Last ned PDF (7.5 MB) Kan ikke bestilles i papirversjon

Ny rapport i 2017, oppdatering og revisjon av rapportene fra 2011 og 2012.

Oppdatert og revidert rapport 2017 (IS-0613)

Dette er den tredje rapporten som ser på fysisk aktivitet, omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet i den voksne norske befolkning. Rapporten inneholder data og analyser knyttet til utbredelse av fysisk aktivitet, bruk av anlegg og virkemidler for fysisk aktivitet.

Denbygger i stor grad videre på de to første og er basert på datagrunnlaget for fysisk aktivitet og anlegg som fremkommer gjennom Ipsos MMIs Norsk Monitor-undersøkelser, med nye data for 2013 og 2015. Den inneholder også et kapittel som tar opp fysisk aktivitet, omfang og tilrettelegging og anleggsbruk blant innvandrere.

Rapporten er beregnet på folk som jobber med folkehelsearbeid i kommunene og er ment å skulle gi et kunnskapsgrunnlag for blant annet arbeid med kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Den kan også være av interesse for studenter som studerer idrettsfag ved universitet og høgskoler.

Oppdatert og revidert rapport 2012 (IS-0366)

​Rapporten ser på utviklingen i fysisk aktivitet og utbyggingen av anlegg etter andre verdenskrig.

Del 1 ser på utviklingen i fysisk aktivitet; omfang, intensitet og hvor lenge ulike grupper trener, hvilke grener og former for aktivitet som er viktigst, motiver for trening og aktivitet, organisering, samt barrierer.

Del 2 ser på utbyggingen av anlegg etter andre verdenskrig. I tillegg til å kartlegge fordeling av spillemidler til ulike anlegg, tar denne delen av rapporten også for seg hvordan den voksne befolkning bruker anleggene.

Den første rapporten fra 2011 (IS-0304)

I rapporten ser man blant annet på mønstre ved fysisk aktivitet i den voksne norske befolkning, fra 15 år og oppover. Datagrunnlaget er hentet fra Norsk Monitor, som er en omfattende undersøkelse av holdninger, atferd og verdier i befolkningen, gjennomført annethvert år siden 1985, sist i 2009.

Fysisk aktivitet i fritiden har økt fra 1985 til 2009. Både kvinner og eldre er blitt mer aktive, men fremdeles er en fjerdedel av befolkningen inaktiv. Litt over en fjerdedel tilfredsstiller et helsemessig minimumskrav til fysisk aktivitet. De med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de aktive. De mest populære aktivitetsformer er friluftslivsaktiviteter og egenorganisert utholdenhets- og styrketrening. Deltagelsen i aktiviteter som styrketrening, jogging, langrenn og sykling har økt sterkt de senere årene og bidrar til en positiv utvikling i forhold til helsekrav. Mens de private treningssentrene har hatt en sterk vekst, har trening i idrettslagene stagnert.

skriv ut del på facebook del på twitter