Tiltak 1 i handlingsplanen sier at Regjeringen vil endre og styrke basisfinansieringen av fastlegeordningen. Tiltaket skal bidra til å gjøre det mer attraktivt å bli fastlege, bidra til at færre fastleger velger å slutte, og å senke terskelen for å gå inn i en fastlegevirksomhet.
Per i dag finnes det ikke tilgjengelig kostnadsinformasjon som viser alle kostnader for hele allmennlegetjenesten. For de kostnadene Helsedirektoratet har oversikt over, har det vært en betydelig økning i 2021. En nærmere beskrivelse av dette finnes i rapportens del 2 Allmennlegetjenesten i tall.
1.3.1 Økt basistilskudd og innføring av knekkpunkt
Basistilskuddet ble styrket med 350 mill. kroner fra 1.5.2020, dette ble økt med 150 mill. kroner fra 1.7.2021, og ble ytterligere styrket med 51 mill. kroner fra 1.1.2022. Basistilskuddet ble fra 1.5.2020 økt for de første 1000 innbyggerne på fastlegenes lister. Ifølge handlingsplanen er formålet å legge til rette for lavere arbeidsbelastning. Det skal gi legene rom for å gå ned i listelengde, uten å gå ned i inntjening. Tiltaket er evaluert i Evalueringsrapport 1 fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo.
I en spørreundersøkelse gjennomført av Oslo Economics vinteren 2021/2022 svarte to av tre fastleger at de ønsker å redusere listetaket sitt. Blant fastlegene som ønsker dette, men som ikke har redusert listelengden, oppgir flest at dette skyldes at det økonomiske tapet blir for stort (56 prosent) eller at det ikke har vært andre fastleger som kan ta over pasientene (54 prosent). En del leger oppgir andre grunner, som at det vil være uheldig for deres pasienter å måtte bytte lege, og at de ønsker å ta listereduksjon gjennom naturlig avgang.
Erfaringer med økt basistilskudd er at gjennomsnittlig listelengde ikke har gått mer ned enn før tiltaket ble innført. Listelengden har gått mest ned for de legene som har de lengste listene. Siden knekkpunktet ble innført er det tegn til en viss konvergering mot knekkpunktet på 1000 listeinnbyggere. Men effekten er foreløpig ikke sterk.
Det er vanskelig å vurdere effektene av tiltaket, og det er usikkert hvilken effekt økt basistilskudd, økt total inntjening og knekkpunkt har hatt på listelengden og arbeidsbelastningen. Redusert gjennomsnittlig listelengde er avhengig av at antall fastleger øker, noe som forutsetter både stabilisering og rekruttering. Situasjonen mht. stabilisering og rekruttering er utfordrende, men situasjonen ville trolig vært enda mer krevende uten dette tiltaket.
Helsedirektoratets vurdering er at økt basistilskudd vil kunne ha effekt både på rekruttering og stabilisering, og at det gir legene økte muligheter for å redusere sin liste og dermed arbeidsmengden. Samtidig kan det være en risiko for at legene reduserer sine lister før det rekrutteres nye leger, slik at antall innbyggere på lister uten lege øker. Det at antall lister uten lege har økt de siste årene, at legene har redusert sine listetak og at antall ledige listeplasser har gått ned, kan være signaler om en slik effekt.
Bortsett fra at det er innført et knekkpunkt i basistilskuddet, er dagens basistilskudd likt for alle listeinnbyggere. Et alternativ til dette kan være risikojustering av basistilskuddet. Da gjøres størrelsen på tilskuddet avhengig av kjennetegn ved den enkelte innbygger på fastlegens liste, som for eksempel kjønn, alder og helsetilstand. Hensikten er å kompensere legen for merarbeid med ulike grupper av listeinnbyggere, ved at arbeidskrevende lister skal utløse mer basistilskudd enn gjennomsnittet.
Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2022 fått i oppdrag å arbeide med risikojustering. Utredningsarbeid er påbegynt, og det må eventuelt gjennomføres et utviklingsarbeid dersom risikojustering av basistilskuddet skal innføres.
1.3.2 Grunntilskudd
Grunntilskudd kan gis til fastleger med ufrivillig korte lister. Leger som har lister med mindre enn 500 innbyggere og listetak over 500 innbyggere, har krav på basistilskudd tilsvarende 500 listeinnbyggere i inntil 2 år. Tiltaket ble innført 1.5.2020. Formålet med grunntilskudd er å redusere terskelen for å gå inn i fastlegeordningen, og legge til rette for at leger kan eller vil gå inn i en ny praksis.
Det er fortsatt svært få fastleger som mottar grunntilskudd. Kun 22 næringsdrivende fastleger mottok grunntilskudd i mars 2022. Mulige årsaker til dette kan være at det opprettes få nye fastlegelister, og at mange av de nye listene tilføres raskt innbyggere fra andre lister. I tillegg bortfaller grunntilskuddet etter to år. Kommunene er tildelt 50 mill. kroner til å dekke utbetalinger til grunntilskudd. Siden antall grunntilskudd er lavt, har kommunene i 2021 ikke utbetalt mer enn om lag 10 prosent av midlene de ble tilført til ordningen.
Helsedirektoratet mener tiltaket ikke har hatt mye effekt så langt, men at hovedårsaken er at rekrutteringssituasjonen er utfordrende og at andre forhold bidrar til at det opprettes få nye lister. Tiltaket bør styrkes og endres for å oppnå økt effekt.
1.3.3 Gjennomgang av takstsystemet
Som et forarbeid til handlingsplanen for allmennlegetjenesten utredet Helsedirektoratet tre alternativer for takstendringer. I oktober 2020 fikk Helsedirektoratet et nytt oppdrag som omhandlet tiltak to i handlingsplanen der direktoratet ble bedt om å gjøre en ny gjennomgang av dagens takstsystem for å understøtte faglig riktig praksis, med frist i februar 2021. Rapporten dannet grunnlaget for et videre arbeid i en partssammensatt gruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet i forkant av forhandlingene for avtaleåret 2021-2022. Direktoratet skulle i oppdraget også vurdere de midlertidige takstendringer for allmennlegene som var innført i forbindelse med koronapandemien. Helsedirektoratet ble bedt om å vurdere og foreslå hvilke av disse takstendringene som burde avvikles eller gjøres permanente, eventuelt med endringer. Gjeldende finansieringsmodell ble lagt til grunn for vurderingene. Etter dialog med departementet ble det avtalt at direktoratet i tillegg til rapporten levert i februar 2021, skulle vurdere og foreslå ytterligere forenklinger i regelverket. Dette arbeidet ble levert i mars 2021. Forenklingsforslagene gikk ut på å sammenslå/flytte prosedyretakster, fjerne lite brukte takster, ny gruppering av laboratorietakstene og sammenslåing av radiologitakstene.
I perioden fra mars 2021 til januar 2022 er det avholdt 4-5 møter i arbeidsgruppen, som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, for drøftelse av forslagene til forenkling av takstsystemet. Enkelte av forenklingstemaene har hatt virkning fra 1. juli 2021 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, mens andre forenklingsforslag er enda ikke iverksatt.