Kapittel 2.2Typer behandlingsformer

Individualterapi vurderes som mest hensiktsmessig

Behandlingen i Det finnes hjelp er individualterapi, en forutsetning for tilbudet fastsatt gjennom Nasjonale faglige råd[18]. Gjennom intervjuer bekreftes det at individualterapi vurderes å være den mest hensiktsmessige tilnærmingen, både grunnet behandlingens tematikk, men også fordi pasientene har stor skamfølelse og er svært sensitive for å dele informasjonen med andre enn behandler. Pasientene er svært opptatt av forhold rundt konfidensialitet og anonymitet. I tillegg har pasientene ulike og sammensatte utfordringsbilder, som gjør at de også har ulike behov i behandlingen, som fordrer individuell tilpasning og oppfølging. Blant annet nevnes at flere pasienter sliter med relasjonskompetanse og flere har psykiske utfordringer. Individualterapi vurderes også som mest hensiktsmessig med tanke på de ulike utredningsprosedyrene som man må gjennomføre, som kan være mer krevende å gjøre i en gruppe. I tillegg kan det være store geografiske avstander mellom pasientene, som kan utgjøre en praktisk barriere.

Enkelte behandlerne løfter samtidig at gruppeterapi som behandlingsform kan være positivt for enkelte formål og pasienter. De er imidlertid mer usikre på om pasientgruppen i Det finnes hjelp er modne for denne typen behandling. De er derimot mer positive til gruppeterapi på et senere stadium, hvor pasientene har kommet langt i behandlingen. Det er også et spørsmål om kapasitet, hvor behandlere på enkelte steder uttrykker at de kun har kapasitet til individualterapi, slik ressursene er fordelt i dag. Det påpekes at dette innspillet ikke reflekterer en oppfattelse av at det er valgfritt å velge mellom individualterapi og gruppeterapi i Det finnes hjelp, men at enkelte er positive til gruppeterapi på et senere stadium.

Behandlingen er fysisk eller digital – eller begge deler

Pasientene som kvalifiserer til behandling er en pasientgruppe som er krevende å nå, og de bor ikke nødvendigvis på de fem lokasjonene hvor behandlingsenhetene er lokalisert. Fordi behandlingsstedene dekker store geografiske områder, foregår behandlingen både fysisk og digitalt. Behandlere foretrekker at behandlingen er fysisk, for å bygge den tilliten som trengs og få mest ut av behandlingen. Man er derfor helt avhengig av gode digitale verktøy for å få til en god overgang fra anonym henvendelse til behandlingstilbud.

Hvis behandlingen må være digital, streber de likevel etter at første behandling skal være et fysisk møte, eller en mer hybrid behandlingsform hvor man veksler mellom digitale og fysiske møter. Noen behandlingsforløp er imidlertid heldigitale, mens andre er bare fysisk behandling. Det er delte meninger om hvor godt digital behandling fungerer. Enkelte mener det skaper «kluss i det kliniske» og gir begrenset behandlingseffekt. Noen behandlere er bekymret for at det kan være enkelte ting man ikke plukker opp i digital behandling. 

Andre mener at digital behandling ikke nødvendigvis er like godt egnet til den aktuelle pasientgruppen, men at det er godt alternativ til de som bor langt unna og ellers kanskje ikke ville benyttet seg av behandling i det hele tatt. På den andre siden gir digital behandling en økt fleksibilitet både for pasienter og behandlere, som ofte kan være fordelaktig og gjøre det lettere å møte opp til behandling. Sitatet under illustrerer dette:

"Har tilpasset seg de geografiske forholdene så godt det lar seg gjøre, mht. den store andelen tilreisende. Digitalt er ikke fullt så gunstig som fysisk, men kan fungere bra det og. Forskning på digitale samtaler er ganske positiv, men forutsetter at man også har fysiske samtaler, særlig i oppstarten for å bygge en god relasjon. Noe er lettere å ta digitalt enn annet. Risiko for at en ikke fanger opp alt digitalt som en ville ha fanget opp fysisk. Fordelene er at vi får gjennomført terapi, og får møtt dem så ofte som vi ønsker. Ulempen er at man kanskje ikke får det terapeutiske innblikket man skulle ønske som behandler. Mister noe i kommunikasjonen over nett." – Behandler

Behandlingens varighet varierer

Det finnes hjelp er opprinnelig utformet som et korttidstilbud, med en føring om 16-20 timer behandling jf. Nasjonale faglige råd[19]. Det finnes hjelp bygger på en forutsetning om prehabilitering og en del av Det finnes hjelp er å videre henvise der man avdekker udekkede utrednings- og behandlingsbehov.[20] Samtidig indikerer funn fra intervjuene at det er noe ulik praksis med hensyn til hvorvidt føringen på 16-20 timer overholdes.

Funnene i evalueringen tyder på at praksis knyttet til varighet av behandling og praktisering av videre henvisning ved avdekking av udekkede utrednings- og behandlingsbehov, er ulik. Det er imidlertid flere behandlere som forteller at flere pasienter har behov for et lengre tilbud enn det som er tiltenkt, blant annet fordi de behøver oppfølging på flere områder. Noen har et behandlingsforløp på fire måneder, andre er inne i behandling over et år. Gjennom intervjuene fremkommer det at lengden på pasientenes behandling varierer basert på flere forhold. Det kan blant annet avhenge av utfordringsbildet og hvor sammensatte utfordringene er. Pasienter som har psykiske utfordringer bruker ofte lenger tid på behandling, enn personer som får behandling for den seksuelle interessen alene. I den sammenheng er flere behandlere kritisk til et tak på 20 timer behandling, som pekes på som kunstig eller ikke godt nok tilpasset til pasientpopulasjonens reelle behov. Som indikert innledningsvis i avsnittet, kan denne opplevelsen også være knyttet til varierende praksis knyttet til inklusjons- og eksklusjonskriterier og videre henvisning.

Rambølls vurderinger

Valg av individualterapi som behandlingsform til målgruppen for Det finnes hjelp støttes av informantene i evalueringen. Rambøll vurderer at det også en styrke at behandlerne har hovedfokus på pasienter som er motiverte til å gå i behandling, som gjør at det faglige i behandlingen er godt tilpasset pasientenes utgangspunkt. Når det gjelder tilbud om digital behandling, kan dette påvirke den faglige kvaliteten, ettersom det kan skape litt utfordringer i den kliniske tilnærmingen og tillitsbyggingen i behandlingsrelasjonen. På den andre siden bidrar tilbudet om digital behandling til å øke Det finnes hjelps tilgjengelighet.

Pasientene har ulike behandlingsforløp, som kan påvirke robusthet både positivt og negativt. På den ene siden, får man en varighet i behandlingsforløpet som er tilpasset pasientens behov. På den andre siden, kan dette også skape kapasitetsutfordringer for behandler hvis det er mange som behøver lange behandlingsforløp. Det kan også påvirke data til bruk i forskning og kvalitetsutvikling ettersom det reflekterer ulik praksis.