Å nå målsetningene om flere allmennleger gjennom økt rekruttering og stabilisering er avgjørende for å skape bedre rammevilkår og mindre arbeidsbelastning for allmennlegene. Det er også avgjørende for å kunne nå målene knyttet til kvalitet og kvalitetsforbedring, økt samhandling og teamorganisering. Økt antall allmennleger er nærmest en forutsetning for å lykkes med planen i sin helhet.
Arbeidet med handlingsplanen er i 2021 videreført og intensivert, og i dette har arbeidet med å legge grunnlag for en trygg og attraktiv karrierevei hatt høyeste prioritet. Basistilskuddet er økt. Endringene med knekkpunkt og grunntilskudd er videreført. Takstsystemet er gjennomgått med formål om å understøtte faglig riktig praksis. LIS1-stillinger er økt. ALIS-kontorene er styrket, tilskuddsordningene til ALIS-avtale er forbedret og det lanseres i 2022 ny tilskuddsordning for allmennleger i spesialisering. Arbeidet med å redusere fastlegenes arbeidsoppgaver knyttet til attester og erklæringer, både innenfor og utenfor NAV-området er igangsatt. Det er utarbeidet anbefalinger for fastlegerepresentasjonen i helsefellesskapene, et viktig grep for å bedre samhandlingen med spesialisthelsetjenesten
På legevaktsfeltet har ekspertutvalgets arbeid bidratt til økt kunnskap. Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kartlegging av legevakt i KOSTRA skjema-1. Nasjonale kvalitetsindikatorer bidrar til at vi kan følge bedre med på kvaliteten i legevaktstjenesten. Legevaktsarbeidet utgjør en stor del av arbeidsbelastningen for mange fastleger, særlig i mindre kommuner. Det er etablert en ny tilskuddsordning for å bedre rekrutteringen og redusere vaktbelastningen i legevaktordningen. Videre prøves det ut og samarbeides om nye modeller for å styrke legevakttjenesten.
I vurderingen av effektmålene for målområde 1 legger Helsedirektoratet til grunn eget informasjonsgrunnlag, samt informasjon fra den første evalueringsrapporten fra Oslo Economics og Universitet i Oslo[12].
Finansieringsordninger som bedre understøtter stabilitet og rekruttering av allmennleger
Formålet med styrking og endring av basisfinansieringen er å legge til rette for av fastlegene kan ha kortere liste, og på den måten få lavere arbeidsbelastning. Det skal også gjøre det lettere å starte opp ny fastlegepraksis ved å gi økonomisk trygghet i oppstartsfasen. Det er usikkert hvilken effekt økt basistilskudd, økt total inntjening og knekkpunkt har hatt på listelengden og arbeidsbelastningen. Evaluator påpeker at netto tilvekst av leger i fastlegeordningen i 2021 var det laveste siden 2014. Det er vanskelig å si om tilveksten ville vært enda svakere, uten endringene i finansieringsordningene. Så langt har vi ikke holdepunkter for å si at endringene i finansieringsordningene har vært tilstrekkelige for å understøtte økt rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten.
Økte muligheter for kompetanseheving og kvalitetsutvikling for allmennleger
Det er igangsatt flere tiltak for å redusere arbeidsbelastningen til fastlegene, slik at de skal ha tid til å holde seg faglig oppdatert og til kvalitetsarbeid. De unge legene skal ha muligheter og tilgang til faglig veiledning og støtte. Tilskudd til ALIS-avtale skal bidra til at flere leger starter opp med og fullfører spesialisering i allmennmedisin, ved å skape gode rammer i tiden spesialistutdanningen pågår. Gjennom forbedringer er det utbetalt adskillig flere tilskudd til ALIS-avtaler i 2021, enn tidligere år. Dette tyder på at flere av de unge legene får tilrettelagte spesialiseringsløp som gir økte muligheter for læring. Funn fra evalueringsrapporten viser at fastlegene fortsatt opplever stor arbeidsbelastning, og at denne har økt det siste året. En forutsetning for en realisering av effektmålet er at tiltakene i større grad må bidra til å redusere legenes arbeidsbelastning, slik at det frigjøres tid til kompetanseheving og kvalitetsutvikling.
