Kapittel 4Resultater

4.1 Antall prosjekter

I 11 fylker ble det i 2023 gitt tilskudd til totalt 126 prosjekter. 15 % av prosjektene ble oppgitt å være interkommunale prosjekter.

Gjennomsnittlig er det gitt tilskudd til 11 prosjekter per fylke i perioden. Det er gitt tilskudd til flest prosjekter i Vestfold og Telemark og færrest i Rogaland (figur 1). 

4.2 Målgrupper

Resultatene viser at 65 % av prosjektene rettet seg mot personer med både økt risiko for sykdom og personer med kronisk eller langvarig sykdom (figur 2). I 15 % av prosjektene var målgruppen klassifisert som "annet". Det gjaldt blant annet flyktninger med lettere til moderate psykiske vansker, kommunens innbyggere, personer som strever med insomni, barn på 5-7 klassetrinn, ungdom 16-19 år som opplever stressrelaterte plager, gravide, barselkvinner, seniorer 65+, og hjemmeboende eldre som opplever begynnende funksjonssvikt.

89 % av prosjektene gjaldt etablering eller utvikling av diagnoseuavhengige tilbud, og 10 % gjaldt diagnosespesifikke tilbud.  

Kommentar:

Kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud kan være diagnoseuavhengige eller rettet mot spesielle sykdomsgrupper og personer med kroniske plager [1],[2].  Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil ofte måtte forholde seg til personer med flere problemer eller diagnoser av gangen, og vil i større grad måtte ivareta et bredere sett av behov hos pasienten/brukeren, og ofte over en lenger tidsperiode, enn hva tilfellet er for spesialisthelsetjenesten[3].

Målgruppe for tilbudet i frisklivssentralen er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Tilbudet tilpasses den enkelte og skal være utformet slik at brukeren kan delta uavhengig av helseutfordringer og diagnoser. Ved behov kan frisklivssentralen, i egen regi eller i samarbeid med andre, opprette tilbud spesielt tilpasset enkelte gruppers behov.

Hvert prosjekt kan ha hatt mer enn én målgruppe, og samtidig kan tilbudene ha vært både diagnosespesifikke og diagnoseuavhengige. Det er ikke regnet på alle kombinasjoner.

4.3 Samarbeid mellom kommuner, tjenester og sektorer

I 2023 viser kartleggingen at 86 prosent av de 126 prosjektene var samarbeidsprosjekter der flere kommunale tjenester og aktører deltok. 14 prosent av prosjektene ble oppgitt å ikke være samarbeidsprosjekt mellom flere tjenester.  

Figur 3 viser svar på følgende spørsmål: "Var prosjektet et samarbeidsprosjekt mellom flere tjenester? Kryss av for de det gjelder". Figuren angir involverte tjenester i kommunen, men ikke hvem som har samarbeidet med hvem. Frisklivssentralen var involvert i 99 prosent av samarbeidsprosjektene. Andre kommunale tjenester var involvert i 84 prosent av samarbeidsprosjektene. Brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner var totalt involvert i 35 prosent av samarbeidsprosjektene i 2023.

Flertallet av prosjektene, 75 prosent, har vært ledet av frisklivssentraler. 6 prosent av prosjektene har vært ledet av av fysio-/ergoterapitjenesten, 1 prosent av psykisk helsetjeneste, 1 prosent av fastlege og 16 prosent av "annet" (prosjektgruppe med helsesjef, fysioterapeut, helsesøster og økonomisjef, Senter for migrasjonshelse, kommunalsjef, tverrfaglig samarbeid mellom universitetet og kommune, forebyggende helsetjeneste barn & unge, familiesenteret, fagleder helse, virksomhet læring og mestring, kommunal rehabiliteringsinstitusjon, helsestasjon/skolehelsetjenesten, psykisk helsetjeneste ).

Kommentar:

Enkelte brukerorganisasjoner inngår også i kategorien andre frivillige organisasjoner.
Resultatene viser at kommunene i all hovedsak har fulgt oppfordringen i regelverket om å samarbeide på tvers av tjenester og sektorer.

4.4 I hvilken grad har prosjektene oppfylt målene for tilskuddsordningen?

Tilskuddsordningen har flere delmål og tildelingskriterier. Fylkeskommunene ble bedt om å gi sin vurdering av i hvilken grad hvert enkelt prosjekt har bidratt til å nå ett eller flere av målene med tilskuddsordningen.

Figur 4 viser at en stor andel av de 126 prosjektene har hatt mål om å "fremme helse og livskvalitet" (93 prosent), "forebygge sykdom og/eller tidlig intervensjon"(86 prosent) og "bedre mestring av livet med sykdom" (80 prosent).

Færrest prosjekt har hatt mål om "etablering av kommunal frisklivssentral" (18 prosent), og "etablering av andre kommunale lærings- og mestringstilbud" (32 prosent) i 2023.  

Kommentar:

Med bakgrunn i figur 4, ser det ut til at tilskuddsmidlene i all hovedsak er brukt i tråd med målene for tilskuddsordningen. Det er få prosjekt som har hatt som mål å etablere kommunal frisklivssentral eller andre kommunale lærings- og mestringstilbud. I regelverket for ordningen (punkt 5) står det at tiltak for etablering av frisklivstilbud samt modeller og tiltak for forebygging og tidlig oppfølging av risikogrupper vil bli prioritert.

