I dette avsnittet beskriver vi hvordan bruken av tjenester etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern endret seg i løpet av året. Her ser vi både på hvordan andelen tjenestemottakere akkumulerer over tid (avsnitt 5.3.1) og hvordan andelen varierer i ulike deler av året (avsnitt 5.3.2).
Bruk av tjenester X dager etter utskrivning
Figur 8 viser andel pasienter som mottok ulike helse- og omsorgstjenester 7, 30, 90, 180 og 365 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Figuren viser kun andeler for hele pasientutvalget (N=15587). Forskjellene mellom de fem utvalgte diagnosegruppene følger i stor grad samme mønster som for hele året samlet (jf. figur 3), og kommenteres kun kort i teksten under.
Under halvparten av pasientene i utvalget (45 prosent) hadde poliklinisk kontakt allerede den første uken etter utskrivning. Andelen var betydelig høyere etter 30 dager (68 prosent), men økte mindre resten av året. Gjennom første halvår (inntil 180 dager) var andelen pasienter med poliklinisk kontakt høyest i gruppen med schizofreni, men etter et helt år (365 dager) var andelen like høy i gruppen med ruslidelse (90 prosent).
Fem prosent av pasientene ble innlagt for ny døgnbehandling allerede den første uken etter utskrivning, og 16 prosent innen 30 dager. Andelen økte nokså jevnt resten av året. Etter 30 dager var det størst forekomst av ny døgnbehandling blant pasienter med personlighetsforstyrrelser (20 prosent) og pasienter med ruslidelser (19 prosent). Etter 180 og 365 dager var det størst forekomst av ny døgnbehandling blant pasienter med schizofreni (hhv. 48 og 62 prosent). Gjennom hele året var andelen pasienter med ny døgnbehandling laves i gruppen med alvorlig depresjon.
Andel pasienter som hadde kontakt med fastlege økte mest den første måneden etter utskrivning. Etter 7 dager hadde 45 prosent av pasientene hatt kontakt med fastlege, og etter 30 dager var andelen økt til 73 prosent. Det var størst forskjell mellom diagnosegruppene etter 7 dager, med lavest andel i gruppen med schizofreni (37 prosent) og høyest andel i gruppen med ruslidelser (51 prosent). Gjennom hele året var kontakt med fastlege minst utbredt blant pasienter med schizofreni.
En av ti pasienter hadde kontakt med legevakt den første uken etter utskrivning. Andelen økte nokså jevnt gjennom året. Gjennom hele året var det høyest forekomst av kontakt med legevakt blant pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med ruslidelser. I disse to gruppene hadde en betydelig andel av pasientene kontakt med legevakt allerede den første uken etter utskrivning (hhv. 19 og 22 prosent).
Andelen pasienter med kommunale tjenester var nokså høy allerede 7 dager etter utskrivning (47 prosent), med en begrenset økning resten av året. Dette indikerer at de fleste pasientene som mottok kommunale tjenester hadde et vedtak allerede på utskrivningstidspunktet, eller fikk dette kort tid etter. Gjennom hele året var kommunale tjenester mest utbredt blant pasienter med schizofreni og minst utbredt blant pasienter med bipolar lidelse eller alvorlig depresjon.
Også tjenester fra ACT/FACT team endret seg lite gjennom året. Andelen pasienter i ACT/FACT team økte fra 6 prosent etter 30 dager til 10 prosent etter 365 dager. I gruppen med schizofreni mottok 18 prosent av pasientene tjenester fra ACT/FACT team den første måneden etter utskrivning. Etter 365 dager var andelen økt til 28 prosent.
Figur 8. Bruk av tjenester i løpet av 7a, 30, 90, 180 og 365 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Kumulativ andel (%) tjenestemottakere i hele pasientutvalget. N = 15587.
a For ACT/FACT team er det kun krav om rapportering en gang i måneden og analysen er derfor begrenset nedad til 30 dager.
