Utvalget for sivilt-militært helseredskapssamarbeid møttes fredag 15. november for å diskutere hvordan den sivile helsetjenesten og Forsvaret sammen kan forberede seg i tilfelle det blir krig i Norge eller andre NATO-land.
- I en slik situasjon kan sykehus og kommuner få flere pasienter enn de har kapasitet til å behandle. Da må de ha planer og avtaler for å fordele pasienter og for hvordan de kan hjelpe hverandre. Dette må skje både i kommunene, i helseforetakene, hos statsforvalterne og på nasjonalt nivå. Ikke minst må vi samordne helsetjenestens planer med Forsvaret, de nordiske landene, NATO og EU, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog, som leder utvalget.
Kartlegging av behov
De regionale helseforetakene, statsforvalterne og kommunene har sett på hva som finnes av planer og avtaler for de mest alvorlige krisene.
Samtidig pågår et arbeid i NATO for styrke helseberedskapen.
- Mange av de utfordringene vi ser i Norge, ser vi også i andre NATO-land. Dette gjelder spesielt regelverk, mangel på helsepersonell og planer for håndtering av mange skadde, evakuering og medisinsk logistikk, sier sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, som er nestleder i Utvalget for sivilt-militært helseredskapssamarbeid.
Gjennomgangene som er gjort, viser blant annet at det er behov for:
- Bedre felles situasjonsforståelse – det er en forutsetning for å kunne planlegge godt sammen
- Avklaring av roller, ansvar og myndighet på de ulike nivåene i forvaltningen
- Helhetlig evakuerings- og behandlingskjede – inkludert nasjonale ressurser for evakuering av mange skadde samtidig
Prioritering av tiltak
Med utgangspunkt i de kartleggingene som er gjort, skal utvalget for sivil-militært helseredskapssamarbeid i tiden fremover vurdere hvilke tiltak som bør prioriteres de nærmeste årene.
Målet for utvalgets arbeid er å utarbeide felles grunnlag for råd til Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet om prioritering av tiltak.
Sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, sier det haster å styrke den samlede helseberedskapen i Norge.
- Med dagens sikkerhetssituasjon i Europa har vi ikke god tid til å finne løsninger på utfordringene i helseberedskapen, sier Iversen.
Om utvalg for sivilt-militært helseredskapssamarbeid
Utvalget er en arena for kontakt, samordning og samarbeid om helseberedskap. Deltakende virksomheter forventes å koordinere egne beredskapsforberedelser for hele krisespekteret og sørge for at kommuneperspektivet blir ivaretatt.
Utvalgets oppgaver:
- Styrke totalforsvaret
- Gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre rustet til å møte kriser og krig
- Utnytte ressursene innen helseberedskapen effektivt
- Nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten, helseforvaltningen og andre deler av totalforsvaret
- Styrke internasjonalt helseberedskapssamarbeid
- Langsiktig planlegging
Mandater for utvalg for særskilte risikoområder (regjeringen.no)
