Bakgrunn for satsingen
Ifølge EUs plan for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer Healthier Together– EU non-communicable diseases (NCD) initiative forårsaker ikke-smittsomme sykdommer om lag to tredjedeler av alle dødsfall og 77% av sykdomsbyrden i Europa (EU-kommisjonen, 2021). Ikke-smittsomme sykdommer utgjør den største helsekostnaden i landene, årlig om lag 0.8 % av GDP. I tillegg kommer samfunnskostnader forbundet med produktivitetstap, redusert arbeidsstyrke, tap av uformell omsorg, utgifter til sosialforsikring og velferdstjenester.
Ikke-smittsomme sykdommer
Ifølge Healthier Together er det særlig bruk av tobakk, skadelig alkoholkonsum, usunt kosthold og fysisk inaktivitet som leder til ikke-smittsomme sykdommer. Planen anerkjenner at sosiale forskjeller i helse springer ut av et komplekst årsaksforhold mellom såkalte helsedeterminanter – som kan være på individuelt, sosialt og strukturelt nivå – og utbredelse av sykdom. Selv om det finnes mye kunnskap om årsaksfaktorer, pekes det på at EU ikke fullt ut har implementert tiltak der det eksisterer kunnskap om avhjelpende tiltak. EU mener helsefremmende og forebyggende tiltak kan redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer med 70%. Likevel ble kun 2.8% av EU-landenes helsebudsjett brukt på forebygging i 2018 (Eurostat, 2021).
Dette er bakgrunnen for Healthier Together, som har forslag til tiltak gjennom hele livssyklusen, fra forebygging, tidlig oppdagelse, diagnose og behandling, og til livskvalitet. Planen har fem innsatsområder; ett på helsedeterminanter som adresserer kjente risikofaktorer som er felles for alle ikke-smittsomme sykdommer, og fire diagnosespesifikke på henholdsvis diabetes, hjerte- og kar-lidelser, kroniske luftveisinfeksjoner, psykisk helse og nevrologiske tilstander. Innenfor hvert innsatsområde adresseres tverrgående tema som sosial ulikhet i helse, myndiggjøring av individer og lokalmiljø, screening, alders-, kjønns-, og kultursensitivitet, menneskesentrerte løsninger, og samhandling om multisyke. Planen beskriver primært individuelle risikofaktorer på befolkningsnivå, men åpner for tverrsektorielle tiltak for øvrige helsedeterminanter, betinget av at landene er villig til det, og i samarbeid med relevante EU-myndigheter.
Mental helse
I tillegg til den overbyggende planen, lanserte Kommisjonen i 2023 en ny strategi på psykisk helse – A comprehensive approach to mental health (EU-kommisjonen, 2023). Tilnærmingen er helhetlig og har som mål å integrere psykisk helse på tvers av alle politikkområder. Strategien adresserer både biologiske og sosiokulturelle risikofaktorer. Strategien bygger på tre veiledende prinsipper gjeldende for alle EU-borgere; adekvat og rask tilgang til forebygging; tilgang til behandling av høy kvalitet og til overkommelig pris; og re-integrasjon i samfunnet etter behandling. Strategien peker på sosiale grupper med særlige behov for tiltak, herunder kvinner som er særlig utsatt for psykiske lidelser, barn og unges oppvekstsvilkår, inkludert skole og digitale flater, diskriminering av LHBTIQ-personer[4], asylanter og migranter, samt kreftpasienter og -overlevende. Arbeidslivet nevnes som en viktig arena for intervensjon, og det vises til behov for kompetansebygging i helse- og utdanningssystemet. Stigma og diskriminering nevnes som en generell utfordring. Kommisjonen beskriver strategien for psykisk helse som starten på arbeidet med å likestille psykisk helse med fysisk helse, og som en ny pilar i den europeiske helseunion.
Innsatsområder EU4Health – folkehelse og forebygging
Myndighetssamarbeidet Joint Action Prevent NCD and Cancer startet februar 2024 under norsk ledelse. Det overordnede målet for samarbeidet er å gi støtte til strategier og retningslinjer som skal redusere byrden av kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer.[5] Tiltakene rettes mot felles risikofaktorer både på et personlig og samfunnsmessig nivå. For å oppnå dette vil man forbedre medlemslandenes felles kapasitet til å planlegge og iverksette forebyggingspolitikk og aktiviteter både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Data og overvåkingssystem for kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer skal forbedres, og det skal utvikles tiltak som kan bidra til å redusere hvordan sosiale ulikheter påvirker både risiko, utvikling og behandling av kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer. Arbeidet skal bidra til en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk i deltakerlandene og for EU.