Bruk av tjenester per måned
Figur 8 gjengir kumulative andeler, basert på summen av alle tjenestemottakere fram til et gitt tidspunkt i forløpet. For å vurdere hvor mange pasienter som til enhver tid mottok ulike tjenester, har vi også beregnet andel tjenestemottakere innenfor hver måned etter utskrivning. Dette er gjengitt i figur 9. Merk at måned her refererer til kronologiske 30-dagers perioder, regnet fra utskrivningsdato.
Den første måneden etter utskrivning hadde 73 prosent av pasientene kontakt med fastlege. Andelen falt gradvis gjennom første halvår, men var deretter mer stabil (60-62 prosent). Vi ser samme mønster for konsultasjoner med fastlege, selv om nivået var lavere (fra 49 prosent i første måned til 36 prosent i siste måned).
68 prosent av pasientene hadde poliklinisk kontakt den første måneden etter utskrivning. Andelen falt gjennom hele året og var 48 prosent i siste måned. Dette indikerer at en stadig mindre andel av pasientgruppen mottok polikliniske tjenester gjennom året.
Andelen pasienter som hadde kontakt med legevakt var 21 prosent den første måneden etter utskrivning, og falt til 16 prosent måneden etter. Andelen lå rundt 15-16 prosent resten av året.
Andelen pasienter som mottok døgnbehandling i psykisk helsevern var 16 prosent den første måneden etter utskrivning, og 17 prosent måneden etter. Andelen falt gradvis til 13 prosent i siste måned.
For kommunale tjenester og ACT/FACT team var det liten endring i andel tjenestemottakere gjennom året. Det var til enhver tid 50-52 prosent av pasientene som mottok kommunale tjenester og 5-6 prosent av pasientene som mottok tjenester fra ACT/FACT team.
Endring gjennom året for ulike typer poliklinisk kontakt
Blant de ulike tjenestetypene omtalt over, går bruk av poliklinisk kontakt mest tilbake gjennom året. I figur 10 ser vi nærmere på to underkategorier av poliklinisk kontakt; ambulante kontakter og samarbeidsmøter. Andel pasienter med samarbeidsmøte gikk mest tilbake fra første måned (20 prosent) til andre måned (16 prosent), og ikke like mye fram til siste måned (11 prosent). Andel pasienter med ambulant kontakt gikk også mest tilbake fra første måned (14 prosent) til andre måned (11 prosent), og lå på omtrent samme nivå resten av året. For både ambulante kontakter og samarbeidsmøter var nedgangen gjennom året mindre markant enn for alle typer polikliniske kontakter sett under ett. Dette indikerer at nedgangen i bruk av polikliniske tjenester er størst for ordinære konsultasjoner og andre typer kontakt med pasient eller pårørende på institusjonen.
Endring i poliklinisk kontakt blant pasienter med og uten ny innleggelse
Halvparten av pasientene i utvalget hadde minst en ny innleggelse i psykisk helsevern i løpet av året etter utskrivning. Disse pasientene kan i perioder ha hatt mindre behov for / bruk av polikliniske tjenester. Vi har derfor sammenlignet bruk av poliklinisk kontakt blant pasienter med og uten ny innleggelse for døgnbehandling i psykisk helsevern. Se figur 11. For å oppnå større sammenlignbarhet mellom gruppene, er resultater også vist separat for pasienter med schizofreni.
Poliklinisk kontakt var mer utbredt blant pasienter med døgnbehandling, og reduksjonen gjennom året var mindre markant enn blant pasienter uten døgnbehandling. Vi ser samme mønster i gruppen med schizofreni. Her er forskjellen mellom pasienter med og uten døgnbehandling likevel mindre, og tydeligst siste halvår. Disse resultatene indikerer at pasienter som får ny døgnbehandling har alvorligere symptomer eller større grad av funksjonssvikt, og derfor større behov også for polikliniske tjenester i løpet av året. Klassifiseringen av pasienter i diagnosegrupper vil bare delvis fange opp slike forskjeller, da vi ikke har informasjon om alvorlighetsgrad eller funksjonsnivå.
I avsnitt 6.4 ser vi nærmere på sammenhengen mellom døgnbehandling i psykisk helsevern og bruk av andre typer helse- og omsorgstjenester i løpet av de første 30 dagene etter utskriving.
