Kapittel 1.4Tilrettelegge for spesialisering og kompetanse

1.4.1 Økning i LIS1 stillinger
1.4.2  Flere ALIS avtaler og et tryggere spesialiseringsløp
1.4.3 Styrking av ALIS kontorene
1.4.4 ALIS Vest – prosjektet
1.4.5 ALIS Nord prosjektet
1.4.6 Økt innsikt om spesialistutdanningen
Fotnoter

1.4.1 Økning i LIS1 stillinger

Spesialistutdanningen for leger har en felles obligatorisk første del (LIS1) på 12 måneder i sykehus og 6 måneder i kommune. Antallet LIS1-stillinger skal være basert på tjenestenes faktiske behov og skal bidra til at det blir utdannet et tilstrekkelig antall spesialister. Helsedirektoratet anbefalte i 2019 å øke antallet LIS1-stillinger med 200 nye LIS1-stillinger, en økning på 21 %. Økningen er vedtatt. De siste 62 nye stillingen vil ha oppstart høsten 2022 og våren 2023. I perioden 2020 til 2023 vil antallet LIS1-stillinger ha økt fra 950 til 1150 LIS1-stillinger per år. Det første kullet fra de nye LIS1- stillingene vil avslutte sin LIS1-tjeneste våren 2022. Det vil derfor ta noe tid før vi kan måle om tiltaket har bidratt til flere allmennleger.

LIS1-stillingene lyses ut i Helsedirektoratets stillingsportal to ganger per år. Stillinger som blir ledige utenom de faste utlysningene, lyses ut som restplasstillinger. I søknadsrunden høsten 2021 var det 921 søkere til 525 LIS1-stillinger. 528 søkere ble ansatt. Etter hver søknadsrunde utarbeider Helsedirektoratet en rapport som inneholder tall og utviklingstrekk uten at datamaterialet analyseres nærmere. For mer informasjon om søkerne og de tilsatte, inkludert informasjon om nasjonalitet og utdanningsland, se Helsedirektoratets statusrapporter for søknadsrundene[13]. Selv om det tar noe tid før vi kan måle om tiltaket har bidratt til bedre rekruttering i allmennmedisin, viser statistikken en nedgang i antall søkere som ikke får tilbud om LIS1-stilling.

1.4.2 Flere ALIS avtaler og et tryggere spesialiseringsløp

Nasjonalt senter for distriktsmedisin, og også følgeforskningen av ALIS-Vest og ALIS-Nord prosjektet, har vist at det å utvikle et inkluderende og faglig utviklende miljø, og legge til rette for spesialisering i allmennmedisin med tilgang til og god kvalitet på veiledning og supervisjon, er noe av det viktigste man kan gjøre for å rekruttere og beholde fastleger[14]. Funnene understøttes også av ny kunnskap som fremkommer i Evaluering av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020–2024. I undersøkelsen av unge legers og studenters preferanser for karrierevei trakk de fleste frem mulighet for veiledning og støtte fra kollegaer som veldig viktig, etterfulgt av muligheter for faglig utvikling og faglig miljø. God og tett oppfølging fra veiledere og andre på legekontoret oppgis av mange som svar på hva som har fungert særlig godt under sitt LIS1-opphold på legekontor. På spørsmål om hva som har fungert mindre godt trekkes det frem lite opplæring og en følelse av at man står alene[15].

Undersøkelsen peker videre på at det å få foretrukken driftsform er viktig for om de unge ønsker å bli fastlege. De fleste svarer at de ønsker å være kommunalt ansatt med fast lønn og bonus dersom de skal jobbe som fastlege, om lag halvparten ønsker seg dette som nyutdannet og om lag en tredjedel ønsker seg dette som ferdig spesialist. Dette passer med funn fra Evalueringen av fastlegeordningen fra 2019 som viser at nyutdannede leger og medisinstudenter i all hovedsak foretrekker fastlønn som driftsform mens de gjennomfører spesialistutdanningen i allmennmedisin. Helsedirektoratets inntrykk fra arbeid med og forvaltningen av tilskudd til ALIS-avtale stemmer overens med dette.

