Kapittel 2.1Om tilbudet

Det finnes hjelp er et helhetlig helsetilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Tilbudet[9] består av flere elementer, deriblant tilbud om samtalebehandling ved poliklinikk i alle helseregioner (se kap. 3 for en beskrivelse av de andre elementene i tilbudet). Det finnes hjelp kan betegnes som en sekundærforebyggende intervensjon. Tilbudet har prehabilitering som grunnprinsipp, og er ment å forebygge debut.[10]

Primærmålgruppen for tilbudet er personer fra 18 år og eldre som har seksuell interesse for barn og/eller står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. De har en selvidentifisert risiko, er hjelpesøkende og ønsker å unngå å handle på sin seksuelle tiltrekning. Dette kan både være personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn, personer som ikke har noen risiko for å begå overgrep, personer som står i fare for å begå internettrelaterte overgrep og personer som tidligere har sonet en seksuallovbruddsdom, og står i fare for å begå nye overgrep.[11]

Behandlingstilnærmingen i Det finnes hjelp er utviklet med tanke på norske forhold, med utgangspunkt i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future» fra New Zealand. Tilbudet bygger på følgende teoretiske og evidensbaserte tilnærminger:

• Kognitiv atferdsterapi og teori
• Risk-Needs-Responsitivity (RNR)
• Styrkebaserte tilnærminger/Good Lives Model (GLM)
• Selvreguleringsmodeller om seksuelt misbruk av barn
• Traumeinformerte omsorgsprinsipper

Behandlingen har en todelt målsetting: ivaretakelse av pasientens autonomi og livskvalitet, samt forebygging av seksuelle overgrep. Behandlingen er underlagt gjeldende regler for taushetsplikt, melde- og avvergeplikt. Videre inneholder de Nasjonale faglige rådene fire kjerneråd som alle pasienter skal gjennom.

Jamfør de Nasjonale faglige rådene bør alle pasienter tilbys en strukturert utredning (kjerneråd 1). På bakgrunn av utredningen skal det utarbeides en behandlingsplan med klare intervensjonsmål i samarbeid med pasienten (kjerneråd 2). Behandlingen skal ta utgangspunkt i råd, teknikker og metoder som inngår i Stand strong, walk tall: Prehabilitation for a Better Future – A Sexual Abuse Prevention Project, men kan også inkludere supplerende behandling fra andre behandlingsmodeller. For eksempel kan behandlingen suppleres med kunnskap fra rus- og avhengighetsbehandling, behandling av tvangstanker eller TF-CBT. Sexologisk fokus og motiverende intervju-tilnærming (MI) i behandlingsprogrammet er nødvendig. For enkelte pasienter vil behandling av psykiske lidelser, som angst og depresjon, være nødvendig. I slike tilfeller skal ordinær behandlingstilnærming for angst og depresjoner benyttes, jamfør Nasjonale faglige råd[12]. I tilfeller hvor det avdekkes alvorlige psykiske lidelser, som psykose og rusrelaterte tilstander som gjør at de er forhindret fra å møte poliklinisk, vil det kunne være faglig forsvarlig å gi et tilbud i andre behandlingstjenester innen psykisk helsevern.[13]

I tillegg til utarbeidelse av behandlingsplan, bør alle pasienter få hjelp til å utvikle en livsplan basert på egne styrker og verdier (kjerneråd 3). Etter avsluttet behandling bør pasientens endring evalueres (kjerneråd 4).

Behandlingen er utviklet for å gjennomføres fysisk som individualterapi, eventuelt digitalt som videosamtale. Intensitet, lengde og frekvensen på behandlingstimene tilpasses til den enkelte pasients behov, men det foreligger føringer på 16-20 timer behandling.[14], [15]