Pasienter som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning fra døgnopphold i spesialisthelsetjenesten skal meldes utskrivningsklare til kommunen. Kommunene har betalingsplikt for pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. For psykisk helsevern ble betalingsplikten først innført i 2019, og kvaliteten på rapporteringen til NPR er fortsatt noe usikker. Resultatene under må derfor tolkes forsiktig.
Totalt ble 2571 pasienter i utvalget registrert som utskrivningsklare[12] i løpet av indeksoppholdet[13] i vår analyse. Dette utgjør 16 prosent av hele pasientutvalget. Blant de fem utvalgte diagnosegruppene var andelen utskrivningsklare pasienter høyest i gruppen med schizofreni (25 prosent) og lavest i gruppen med ruslidelser (14 prosent). Se tabell 11.
Utskrivningsdiagnose | N | % |
---|---|---|
Schizofreni | 814 | 25 |
Bipolar lidelse | 344 | 17 |
Alvorlig depresjon | 197 | 16 |
Personlighetsforstyrrelser | 221 | 16 |
Andre psykotiske lidelser | 68 | 15 |
Andre affektive lidelser | 357 | 13 |
Angst og andre nevrotiske lidelser | 238 | 12 |
Ruslidelser | 127 | 14 |
Symptomdiagnoser | 19 | 6 |
Andre diagnoser | 171 | 19 |
Ikke registrert | 15 | 8 |
Total | 2571 | 16 |
Figur 12 viser bruk av kommunale tjenester de første 30 dagene etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern blant utskrivningsklare pasienter og øvrige pasienter i utvalget. Kommunale tjenester var langt mer utbredt blant utskrivningsklare pasienter (85 prosent) enn blant øvrige pasienter i utvalget (43 prosent). Blant utskrivningsklare pasienter mottok 75 prosent helsetjenester i hjemmet den første måneden etter utskrivning, mot 37 prosent blant øvrige pasienter. Også praktisk bistand, kommunal bolig, opphold i institusjon og andre kommunale tjenester var mer utbredt blant utskrivningsklare pasienter. Senere i rapporten viser vi at utskrivningsklare pasienter også hadde kortere tid fra utskrivning til oppstart av kommunale tjenester (se avsnitt 6.2.2).
Figur 13 sammenligner bruk av andre typer helse- og omsorgstjenester blant utskrivningsklare pasienter og øvrige pasienter i utvalget. Utskrivningsklare pasienter hadde i noe mindre grad poliklinisk kontakt enn øvrige pasienter i utvalget de første 30 dagene etter utskrivning (64 vs. 69 prosent). Andre tjenester var like mye eller mer utbredt blant utskrivningsklare pasienter, og forskjellen var særlig stor for ACT/FACT team (10 vs. 5 prosent) og samarbeidsmøter (28 vs. 18 prosent).