ALIS-avtaler er et viktig tiltak i Handlingsplan for allmennlegetjenesten og skal bidra til trygge og gode rammer for allmennleger i spesialisering. Helsedirektoratet vurderer det som viktig at tilskudd til ALIS-avtaler gjenspeiler ønskene og behovene til de unge legene, og at støtteordningene oppleves lett tilgjengelig.

I tråd med tilgang til kunnskap gjennom erfaring og forskning, har tilskuddsordningene til ALIS-avtaler endret seg gjennom planperioden. Ordningen for tilskudd til ALIS-avtale ble endret i 2021, slik at den også omfatter leger ansatt i kommunen. Samtidig ble tilskuddsmidlene økt, og kunne derved med dette gi full støtte til 564 avtaler i 2021, i tillegg til ALIS-avtaler i prosjektene ALIS-Vest og ALIS-Nord. Dette er en kraftig økning fra 71 innvilgede tilskudd året før [16].

For 2022 er tilskuddordningene til ALIS-avtale forbedret ytterligere, og i mars 2022 ble den nye ordningen Nasjonal ALIS og veiledning lansert. Nasjonal ALIS og veiledning inneholder en rekke endringer og forbedringer. ALIS-kontorene har deltatt i arbeidet, og Helsedirektoratet har søkt råd hos KS og kommuner. I den nye tilskuddsordningen er egenandelen for kommunene fjernet og tilskudd utbetales etterskuddsvis utfra faste satser. Det er ingen tilbakebetaling eller overføring av ubrukte tilskuddsmidler, og heller ikke krav om innsending av individuell utdanningsplan, fastlege/vikaravtale og regnskap med egenfinansiering. Revisorattest erstatter krav om rapportering. Det er utviklet egen mal for ALIS-avtale tilpasset tilskuddsregelverket, og nytt Altinn-skjema. Kommuner i sentralitetsgrad 6 får høyere maksimalt tilskuddsbeløp, og ALIS i disse kommunene kan få tilleggselementer i sine ALIS-avtaler. Tilskuddets størrelse vil avhenge av om ALIS er fastlege/fastlegevikar, introduksjonslege eller allmennlege i annet kommunalt legearbeid, stillingsandel og antall hele måneder i perioden det søkes tilskudd for, og om det kun søkes tilskudd til veiledning. Budsjettet for Nasjonal ALIS og veiledning er 224 mill. kroner i 2022.

1.4.3 Styrking av ALIS kontorene

Helsedirektoratet opprettet i 2019 5 regionale ALIS-kontor. Tilskuddet til kontorene har økt hvert år. I 2022 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å se på nye oppgaver for kontorene i forbindelse med økt tilskudd.

Gjennom å bistå kommunene skal ALIS-kontorene bidra til rekruttering og tilrettelegging for spesialisering og til trygghet for legen gjennom spesialiseringsløpet. Målet er å redusere terskelen for å starte i spesialisering i allmennmedisin og/eller å gå inn i allmennmedisinvirksomhet (og fra 2022 også samfunnsmedisin). Gode, forutsigbare utdanningsløp for LIS er i seg et rekrutterende tiltak. I tillegg skal ALIS-kontorene bistå kommunene med ALIS-avtaler som vil være enda et tiltak for rekruttering og stabilisering av leger i kommune.

De 5 ALIS-kontorene er godt i gang med å løse oppgavene i mandatet med særlig fokus på å få kommunene registrert som virksomheter og dermed forstå sitt ansvar i ny spesialistutdanning samt å gjennomføre opplæring av veiledere gjennom veilederkurs. Oslo kommune har kommet med som et 6. ALIS-kontor etter eget ønske. Helsedirektoratet har hatt jevnlig kontakt med kontorene og også vertskommunene og skal etablerer faste kontaktmøter med kontorene fire ganger årlig. Kontorene jobber med plan for å følge opp de nye oppgavene som kommer nå i 2022. Helsedirektoratet jobber med å oppdatere mandatet med nye oppgaver.