Kosta for 2023 (SSB) viser at 63 % av alle kommuner og bydeler har etablert frisklivssentral. 86,6 % av befolkningen er bosatt i kommuner der innbyggere har tilgang til frisklivssentral. 38 kommuner oppga i 2022 at de ikke hadde tilsvarende kurs eller gruppetilbud til sine innbyggere.

4.4.1 Fylkeskommunens begrunnelse for vurdering av prosjekter med delvis eller ikke oppnådd mål

I forbindelse med spørsmålet om måloppnåelse ble fylkeskommunen bedt om å begrunne sin vurdering av at prosjekter bare delvis, eller ikke, hadde oppnådd aktuelle mål for tilskuddsordningen.

Gjennomgang av svarene kan oppsummeres i følgende punkter:

• Begrenset med kapasitet og ressurser på grunn av vakanse, permisjoner og sykemeldinger blant nøkkelpersonell.
• Presset økonomi og nedskjæringer i kommunen.
• Manglende rapportering fra kommune.
• Prosjekter har kommet i gang, men har behov for å bli videreført i 2024 da de ikke er fullført/ferdigstilt.
• Forsinket tilgang på personell ga forsinket oppstart av prosjektet og dermed måloppnåelse.
• Forbedringspotensial når det kom til samhandling, internt i kommunen og mellom ulike tjenester. Oppnådd noen, men ikke alle delmål for det enkelte prosjekt.
• Brukermedvirkning og likepersonsarbeid er et utviklingsområde som kan bli bedre.

4.5 Tilskuddsmidler til kompetansebygging

Revidert regelverk for tilskuddsordningen for 2023 (vedlegg 1) åpner opp for at inntil kr. 100 000,- av det totale beløpet som fordeles den enkelte fylkeskommune per år kan benyttes til kompetansebygging for ansatte i fylkets kommuner, jfr. Punkt 5B. Kompetansebyggingen skal være viktig for arbeidet med å etablere og utvikle kommunale frisklivsentraler, lærings- og mestringstilbud i tråd med nasjonale anbefalinger og kvalitetskrav.

8 av 11 fylkeskommuner har brukt tilskudd til kompetansebygging for ansatte i kommuner i 2023. Fylkeskommunene som ikke har brukt tilskuddet til kompetansebygging oppgir følgende som årsak:

• Har brukt alle midlene til tilskudd til kommunene i henhold til krav i regelverket.
• Har heller benyttet fylkeskommunale midler til nettverkssamlinger.
• En fylkeskommune valgte i 2023 å kartlegge hvilke kompetansebehov kommunene hadde, for deretter å planlegge for å gjennomføre aktuelle kurslederkurs i 2024.
• Søkte om utsettelse / overføring av midler til påfølgende budsjettår (2024).

4.5.1 Kompetansebyggende tiltak

Én fylkeskommune har brukt midler på å arrangere Helsedirektoratets kurslederkurs (Sov godt, Bra mat, Snus- og røykeslutt) regionalt. Én fylkeskommune har finansiert deltakelse på kompetansebyggende kurs/fagdager i regi av andre aktører. 6 fylkeskommuner oppgir at de har arrangert andre kompetansebyggende tiltak i form av:

• Kompetansehevende nettverkssamling for alle fylkets frisklivssentraler med temaene fysisk aktivitet og helse, treningsfysiologi, trening ved livsstilssykdommer og PAI – en forskningsbasert aktivitetsstandard. Statsforvalter og fylkeskommune deltok.
• Kompetansebyggende konferanse om livslang helse, sosial inkludering og psykisk helse, i samarbeid med Statsforvalter og idrettskretsen. Temaer var planlegging som forebyggende tiltak, folkehelse og livsmestring, ungdom og medvirkning, søvn og psykisk helse.
• Motiverende fagsamling for ansatte i kommuner i nye Akershus og nye Buskerud. Tema: Atferdsendring gjennom Lyckemetoden (helsekommunikasjon/-pedagogikk) og inspirasjonsforedrag om fysisk aktivitet samt nytt fra Helsedirektoratet.
• To fagsamlinger for frisklivsnettverk. Tema: Gjennomgang av helsepersonellkommisjonens rapport v/Statsforvalterenn, Et skråblikk på ivaretakelse av egen helse – markedsføring, media og kommunikasjon, Leder for folk og organisasjonsutvikling hos Inventas, erfaringer med frisklivsarbeidet fra to kommuner, ABC for god psykisk helse, Eksempler fra arbeid med ABC i praksis, Om fagrådene i Helsefellesskapet; hva er fagråd og hvordan kan Friskliv, læring og mestring bruke fagråd?, Hva gjør en utviklingssentral og hvordan jobbes det med utvikling av frisklivstilbud?, Hvordan møter vi skam, selvkritikk og vansker med selvfølelse på en god måte?

Figur 5 viser hva fylkeskommunene har brukt tilskuddet til kompetansebygging for ansatte i kommuner på i 2023.

Totalt har fylkeskommunene benyttet kr. 508 431 kr på kompetansehevende tiltak i 2023. Utgiftsposter er oppgitt å være reise, overnatting for enkelte deltakere med lang reisevei, leie av lokaler, lunsj og foredragsholdere.