Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.1Utskrivningsklare pasienter

Pasienter som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning fra døgnopphold i spesialisthelsetjenesten skal meldes utskrivningsklare til kommunen. Kommunene har betalingsplikt for pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. For psykisk helsevern ble betalingsplikten først innført i 2019, og kvaliteten på rapporteringen til NPR er fortsatt noe usikker. Resultatene under må derfor tolkes forsiktig.

Totalt ble 2571 pasienter i utvalget registrert som utskrivningsklare[12]  i løpet av indeksoppholdet[13] i vår analyse. Dette utgjør 16 prosent av hele pasientutvalget. Blant de fem utvalgte diagnosegruppene var andelen utskrivningsklare pasienter høyest i gruppen med schizofreni (25 prosent) og lavest i gruppen med ruslidelser (14 prosent). Se tabell 11.

Tabell 11. Utskrivningsklare pasienter blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser som ble utskrevet fra døgnbehandling i psykisk helsevern i 2020. Antall og andel pasienter fordelt etter utskrivningsdiagnose.
Utskrivningsdiagnose

N

%

Schizofreni

814

25

Bipolar lidelse

344

17

Alvorlig depresjon

197

16

Personlighetsforstyrrelser

221

16

Andre psykotiske lidelser

68

15

Andre affektive lidelser

357

13

Angst og andre nevrotiske lidelser

238

12

Ruslidelser

127

14

Symptomdiagnoser

19

6

Andre diagnoser

171

19

Ikke registrert

15

8

Total

2571

16

Figur 12 viser bruk av kommunale tjenester de første 30 dagene etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern blant utskrivningsklare pasienter og øvrige pasienter i utvalget. Kommunale tjenester var langt mer utbredt blant utskrivningsklare pasienter (85 prosent) enn blant øvrige pasienter i utvalget (43 prosent). Blant utskrivningsklare pasienter mottok 75 prosent helsetjenester i hjemmet den første måneden etter utskrivning, mot 37 prosent blant øvrige pasienter. Også praktisk bistand, kommunal bolig, opphold i institusjon og andre kommunale tjenester var mer utbredt blant utskrivningsklare pasienter.  Senere i rapporten viser vi at utskrivningsklare pasienter også hadde kortere tid fra utskrivning til oppstart av kommunale tjenester (se avsnitt 6.2.2).

Bruk av kommunale tjenester i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Andel (%) tjenestemottakere blant utskrivningsklare pasienter (n = 2571) og øvrige pasienter i utvalget (n=13016).
Figur 12. Bruk av kommunale tjenester i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Andel (%) tjenestemottakere blant utskrivningsklare pasienter (n = 2571) og øvrige pasienter i utvalget (n=13016).

Figur 13 sammenligner bruk av andre typer helse- og omsorgstjenester blant utskrivningsklare pasienter og øvrige pasienter i utvalget. Utskrivningsklare pasienter hadde i noe mindre grad poliklinisk kontakt enn øvrige pasienter i utvalget de første 30 dagene etter utskrivning (64 vs. 69 prosent). Andre tjenester var like mye eller mer utbredt blant utskrivningsklare pasienter, og forskjellen var særlig stor for ACT/FACT team (10 vs. 5 prosent) og samarbeidsmøter (28 vs. 18 prosent).

Bruk av helse- og omsorgstjenester i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Andel (%) tjenestemottakere blant utskrivningsklare pasienter (n = 2571) og øvrige pasienter i utvalget (n=13016).
Figur 13. Bruk av helse- og omsorgstjenester i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Andel (%) tjenestemottakere blant utskrivningsklare pasienter (n = 2571) og øvrige pasienter i utvalget (n=13016).

 

[12] Registrert tidspunkt type = 2 (pasienten er utskrivningsklar).

[13] Det første avsluttede døgnoppholdet i 2020 som markerer starten (dag 0) på forløpsanalysen.

Siste faglige endring: 23. januar 2024