Joint action Prevent NCD and Cancer flankeres av sykdomsspesifikke utlysninger på hjerte- og karlidelser, nevrologiske lidelser, kroniske luftveisinfeksjoner og psykisk helse, alle med den samme helhetlige tilnærmingen til forebygging og behandling. Felles for alle utlysningene under Healthier Together er at landene bes om bidrag til helhetlig folkehelsepolitikk, implementering av beste praksis og pilotering av innovative tilnærmingsmåter. Det vises til retningslinjer og tiltak som kan føre til økt helsekompetanse blant helsepersonell og innbyggere. Reduksjon av sosial ulikhet er et gjennomgående tema.
Utlysninger i 2024
I 2024 kommer en ny utlysning som følger opp Healthier Together. Utlysningen åpner for at deltakerlandene kan spisse og forsterke allerede påbegynte tiltak, søke sammen i klynger av land som har felles utfordringer og sammen søker løsning på disse, eller adressere spesifikke og så langt ikke dekte områder for å støtte sårbare grupper særlig i den eldre delen av befolkningen. I tillegg skal samarbeidet understøtte implementering av den planlagte reviderte rådsanbefalinger på et røykfritt miljø, og tiltak som kan bidra til å redusere skadelig alkoholkonsum gjennom helhetlig policyutvikling og støtte til implementering av evidensbaserte og lovende tiltak som forebygger skader fra tobakk og alkohol.
Det vil bli lyst ut et nytt myndighetssamarbeid på psykisk helse som bl.a. ber om tiltak på bevisstgjøring, kompetanseutvikling, tidlig oppdagelse og implementering av evidensbaserte praksiser.
På folkehelse- og forebyggingsområdet er det et mønster i EU4Health at myndighetssamarbeid følges opp med åpne prosjektutlysninger på samme tematikk rettet mot aktører utenfor myndigheter, herunder akademia, etablerte ekspertnettverk, tjenesteytere, sivilsamfunn, og på noen områder også privat næringsliv. Dette skal bidra til å realisere retningsvalg og tiltak nasjonale myndigheter enes om, helt ut i tjenesten.
Norske prioriteringer
Som for EU, bygger Norges tilnærming til folkehelse på et grunnleggende prinsipp om universell proporsjonalisme[6] (Meld. St. 15 2022–2023) for å oppnå mål om sosial utjevning i helse. Nasjonalt ved at det å løfte sårbare og utsatte grupper bidrar til å øke befolkningens helse i stort, og for EU, i tillegg, at det å løfte svakere land bidrar til bedre folkehelse for unionen.
Folkehelseloven fra 2012 etablerte et fundament for systematisk folkehelsearbeid, både for politikkutvikling og planlegging (Lovdata, 2012). Horisontalt i form av bedre tverrsektoriell og multiaktør-koordinering og vertikalt mellom myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for å definere og gjennomføre tiltak, og Helsedirektoratet har en viktig rolle i å støtte kommunene i implementeringen av folkehelseloven. Denne rollen styrkes med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen fra 2024. Norske kommuner har et stort ansvar for folkehelse, og det er derfor viktig å se på hvordan disse kan delta i EU4Health.
Folkehelsemeldingen – nasjonal strategi for utjevning av sosiale forskjeller (Meld. St. 15 2022–2023) er regjeringens strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Den har seks hovedinnsatsområder: samfunnsskapte vilkår for god helse; levevaner og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer; psykisk helse og livskvalitet; vern mot helsetrusler og rett til et sunt miljø; kommunikasjon og innbyggerdialog; og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten.
Å fase ut røyking er det enkelttiltaket som ifølge meldingen vil ha størst betydning for å bedre helsen og jevne ut sosiale helseforskjeller. Regjeringen vil gi økt prioritet til folkehelsepolitikken, og forsterke innretningen i det systematiske folkehelsearbeidet for å lykkes med de brede folkehelsetiltakene. Klimaendringer og demografiutviklingen vil sammen med økende sosiale helseforskjeller og internasjonalt samarbeid ifølge meldingen ha stor betydning for folkehelsearbeidet i Norge fremover.
I juni 2023 la regjeringen frem Opptrappingsplan for psykisk helse 2023–2033 (Meld. St. 23 2022–2023). Planen har tre innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor, og tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov. Det overordnede målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Planen legger et godt fundament for videre internasjonalt samarbeid på området.
Fordeling mellom utlysningsformer innen folkehelse (2021-2024 samlet)
[4] Europakommisjonens definisjon av LGBTIQ
[5] Kreft som innsatsområdet har, i tillegg til Healthier Together, sitt utspring i EUs kreftplan; Europe's Beating Cancer Plan som presenteres i sin helhet i eget kapittel på kreft som satsingsområde i EU4Health. Merk og at for forenklingens skyld er Joint Action Prevent NCD and Cancer tatt med i budsjettoversikten for satsingsområde folkehelse og forebygging, selv om 2/3 av EU-finansieringen kommer fra kreft-budsjettet.
[6] Defineres i Folkehelsemeldingen (2023:10) som (…) tiltak bør vere universelt innretta, men verke best for dei som treng det mest (…).