Følgeevalueringens siste spørsmål var:
I hvilken grad og på hvilken måte bidrar K2020 og dens tiltak til en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste i kommunene, jf. intensjon i Primærhelsetjenestemeldingen om "pasientens helsetjeneste"?
Følgeevalueringen har konkludert på dette spørsmålet:
"(…) Hvis utviklingen går i retning av en større andel med høyere fagkompetanse, og dette borger for høy tjenestekvalitet, er det rimelig å si at Kompetanseløft 2020, sammen med andre tiltak, bidrar til en faglig sterk og mer brukerorientert tjeneste. Vår evaluering viser at kommunene følger opp intensjonene i primærhelsetjenestemeldingen om å skape en pasientens helsetjeneste gjennom satsing på økt fagkompetanse, herunder ledelse, for å møte de utfordringene kommunene står overfor."
(Sintef, Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020 Sluttrapport 2021:53)
I følgeevalueringen påpeke det videre at det i midlertidig er vanskelig å konkludere på i hvilken grad Kompetanseløft bidrar til en mer brukerorientert tjeneste. Følgeevalueringen har kun gjennomført en bruker/pasientundersøkelsen i forbindelse med delevalueringen av tiltaket for rekruttering av psykologer[1].
Et viktig tiltak i K2020 som kom til i 2018 er Tilrettelegging for teamorganisering av tjenester, herunder blant annet primærhelseteam. Sentrale målsetninger ved å etablere primærhelseteam er økt pasient-/brukertilfredshet, bedre koordinerte og sammenhengende tjenester for eldre pasienter og brukere med kroniske lidelser. Primærhelseteam jobber proaktivt med å støtte brukerne av tjenestene, og de jobber aktivt med å engasjere brukerne av tjenestene i dialog på ulike måter for å sikre en godt tilrettelagt tjeneste ut fra behovene. Tiltaket er videreført i Kompetanseløft 2025.
Primærhelsetjenestemeldingen[2] fremstår med et hovedfokus på helsefaglig kompetanse og ikke på brukerorientering. I K2020 fokuseres det også primært på kompetanse, og mindre på hvordan brukermedvirkning kan tilrettelegges for.