special Dietary Uses (CCNFSDU). I handlingsplanperioden har den norske delegasjonen lagt særlig vekt på å ivareta WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger inn i arbeidet med en Codex-standard for tilskuddsblandinger (produkter for barn 6-36 måneder), med henvisning til WHA 69.9 og et tilhørende veiledningsdokument utarbeidet av WHO: Ending inappropriate promotion of foods for infants and young children. Standarden ble ferdigstilt i 2023 og WHO-koden/WHA 69.9 ble hensyntatt.
I handlingsplanperioden har HOD og Helsedirektoratet vært involvert i forberedelser av en sak til Verdens helseforsamling om digital markedsføring av morsmelkerstatninger, inkludert tilskuddsblandinger, og blant annet holdt innlegg på et uformelt formøte til WHA (2022).
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet representerte Norge på et globalt møte om WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger i juni 2023.
FNs Decade of Action on Nutrition
I FNs Decade of Action on Nutrition (2016-2025) er målet intensivert innsats for å utrydde sult og feilernæring globalt og sikre alle mennesker tilgang til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Det oppfordres til å sette nasjonale ernæringsmål for 2025, med milepæler underveis. Handlingsprogrammet forplikter regjeringer til å bruke sin innflytelse for å motvirke underernæring, under- og overvekt hos barn under fem år, anemi og mangel på mikronæringsstoffer hos mødre og barn, og overvekt/fedme og ernæringsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer i alle aldersgrupper.
Norge har fulgt opp blant annet ved å initiere et globalt nettverk for å fremme økt forbruk og bærekraftig produksjon av fisk og sjømat (Action Network Sustainable Food from the Ocean for Food Security and Nutrition (19).
Nordisk samarbeid
De nordiske landene har siden 1980-tallet samarbeidet om å utarbeide de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR). Også de baltiske landene har vært med i arbeidet med NNR.
Norge er representert i arbeidsgruppen EK-FJLS og Nordic Working Group for Healthy, Safe and Sustainable Diet (HSSD).
Nøkkelhullet
Nøkkelhullet er en felles nordisk merkeordning. Hvilke grupper matvarer som kan få Nøkkelhullet og hvilke kriterier de må oppfylle, er bestemt i fellesskap av norske, svenske, danske og islandske myndigheter. Sammen med Mattilsynet deltar Helsedirektoratet i arbeidet med utarbeidelse og endring av kriterier for nøkkelhullmerket.
Helsedirektoratet deltar i den nordiske gruppen for kommunikasjon om Nøkkelhullet. Det har blitt utarbeidet felles designmanual, samt gjort felles brandundersøkelser på tvers av de nordiske landene. Undersøkelsen viste at merket har noe ulik identitet i de nordiske landene, dette kan blant annet komme av hvor lenge merket har eksitert i landene, samt ulike kommunikasjonsgrep som har blitt gjennomført siden innføring av merkeordningen. I 2019 startet arbeidet med et felles kommunikasjonskonsept «Bytt ikke liv, bytt til Nøkkelhullet». Erfaringer fra dette viste at det er utfordrende å ha slike felles kommunikasjonskonsepter når merket har såpass ulik identitet i hvert av landene og at hvert land har et behov for å utarbeide egne kommunikasjonskonsepter basert på nasjonale utfordringer og muligheter.
Det er allikevel nyttig med et forum for å dele erfaringer, utfordringer og løsninger innenfor kommunikasjon av merkeordningen, også med tanke på det videre arbeidet i EU med en felles obligatorisk merkeordning. Andre undersøkelser har også blitt gjennomført som en del av samarbeidet, blant annet om nudging av nøkkelhullprodukter i butikk, noe som er relevant med tanke på nasjonale mål om økt salg av nøkkelhullprodukter.