De regionale ALIS-kontorene følger tett opp sine kommuner og er en viktig bidragsyter for å få kommunene til å forstå sitt ansvar i ny spesialistutdanning og for å hjelpe kommunene med å få på plass god spesialistutdanning bl.a. ved å få laget utdanningsplaner og sendt inn søknad om registrering. Ny spesialistutdanning er i seg selv et rekrutteringstiltak, kommuner som tilbyr gode planlagte utdanningsløp for LIS kan ha et fortrinn for å holde på LIS.

En utfordring i 2022 er å få oppfølging av spesialiteten samfunnsmedisin inn som en av ALIS-kontorenes oppgaver samt å få formidlet ut til kommunene ansvaret de har for også å følge opp denne spesialiteten. Helsedirektoratet har laget en digital opplæringsressurs som skal være til hjelp for kommunene for å forstå sin rolle og sitt ansvar, og hvordan de kan jobbe med å få på plass god utdanning for LIS.

1.4.4 ALIS Vest – prosjektet

ALIS-Vest er et pilotprosjekt med formål å bidra til rekruttering og stabilisering av fastleger i rekrutteringssvake kommuner. Dette gjøres ved å tilby tilrettelagte spesialiseringsløp. Prosjektet ble etablert 2018.

I september 2021 var prosjektperioden for ALIS Vest over. Prosjektet har tre-fem ferdige spesialister i allmennmedisin, og flere er snart ferdige. Prosjektet har vært svært vellykket for å tenke nytt om spesialiseringsløpet i allmennmedisin og rammene for ALIS[17]. Basert på erfaringene er det opprettet fem ALIS-kontor, og tilskudd til ALIS-avtaler har blitt en nasjonal ordning med bedre betingelser for unge leger.

ALIS-Vest har vært svært vellykket for rekruttering og oppstart i utdanningsstillinger i kommunene som deltar. Det har vært betydelig flere søkere til disse stillingene enn det har vært til ordinære fastlegehjemler.

God organisert supervisjon og veiledning for de unge legene har vist seg å være avgjørende for å hjelpe ALIS i gang i disse stillingene. Tilrettelegging fra kommunene slik at ALIS får en god og strukturert spesialistutdanning er svært viktig.

Etter hvert som utviklingen i fastlegeordningen generelt har fått økende problemer med rekruttering og stabilisering av legetjenesten i hele Norge, har dette også påvirket de deltagende kommunene. Kommunene i ALIS-Vest viser samme tendens til kortere varighet på fastlegestillingene og færre kvalifiserte søkere slik vi også ser nasjonalt.

1.4.5 ALIS Nord prosjektet

ALIS-Nord er et 5-årig prosjekt (2019 - 2023) for å styrke fastlegeordningen i Nord-Norge med Bodø kommune som prosjekteier. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet med støtte fra statsforvalterne i Nord-Norge, og med en egenandel fra deltakerkommunene. Prosjektet har deltakelse fra 25 kommuner (og 32 ALIS) fordelt over hele Nord-Norge.

Målsettingen med prosjektet er å sikre rekruttering og stabilitet i fastlegestillinger og –hjemler i nordnorske kommuner, utvikle utdanningsmodeller for nordnorske forhold som passer for både fastlønn og næringsdrift, bidra til at nye fastleger i Nord-Norge får et kvalitetssikret og effektivt spesialiseringsløp i allmennmedisin. Et kvalitetssikret og effektivt spesialiseringsløp i allmennmedisin skal skje gjennom å sikre tilrettelegging, forutsigbarhet og fleksibilitet knyttet til oppnåelse av læringsmål i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal også utvikle kommunens rolle og kompetanse som tilrettelegger for legers spesialistutdanning i allmennmedisin, og gjøre kommunene mer attraktive som arbeidsgivere. I tillegg skal prosjektet samle kunnskap som sentrale myndigheter, andre kommuner og helseforetak kan nyttiggjøre seg.

De viktigste tiltakene for å oppnå disse målene har vært et netto tilskudd på kr. 200.000 per ALIS per år, rådgiving til kommunene via telefon, e-post, teams-møter, fysiske møter i enkeltkommuner og halvårlige nettverksmøter for ALIS, veiledere og helseledere. Medarbeiderne i ALIS-Nord har også deltatt på en rekke møter, seminarer og konferanser der fastlegeordningen og spesialistutdanningen i allmennmedisin har vært tema.