Økt rekruttering og stabilitet blant allmennleger
Utviklingen i allmennlegetjenesten er fortsatt negativ. Til tross for en økning i antall leger i 1. kvartal 2022, er netto tilvekst av leger i fastlegeordningen totalt sett for svak til å dekke behovet. Flere steder rammer bemanningsutfordringene andre kommunale legetjenester. Antall og andel listeplasser på liste med fast lege har gått ned hvert kvartal i planperioden. Utviklingen viser at kapasiteten i fastlegeordningen er betydelig redusert, og at det er stor variasjon i tilgang til plasser hos fastlege. De iverksatte tiltakene har samlet sett ikke bidratt til å øke rekrutteringen og stabiliteten blant allmennleger i tilstrekkelig grad.
Bedre og riktigere utnyttelse av allmennlegens tid og kompetanse
Evaluator peker i sin rapport på at de fleste fastlegene fortsatt oppgir at de har for stor arbeidsbelastning. Halvparten opplever at belastningen har økt betydelig det siste året, og mange peker på en økning i pasientrelatert administrativt arbeid som har økt betydelig det siste året. I tillegg er det økning i antall konsultasjoner. Kunnskap så langt tyder på at det foreløpig er det ingen tydelige endringer i arbeidsdeling, verken mellom personell på legekontoret eller mellom ulike aktører og nivåer i helsetjenesten. Evalueringen av pilot primærhelseteam viser blant annet at fastlegene opplever å få mer tid til kvalitetsarbeid og at primærhelseteam påvirker arbeidsmiljøet positivt. Det vil i det videre også være viktig å følge med på utprøvingen av nye måter å jobbe på som kan gi gevinster.
Bedre organisering av allmennlegetjenesten
Både innenfor fastlegeordningen og legevakttjenesten prøves det ut nye modeller for organisering av tilbudet. Evaluator viser gjennom sine undersøkelser at graden av teambasert arbeid varierer mellom kommuner, og mellom legekontor i samme kommune. Det konkluderes med at det foreløpig ikke er tegn til betydelige endringer i arbeidsdeling, verken mellom personell på legekontoret eller mellom ulike aktører og nivåer i helsetjenesten. Dette skyldes trolig at de fleste av tiltakene som er rettet mot organisering av allmennlegetjenesten er under utprøving, og at det foreløpig er for tidlig å se effekter av disse.
Redusert arbeidsbelastning for allmennleger
Fastlegene jobber for mye og reduksjon av arbeidsbelastningen er et prioritert område. Flere av tiltakene har som formål å redusere arbeidsbelastningen. Det siste året viser funn fra evalueringsrapporten at mange fastleger det siste året har opplevd det motsatte. En økning i arbeidsbelastning relateres til pasientrettet arbeid, men også til ikke kliniske oppgaver som administrasjon. Økt samhandling med spesialisthelsetjenesten og med øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste bidrar til gode pasientforløp. Samhandling til det beste for innbyggerne er et mål i seg selv, men funn fra spørreundersøkelsen viser at det også gir økt arbeidsbelastning for fastlegene. Økt antall pasienter uten fast lege øker også belastningen på øvrige fastleger og på legevakt. De igangsatte tiltakene har foreløpig ikke bidratt til synlig reduksjon i fastlegens arbeidsbelastning. Det er vanskelig å vurdere om situasjonen hadde vært enda verre uten iverksatte tiltak, og det knyttes et forbehold til covid-19 pandemiens innvirkning på arbeidsbelastningen til den enkelte lege.
Fotnoter
[12] Oslo Economics og Universitetet i Oslo: Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024, Evalueringsrapport 1, 2022.