Figur 3 viser andel pasienter som mottok ulike tjenester etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern i de fem utvalgte diagnosegruppene og i hele pasientutvalget. Oppsummert viser resultatene at:
- De fleste pasientene (87 prosent) hadde poliklinisk kontakt i løpet av året etter utskrivning. Dette gjaldt i alle diagnosegrupper, men andelen var høyest blant pasienter med schizofreni (90 prosent) og pasienter med ruslidelser (90 prosent).
- Halvparten av pasientene (50 prosent) hadde minst en ny innleggelse i psykisk helsevern i løpet av året. Andelen varierte fra 37 prosent i gruppen med alvorlig depresjon til 62 prosent i gruppen med schizofreni.
- Nesten alle pasientene (97 prosent) hadde kontakt med fastlege i løpet av året. Dette gjaldt i alle diagnosegrupper, men andelen var litt lavere blant pasienter med schizofreni (94 prosent) enn i de andre diagnosegruppene (96-98 prosent).
- Mange av pasientene (69 prosent) hadde i løpet av året også kontakt med legevakt. Dette gjaldt i størst grad pasienter med ruslidelser (85 prosent) og pasienter med personlighetsforstyrrelser (80 prosent). Kontakt med legevakt var minst utbredt blant pasienter med alvorlig depresjon (55 prosent).
- Et flertall av pasientene (60 prosent) hadde vedtak om kommunale tjenester, og dette gjaldt særlig pasienter med schizofreni (82 prosent). Andelen pasienter med kommunale tjenester var betydelig lavere i de andre diagnosegruppene (48-67 prosent).
- Kun 10 prosent av pasientene i utvalget mottok tjenester fra ambulante team (ACT/FACT) i løpet av året etter utskrivning. Tjenester fra ACT/FACT var mest utbredt blant pasienter med schizofreni (28 prosent).
Pasienter med schizofreni, personlighetsforstyrrelser og ruslidelser skiller seg ut med et høyt forbruk av kommunale helse- og omsorgstjenester men også høy forekomst av ny døgnbehandling i psykisk helsevern. Pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med ruslidelser har i tillegg et høyt forbruk av legevaktstjenester, mens pasienter med schizofreni har høyest forekomst av tjenester fra ACT/FACT team. Pasienter med alvorlig depresjon har en annen profil, med lavest andel tjenestemottakere på alle områder med unntak av fastlege. Variasjonen mellom diagnosegruppene samsvarer med resultatene i den første rapporten med styringsinformasjon til helsefellesskapene (2019-data).
