Kapittel 4.2Hvordan har kommunene arbeidet med Kompetanseløft 2020?

Følgeevalueringens andre spørsmål var:

På hvilken måte arbeider kommuner for å få til dette og er det forskjeller mellom kommuner, og innen ulike fag- og tjenesteområder i kommuner?

Følgeevalueringen har oppsummert funnene i forhold til dette spørsmålet slik:

"Det er forskjeller mellom fylkene og mellom små og store kommuner. (…) Statsforvalterne er viktig i samhandlingen med kommunene. Stadig flere kommuner inngår i interkommunale samarbeid for å møte de utfordringene de står overfor."

(Sintef, Evaluering av Kompetanseløft 2020 Sammendrag juni 2021:2)

Følgeevalueringen viser at de fleste kommunene har søkt midler gjennom K2020, men at det er ulikt hvor hyppig kommunen har søkt. De mindre kommunene har ikke søkt tilskudd til utdanning hvert år på grunn av kapasitetsutfordringer med å blant annet å finne vikar og lønnsmidler[1].

Regionalt og interkommunalt samarbeid er nyttige virkemidler for å øke kompetanse og sikre rekruttering, gjennom blant annet å tilrettelegge for større fagmiljø på tvers, og man kan rekruttere til stillinger på tvers av kommuner. Følgeevalueringen av K2020 fant at interkommunale samarbeid også blir brukt av kommuner for å diskutere og tilrettelegge for søknad om midler fra Kompetanseløft 2020. Det ble blant annet derfor pekt på et behov for mer strukturerte samarbeidskonstellasjoner hvor man systematisk kan jobbe sammen på tvers i mer faste interkommunale samarbeid med en tilrettelagt infrastruktur for dette[2].

De minst sentrale kommunene oppgir å samarbeide med andre kommuner om psykologkompetanse. Andelen kommuner som samarbeider om kompetansen synker entydig med økende grad av sentralitet, og blant de mest sentrale kommunene var det ingen som oppga samarbeid som tilknytningsform (se mer i rapporten Personell og kompetanse i tjenestene, kapittel 2.4).

Små kommuner, med et desentralisert bosettingsmønster og gjerne i utkantstrøk, har større utfordringer med å rekruttere fagkompetanse enn større kommuner. Disse små kommunene har gjerne også få innbyggere og dermed få pasienter, og får derfor også utfordringer med å tilknytte seg tilstrekkelig kompetanse til å håndtere de behovene som er, fordi fagmiljøet som tilbys blir for lite til å tiltrekke seg fagkompetansen[3]. Funnene fra følgeevalueringen av K2020 viser at de små kommunene i større grad enn store kommuner trenger generalister enn spesialister. I de små kommunene ser de sjeldnere oppgavene som krever spesialkompetansen, og det er derfor utfordrende å bygge og vedlikeholde slik kompetanse lokalt. Det er vanskelig å rekruttere kompetansen i første omgang, og deretter er det utfordrende å beholde den, blant annet på grunn av et mindre robust fagmiljø og mulighetene for å vedlikeholde og videreutvikle fagkompetansen i arbeidet[4].

Følgeevalueringen peker på ulempene ved å drifte helse- og omsorgstjenester som en liten kommune, særlig for små utkantkommuner. Slike driftsulemper kan hindre tjeneste og ansatte i kompetansehevende tiltak. Små kommuner, med mindre enn 2.000 innbyggere, har flere årsverk i forhold til folketall, enn større kommuner. Disse kommunene har gjerne en høyere andel eldre, samtidig som effektiv drift er vanskeligere med en liten organisasjon versus en stor. Fleksibiliteten i små kommuner er mindre enn den man kan finne i større kommuner i for eksempel tilgang på personell og organisering av tjenestene[5].

Kommuneøkonomien har betydning for deltagelsen i Kompetanseløft 2020, og følgeevalueringen peker blant annet på:

"Vi finner i vår evaluering en statistisk signifikant negativ sammenheng mellom nivået på de frie inntektene per innbygger i kommunene og andelen av kommunenes utgifter som anvendes til helse- og omsorgs-tjenester. Dette kan tolkes som et funn som styrker viktigheten av program som Kompetanseløft 2020."

(Sintef, Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020 Sluttrapport 2021:52)

Andelen personell med kompetanse er betydelig høyere i kommunehelsetjenesten enn i omsorgstjenesten. Omtale av de ulike tjenesteområdene er beskrevet videre i Rapport Personell og kompetanse i tjenestene.