Kapittel 4.3Formålstjenlige virkemidler og tiltak i Kompetanseløft 2020

Følgeevalueringens tredje spørsmål var:

Er virkemidler og tiltak i K2020 formålstjenlige for å oppnå ønsket utvikling i tråd med intensjonene i de seks strategiene?

Følgeevalueringen har konkludert på dette spørsmålet:

"Evalueringen viser at virkemidler og tiltak i Kompetanseløft 2020 alt i alt synes å være formålstjenlige, og de representere viktige bidrag, men er ikke tilstrekkelig til alene å bidra til å oppnå ønsket utvikling i tråd med intensjonene i de seks strategiene i Kompetanseløft 2020."

(Sintef, Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020 Sluttrapport 2021:44)

Videre peker følgeevalueringen av K2020 på at programmet har hatt bidragende betydning "(…) for en positiv utvikling når det gjelder sysselsatte, årsverk, andelen med heltidsstillinger og andel med høyere kompetanse."

(Sintef, Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020 Sluttrapport 2021:55)

K2020 porteføljen av tiltak har bestått av en overvekt av ulike tilskuddsordninger, herunder det sentrale kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Følgeevalueringen av K2020 har funnet at særlig denne tilskuddsordningen er et relevant og treffsikkert tiltak, men at det stilles spørsmål ved føringene som gis i det årlige tilskuddsbrevet til Statsforvalteren med tanke på prioritering som settes for tilskuddet[1]. Dette tiltaket skal stimulere til innovasjon og utviklingsarbeid lokalt i kommunene og forvaltes til kommunene via Statsforvalteren. Det pekes på et behov for å la kommunene selv vurdere anvendelse av midlene på prioriterte områder i den kommunen.

Følgeevalueringen av K2020 fant at kortvarige kurs er mest populært for kommunene. Dette fordi det ansees å være mer tilgjengelig, har lavere kostnad, og kan involvere større grupper ansatte samtidig. Kortvarige kurs kan også ofte gjennomføres i arbeidstiden. Samtidig gir ikke slike kurs den faglige kompetansen er nødvendig i tjenestene. Følgeevalueringen til K2020 peker på at det er et gap mellom de politiske forventingene til kompetansenivå, og de reelle mulighetene for kommunene til å prioritere kompetansehevende tiltak[2],[3].

Dagens kortvarige kurs er primært utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, med unntak av Velferdsteknologiens ABC (utvikles av KS). Alle kursene med unntak Mitt livs ABC er innrettet med tanke på kompetanseheving for eldreomsorg, og reflekterer ikke dagens utvikling i demografien i brukergruppene (jfr. rapporten Utfordringsbildet og mulighetsrommet, kap. 1.2). Følgeevalueringen for K2020 konkluderte med:

"Vi vil derfor anbefale at det utvikles kurs også rettet mot oppfølging av yngre brukergrupper."

(Sintef, Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020 Sluttrapport 2021:50)

Tilskuddene til kompetanseheving er relativt små i forhold til de reelle kostnadene særlig ved bachelor-, videre- eller mastergradsutdanning. For tjenestene betyr det innleie av vikar, og for den enkelte medarbeider innebærer det gjerne kostnader relatert til reise og opphold. Følgeevalueringen av K2020 fant at en faktor som begrenser ansatte i små kommuner kan være størrelsen på egenandelen som kreves for å kunne dra nytte av en tilskuddsordning fullt ut[4].

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har som sitt samfunnsoppdrag å styrke kvaliteten i tjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap og løsninger. Gjennom K2020 har USHT-ene fått videreført driftstilskudd, og har bidratt til ønsket utvikling. USHT-ene har eksempelvis gjennomført interkommunale ABC-kurs og forskningsprosjekter innen velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon.