Kapittel 4.1Resultater i tråd med strategiene i K2020

Følgeevalueringens første spørsmål var:

I hvilken grad får de kommunale helse- og omsorgstjenestene til rekruttering, kompetanseheving, styrket ledelse, innovasjon og fag- og tjenesteutvikling i tråd med strategiene for K2020?

Følgeevalueringen har konkludert på dette spørsmålet:

"Alt i alt viser evalueringen at Kompetanseløft 2020, om enn ikke alene, har hatt betydning for en positiv faglig utvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har vært et viktig insitament for kommunenes videre satsning på rekrutering og kompetanseheving."

(Sintef, Evaluering av Kompetanseløft 2020 Sammendrag juni 2021:12)

Videre konkluderer følgeevalueringen med at "(…) kommunene ser betydningen av å arbeide kontinuerlig og systematisk med rekruttering og kompetanse- og lederutvikling (…)."

(Sintef, Evaluering av Kompetanseløft 2020 Sammendrag juni 2021:2)

K2020 har hatt en betydning for sysselsetting, årsverk, andel med heltidsstillinger og andel med høyere kompetanse i tjenestene. K2020 har bidratt til samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, og da særlig relasjonen mellom Statsforvalter og kommuner, blant annet gjennom det sentrale tiltaket Kompetanse- og innovasjonstilskuddet[1].

Følgeevalueringen viser at lederutvikling har vært et satsingsområde, og at særlig lederutvikling på enhetsledernivå er viktig. Sintef fant at kommunene anså god ledelse som et avgjørende virkemiddel for å sikre et godt strategisk arbeid og velfungerende drift. Videre fant de at ledelse og riktig organisering er en forutsetning for rekruttering og fokus på kompetanseheving for alle nivåer i organisasjonen[2]. Etablering av Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten har vært et viktig tiltak i K2020, etablert i 2015. Det er også videreført i K2025. Lederutdanningen har i perioden sikret at over 1000 ledere har gjennomført et løft i kompetanse på ledelse, i tråd med måltallet for perioden. Les mer om ledelse som ressurs i rapporten Utfordringsbildet og mulighetsrommet, kapittel 2.

Følgeevalueringen av K2020 finner at det er en svak tendens til noe høyere kompetansenivå i kommuner med mange innbyggere sammenlignet med kommuner med få innbyggere, men at hovedtendensen er at alle kommuner jobber med å heve kompetansenivået[3].

Følgeevalueringen oppsummerer effekten av K2020 slik:

"I både intervjuundersøkelsene og surveyene fant vi at kommunene jobber med rekruttering av helsepersonell og med kompetanseheving i ulike former. Sammenholdt med funnene fra registerundersøkelsene, som viser at kompetansen og bemanningen har økt i sektoren i løpet av disse årene, tolkes dette som at Kompetanseløft 2020 har vært viktig for utviklingen av helsesektoren i kommunene."

(Sintef, Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020 Sluttrapport 2021:50)

Av viktige øremerkede tiltak som særlig retter seg mot kompetanse og rekruttering, trekker vi frem tre tiltak fra planperioden:

• Masterutdanning i avansert klinisk sykepleie er etablert i programperioden. Formålet er å utdanne sykepleiere med avansert klinisk breddekompetanse. Dette er en karrierevei for sykepleiere, som har sin funksjon i hovedsak rettet mot pasientnært arbeid. Det er etablert en ny forskrift for masterutdanningen og tilrettelagt for spesialistgodkjenning. Dette blir en svært viktig kompetanse i helse og omsorgstjenesten fremover grunnet kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten for pasienter med sammensatte og komplekse diagnoser, og økt bistandsbehov hos brukerne. Les mer i rapporten Personell og kompetanse i tjenestene, kapittel 2.1.

• Tiltaket Tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunale helse og omsorgstjenester var et statlig rekrutteringstiltak for å øke antallet psykologer i kommunene. Tilskuddsordningen gjaldt fra 20132019 og ble avsluttet ved innføring av lovkrav om psykologkompetanse fra 1.januar 2020[4]. Basert på data fra SSB ser man at det har vært en stor økning i årsverk for ansatte psykologer i den kommunale helse og omsorgstjenesten i perioden 2015-2020. I 2015 var det for alle landets kommuner registrert 244 psykologårsverk, mens tilsvarende tall var 456 årsverk i 2020. Dette er en økning på 87 prosent i perioden. Denne økningen viser at rekrutteringstilskuddet fra 2013 til 2019 har gitt resultater. Noe som også er bekreftet gjennom evaluering av tiltaket. Følgeevaluering av tilskuddsordningen[5] konkluderte videre med at viktige suksesskriterier for å lykkes med å rekruttere og beholde psykologer i kommunene er blant annet lønnsvilkår, muligheter for spesialisering og veiledning, samt tilgang på nettverk for psykologfaglig samhandling med kolleger. Les mer i rapporten Personell og kompetanse i tjenestene, kapittel 2.4.

• Tiltak for Styrking og videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten har fra 2016 vært tre tilskudd til styrking av tjenesten i kommunene. Særlig prioritert var kommuner med store levekårsutfordringer og kommuner som tilrettela for praksisplasser for studenter på helsesykepleier- og jordmor-utdanningene. I perioden ser man en økning i antall helsesykepleier- og jordmorstillinger, men at rekrutteringen til stillingene er utfordrende. Les mer i rapporten Personell og kompetanse i tjenestene, kapittel 3.2.1.

Videre viser følgeevalueringen at kommunenes systematiske arbeid for å løse utfordringene blant annet gjøres gjennom å lage oversikter som viser behov og kapasitet for kompetanse i egen driftsorganisasjon. I evalueringen beskrives det at kommunene har jobbet med et kontinuitets fokus og at det avsettes ressurser til å arbeide med dette planmessig over tid. Dette planarbeidet kan legge grunnlaget for at kommunene kan jobbe med systematisk, strategisk kompetanseplanlegging[6] (se mer i rapporten Utfordringsbildet og mulighetsrommet, kap. 2).

"Den samlede innsatsen i sektoren har økt i undersøkelsesperioden når vi ser på antall årsverk i kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. Samtidig har perioden vært preget av økt kompetanse samlet sett, og særlig sett ved en betydelig reduksjon i antall årsverk utført av ufaglærte. Trenden er også at det stort sett er gruppene med høyest kompetanse som har økninger i stillings-brøken. Dette er i tråd med hovedintensjonen i Kompetanseløft 2020. (…). Samlet sett gir dette holdepunkter for at Kompetanseløft 2020-reformen har virket etter hensikten."

[Sintef, Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020 Sluttrapport 2021:42]