Sammenheng mellom poliklinisk kontakt og bruk av andre tjenester 30 dager etter utskrivning
Figur 19 viser forekomst av poliklinisk kontakt og ny innleggelse i psykisk helsevern i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling. Over halvparten av pasientene i utvalget (56 prosent) hadde kun poliklinisk kontakt de første 30 dagene etter utskrivning, mens 16 prosent ble innlagt for ny døgnbehandling. Blant pasienter med ny døgnbehandling hadde 77 prosent også poliklinisk kontakt i samme periode. Hele 28 prosent av pasientene i utvalget hadde ingen ny kontakt i psykisk helsevern de første 30 dagene etter utskrivning.
Figur 19 viser også hvordan andelene varierer mellom de fem utvalgte diagnosegruppene. I gruppen med schizofreni mottok 79 prosent av pasientene tjenester fra psykisk helsevern de første 30 dagene etter utskrivning, herav 61 prosent kun poliklinisk kontakt. Andelen er høyere enn i de andre diagnosegruppene. Andelen pasienter med døgnbehandling var høyest i gruppen med personlighetsforstyrrelser (20 prosent) og i gruppen med ruslidelser (19 prosent).
Figur 20 viser sammenhenger mellom type kontakt i psykisk helsevern de første 30 dagene etter utskrivning og bruk av andre typer helse- og omsorgstjenester i samme periode.
Pasienter som ble innlagt for ny døgnbehandling i psykisk helsevern hadde i større grad kontakt med fastlege, legevakt og kommunale tjenester, sammenlignet med pasienter som kun hadde poliklinisk kontakt. Forskjellen var særlig stor i bruk av legevakt, der 52 prosent av pasientene med døgnbehandling hadde kontakt med legevakt, mot 15 prosent av de polikliniske pasientene. Disse resultatene er i tråd med den første rapporten til helsefellesskapene, som viste at døgnpasienter hadde et høyere forbruk av andre tjenester og særlig legevakt og kommunale tjenester. I denne rapporten kan vi knytte bruken av disse tjenestene sammen i tid og til en bestemt fase av forløpet.
Blant pasienter uten ny kontakt i psykisk helsevern var bruk av fastlege og kommunale tjenester omtrent som i gruppen som ble innlagt for døgnbehandling, og altså høyre enn blant pasienter med kun poliklinisk kontakt. Dette indikerer at behovet for kommunale tjenester er størst blant de tyngste pasientene, og blant pasienter (i perioder) uten poliklinisk oppfølging.
Blant pasienter uten ny kontakt i psykisk helsevern var det 12 prosent som heller ikke mottok andre tjenester de første 30 dagene etter utskrivning. Dette utgjør totalt 520 pasienter, hvorav én pasient i løpet av perioden ble innlagt i TSB. Merk at pasientene også kan ha mottatt tjenester som ikke inngår i våre analyser, eksempelvis fra avtalespesialist, somatiske sykehus eller lavterskeltilbud i kommunen.
Bruk av tjenester 30 dager etter utskrivning blant pasienter med og uten ACT/FACT team
ACT/FACT team er en tjenestemodell der spesialisthelsetjenesten og kommunen samarbeider om oppfølging av pasienten og som vektlegger tverrfaglig, oppsøkende behandling. Dette gjenspeiles i våre data. Figur 21 viser bruk av tjenester de første 30 dagene etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern blant pasienter med og uten ACT/FACT team i samme periode. Vi ser av figuren at pasienter med ACT/FACT team hadde et høyere forbruk av alle typer tjenester, med unntak av konsultasjon hos fastlege. Forskjellene var størst for ambulante kontakter og samarbeidsmøter. Også helsetjenester i hjemmet og andre kommunale tjenester var betydelig mer utbredt blant pasienter i ACT/FACT team.
Pasienter med ACT/FACT team hadde i gjennomsnitt flere polikliniske kontakter de første 30 dagene etter utskrivning (8,4 kontakter) enn pasienter uten ACT/FACT team (4,5 kontakter). Både intensivert poliklinisk oppfølging og oppsøkende tjenester kan tenkes å redusere behov for døgnbehandling. Figur 21 viser derimot at andelen pasienter med ny innleggelse innen 30 dager etter utskrivning var høyere blant pasienter med ACT/FACT team i samme periode (20 prosent) enn blant pasienter uten ACT/FACT team (16 prosent). Dette kan reflektere at pasienter i ACT/FACT team er en selektert gruppe som antas å ha større behov for tjenester enn øvrige pasienter i utvalget. Når vi avgrenser analysen til pasienter med schizofreni, er forekomsten av ny innleggelse litt lavere blant pasienter med ACT/FACT team (17 prosent) enn blant pasienter uten (18 prosent). Flere analyser er nødvendig for å beskrive eventuelle sammenhenger mellom bruk av tjenester fra ACT/FACT team og behov for døgnbehandling og andre typer helse- og omsorgstjenester. Se også avsnitt 5.2.6.
