Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

- Målet for håndteringen av m-kopper (mpox) i Norge er eliminasjon

Lege sitter sammen med pasient

Helsedirektoratet oppfordrer helsetjenesten må være årvåken og forberedt på å kunne oppdage og håndtere tilfeller av m-koppper

Først publisert: 27.08.2024 Siste faglige endring: 27.08.2024

Tross liten risiko for smitte av m-kopper (mpox), mener Helsedirektoratet det nå er behov for at helsetjenesten følger nøye med og fanger opp mulig smittede personer av m-kopper så raskt som mulig for å stoppe eventuell spredning.

I et brev til helsetjenenesten i alle landets kommuner skriver Helsedirektoratet, i samarbeid med FHI, at m-kopper er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Dette innebærer blant annet at sykdommen er nominativt meldingspliktig til MSIS (gruppe A sykdom) og varslingspliktig. Utredning, behandling og smittevernveiledning er gratis for pasienten. Legen har plikt til å gi personlig smittevernveiledning og gjøre smitteoppsporing i tråd med smittevernloven.

- Helsedirektoratet oppfordrer helsetjenesten må være årvåken og forberedt på å kunne oppdage og håndtere tilfeller av m-koppper, også hos andre pasientgrupper enn der m-kopper tidligere har vært mest utbredt, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp.
Bakgrunnen for dette er at målet er å hindre smitte helt, selv om FHI anser risikoen for smitte som lav i den generelle befolkningen i Norge.

Symptomer

Ifølge FHI sin smittevernhåndbok er de første symptomene på m-kopper feber, tretthet og hodepine. Muskelsmerte og stivhet inntreffer også. Etter noen dager oppstår et kløende utslett som over dager utvikler seg til blemmer og pustler. Disse tørker deretter inn og får skorpe, som til slutt faller av.

- Målet for håndteringen av m-kopper i Norge er altså eliminasjon. Derfor er det viktig at fastleger som har grunn til å tro at en pasient er smittet med m-kopper tar forhåndsregler umiddelbart. Nærkontakt med mistenkt smittede er viktig informasjon for den kliniske vurderingen, sier Helen Brandstorp.

Om noen skulle bli smittet, går sykdommen i de fleste over av seg selv, men en del kan ha behov for behandling for smerter. Antiviral behandling kan være aktuelt for enkelte alvorlig syke pasienter og enkelte grupper som har risiko for alvorlig sykdomsforløp, og nye behandlingsretningslinjer for det er nettopp blitt laget av de regionale helseforetakene.  

Abonner på nytt eller oppdatert innhold