Måloppnåelse per mars 2022 er at fastlegekrisen i Nord-Norge er større enn da prosjektet ble etablert i 2019[18]. 15 av 24 kommuner rapporterer om store eller svært store problemer med å rekruttere fastleger.

Det har vært svært vanskelig å rekruttere ALIS til næringsdrift. Bare 3 av de 16 opprinnelige næringshjemlene for ALIS er besatt. Selv store kommuner som Harstad og Bodø har vært nødt til å tilby fastlønnsstillinger for å rekruttere ALIS. Kommunene som deltar i prosjektet, har lagt ned et stort arbeid for å etablere gode og effektive spesialiseringsløp i allmennmedisin. På tross av dette er bare 14 av 25 kommuner i ALIS-Nord registrerte utdanningsvirksomheter. Seks kommuner har søkt og venter på saksbehandling. Fem av 25 prosjektkommuner hadde per 1. mars 2022 ikke søkt om å bli registrert utdanningsvirksomhet fordi de mangler ALIS eller individuell veileder, eller begge deler. Nettverksmøtene for ALIS, veiledere og helseledere har avdekket at mange kommuner har en lang vei å gå for å bli gode arbeidsgivere og tilretteleggere for allmennlegers spesialistutdanning. Det er fortsatt et stort behov for informasjon om fastlegeordningen og spesialistforskriften, spesielt til kommunepolitikerne og kommunenes øverste ledelse.

ALIS-Nord har bidratt med viktig kunnskap om fastlegeordningen og spesialistutdanningen i allmennmedisin til lokale, regionale og sentrale myndigheter, og ALIS-Nord har sammen med ALIS-Vest bidratt aktivt til opprettelsen av de fem regionale ALIS-kontorene.

1.4.6 Økt innsikt om spesialistutdanningen

Kompetanseportalen benyttes til dokumentasjon av spesialistutdanningen. Alle LIS som skal søke spesialistgodkjenning etter ny forskrift må bruke kompetanseportalen. Helsedirektoratet tilbyr en egen kompetanseportal for kommunedelen av spesialistutdanningens del 1 og for spesialistutdanningens del 3 i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin. Denne kompetanseportalløsningen inneholder læringsmål og Helsedirektoratets anbefalte læringsaktiviteter.

Knyttet til vurdering av helhet og kvalitet i spesialistutdanningen, og til rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten er det behov for mer informasjon.

Høsten 2021 fikk prosjektet som jobber med utvikling av kompetanseportalen midler fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det overordnede målet for prosjektet har vært å øke brukervennligheten og forbedre datakvaliteten i portalen. Det ble fokusert på følgende områder:

Utvikle mekanismer for vedlikehold og kvalitetssikring av data
Utvikle mulighet for å legge til flere typer data, herunder blant annet ny modul for registering av tjenestetid i portalen
Utvikle kommunikasjonsmodul for enklere kommunikasjon med LIS og virksomheter.
Utviklet mulighet for tilgjengeliggjøring av opplæringsressurser i portalen.
Forbedringer rapporter knyttet til LIS
Forbedre visning av data for ledere og veiledere i Kompetanseportalen

Arbeidet var forventet ferdig ved utgangen av 2021, men har blitt forsinket. Status per i dag er at store deler av utviklingen er gjennomført og levert. Siste del forventes levert i starten av juni 2022. Det er allerede tegn til at datakvaliteten er forbedret, men den faktiske effekten av endringene vil bli tydelig først når leveransen er ferdig og tatt i bruk.

Det vil også fremover være behov for forbedring og nyutvikling av kompetanseportalen. Målet er å få en løsning som er helhetlig og inneholder alle elementene i spesialistutdanningen. Systemet skal være enkelt i bruk, effektivt og samordnet. Gode løsninger vil bidra til at systemet brukes slik det er tiltenkt, noe som igjen vil øket tilgangen og kvaliteten på data.