Kapittel 6.1Forventet volum, kostnadsoverslag m.v for PGD

[96] 

St. Olavs hospital HF og Oslo universitetssykehus (OUS) HF har søkt om godkjenning for å etablere flerregional behandlingstjeneste for PGD[97].

I søknadene er det anslått at det vil være et sted mellom 60 og 80 behandlinger med PGD hvert år, men dette forventes å øke. Grunnen til at antall behandlinger forventes å øke er:

• Stortingets føringer om at flere skal få tilbud om PGD. Stortinget har bl.a. omtalt arvelig kreft,
• den generelle utviklingen innen genetikk og kunnskap om genetisk sykdom vil trolig utvide indikasjoner for PGD,
• flere pasienter vil søke tilbudet når det er lettere tilgjengelig.

St. Olavs hospital og OUS opplyser om at pasientgruppen som er aktuell for behandling med PGD har større risiko for avbrutt behandling enn andre som får assistert befruktning pga. lavere andel friske befruktede egg (embryo uten den aktuelle genetiske forandringen). Dette regnes ikke som et fullført forsøk med PGD, og parene vil få tilbud om flere forsøk med egguthentinger. St. Olav og OUS anslår i søknaden at det vil være aktuelt med 2-3 sykluser med egguthenting per par, og dermed mellom 150 og 200 behandlinger med egguthenting og genetisk analyse av embryo hvert år.

Hvor mange behandlinger med PGD som faktisk kan gjennomføres, er avhengig av kapasiteten ved de to virksomhetene. PGD krever omfattende utredning, og behandlingsforløpet er mer komplekst enn ved IVF-behandling.

Det er gjort rede for kostnader ved behandling i utlandet: Utenlandskontoret for Helse Sør-Øst RHF har beregnet kostnad per behandling ved Karolinska sjukhuset til mellom 125 000 og 150 000 NOK; pris per behandling ved VUZ i Brussel har vært ca. 200 000 NOK.

Kostnadsreduksjon ved å "flytte" det meste av PGD- behandlingen til Norge omfatter bl.a.:

• lavere reisekostnader
• at kostnader ved prøvetaking og konsultasjoner reduseres fordi det ikke blir gjentatt ved virksomheten i utlandet som behandler kvinnen/paret

Kostnad for legemidler vil være det samme som tidligere.

Kvinnen/paret skal få genetisk veiledning. I noen tilfeller vil det være behov for flere veiledninger (til affisert person og felles for paret).

I en oppstartsfase vil den genetiske analysen av embryo (blastocystbiposi, se kapittel 2) utføres i utlandet. Dette vil ha en kostnad på mellom 25 000 og 50 000 kroner per behandlingssyklus. Kostnader ved transport av materiale kommer i tillegg.

Det er opplyst at prosedyrekodene som brukes ved assistert befruktning, vil gjelde fullt ut. I tillegg kommer kostnader ved å ta ut biopsi fra embryo.

I søknaden er det innspill om nye og ev. endret bruk av eksisterende prosedyrekoder:

• Det er forslag om det det opprettes egne koder i NLK for pollegeme- og embryobiopsi. Koden bør kunne repeteres.
• Ved PGD bør være mulig å repetere kodene for embryovurdering.
• Koder for genetiske analyser bør tilpasses slik at de gjenspeiler reell ressursbruk. Det er vist til allerede eksisterende koder for genomsekvensering, NOR35104/ NOR35105. Søker forventer at NOR35104 og NOR35105 kan brukes for hvert embryo (forventer i snitt to embryo per par) og at den kan repeteres ved behov. Det er ønskelig å kunne benytte NOR35057 for referanseprøver og ev. prøver fra andre familiemedlemmer.

Søknaden oppgir også investeringskostnader for å få på plass tilbudet, men det omtales ikke her.

Det er fra arbeidsgruppa stilt spørsmål om definisjonen av "ett forsøk" med IVF/ICSI er hensiktsmessig i forbindelse med PGD[98]. Ett forsøk med IVF/ICSI omfatter "Uthenting av egg og tilbakesetting av befruktet egg i kvinnens livmor". Ved PGD kan det være behov for flere egguttak før man får et embryo som kan settes inn i livmoren (for eksempel fordi alle embryo som kunne vært egnet, har den sykdomsgivende genetiske forandringen).

Fotnoter