I dette underkapittelet oppsummeres en samlet presentasjon av sentrale funn fra gjennomgang av 10 oversiktsartikler som ser på effekter av AKS-kompetanse. En oversikt over artiklene og mer detaljert om funnene fra hver artikkel gis i vedlegg 2.
Oversiktsartiklene bygger på blant annet data fra kontekster innen sykehus eller omhandlet intervensjoner rettet mot større pasientgrupper. En overvekt av oversiktsartiklene presenterer funn fra vestlige land. Funnene er i stor grad relatert til en moderne og avansert helsetjeneste hvor personalet er kvalifisert gjennom formelle utdanningssystemer. Tjenesten er også organisert gjennom statlige lover og regler, og både teknologisk og medisinsk utvikling påvirker helsetjenestene som tilbys. På den annen side er helsetjenester generelt svært ulikt organisert og finansiert, og få vestlige land har modeller som ligner den Skandinaviske modellen. Dette gjør at overføring av funnene til norsk kontekst må gjøres med noe varsomhet.
Samlet sett beskriver oversiktsartiklene mange ulike kliniske settinger, dimensjoner av spesialisering og sertifisering av sykepleier generelt og til nye kliniske roller spesielt, samt effekter dette har på oppgavefordeling, pasienttilfredshet, pasientbehandling og oppfølging. Administrative og økonomiske effekter beskrives som lite utforsket og generelt et område som behøver mer forskning, men det finnes noen oversiktsartikler som har sett på studier hvor funn knyttet til dette er presentert.
Gjennomgående i alle oversiktsartiklene fremheves viktigheten av spesialisert og avansert kompetanse hos sykepleieren som gir klinisk breddekompetanse til å gjøre helhetlige vurderinger av pasientens funksjonsnivå og oppfølgingsbehov.
Oppsummert viser gjennomgangen av oversiktsartikler at AKS-kompetansen åpner for å bruke nye tjenestemodeller og bidrar sånn sett til målrettet omstilling av tjenestetilbud. Det ser ut til at oppgavedeling og nye tjenestemodeller kan være viktige deler av intervensjonen når den kliniske rollen for AKS-en utformes, men at dette er en prosess som krever tverrfaglig forankring og tar tid før gevinster kan hentes ut til et fulle.
Viktige suksessfaktorer er klare rolle- og ansvarsbeskrivelser forankret i fagmiljøet fra start. Tydelige mål er viktig for å gi en god tjeneste som kan brukes til å evaluere intervensjonen, samt en klar forankring i ledelse både ved aktuelle avdeling og oppover i organisasjonen. I tillegg bør det skapes tverrfaglige fagmiljø rundt AKS-ene som tilbyr strukturerte arenaer for konferering om kliniske spørsmål etter behov, samt mentorordninger.
Flere studier viser at AKS-er gir positive gevinster knyttet til bedret, individuelt tilpasset pasientbehandling og økt evne til egenomsorg hos pasienten, samt bedret relasjon til både pasient og pårørende. Kompetansen som tilføres gjennom AKS-er og tilsvarende spesialiserte sykepleiere, er nyttig og viktig for å gi mer helhetlige og tilgjengelige tilbud til sårbare og komplekse pasientgrupper. Økonomiske og administrative gevinster kan ses der man ser effekt i form av redusert liggetid, redusert antall reinnleggelser, redusert dødelighet, færre uheldige hendelser, samt raskere og mer presise intervensjoner knyttet til pasientoppfølging. I hovedsak tilskrives gevinstene fra innføring av AKS som følge av at sykepleiere settes i stand til å gjøre mer avanserte sykepleietiltak, eventuelt kan påta seg andre mer avanserte oppgaver. I tillegg vises det til funn i form av forbedret generell sykepleieutøvelse i for eksempel en avdeling som følge av overføring av kompetanse fra AKS til øvrige sykepleiere. Det er også pekt på bedret ressursutnyttelse i hele personalgrupper etter innføring av mer effektiv tjenestemodell og at AKS-kompetanse bidrar til å styrke sykepleierkompetansen i tverrfaglige team.
Gevinster vil avhenge av rolle og oppgaver, men oppsummert er følgende områder aktuelle for gevinstrealisering ved innføring av AKS:
- Arbeidsmiljø og rekruttering
- Pasienttilfredshet og pasientoppfølging
- Tverrfaglighet og samhandling
- Kvalitetsforbedring, omstilling og utvikling av tjenesten