4. Behandling av prostatakreft

På bakgrunn av utredningsfunnene, pasientens alder og komorbiditet skal det tas stilling til om pasienten kan tilbys én av følgende behandlingsmuligheter:

• Aktiv overvåkning/ monitorering
• Kurativ behandling som radikal prostatectomi eller strålebehandling med eller uten endokrin behandling
• Symptomrettet behandling med tanke på eventuell endokrin behandling
• Endokrin og eller annen palliativ behandling

Validerte prognostiske biomarkører for tilbakefall etter helbredende behandling ved påvist prostatakreft er:

primærsvulstens utbredelse, T-stadium, aggressivitet (Gleason score) og nivå av s-PSA (Tabell 1).

Tabell 1 Risikogrupper ved påvist prostatakreft

Hos menn med påvist prostatakreft uten spredning som er aktuelle for helbredende behandling vil slik risikostratifisering være bestemmende for behandlingsvalgene aktiv overvåking eller umiddelbar radikal behandling.

Primærbehandling

Aktiv overvåkning

Med aktiv overvåkning avventes oppstart av kurativ rettet behandling til det eventuelt påvises progresjon av sykdommen. Pasienten skal følges tett av urolog. Denne behandlingen overveies hos alle lavrisikopasienter. Det vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Radikal prostatektomi

Inngrepet innebærer fjerning av prostata og eventuelt vesiculae seminales. Teknikkene har forbedret seg betydelig de siste 10 årene.

Ekstern strålebehandling

Ekstern strålebehandling kan som operasjon tilbys pasienter med lokalisert sykdom. Behandlingen kan gis i kombinasjon med høydose innvendig stråle- behandling.

Endokrin behandling

Pasienter med høy eventuelt intermediær risiko- profil gis endokrin behandling som neoadjuvant/adjuvant behandling i tillegg til stråleterapi. Pasienter med lymfeknutespredning, fjernspredning, høy alder, alvorlig komorbiditet, eller pasienter som ikke ønsker lokalbehandling, kan tilbys oppstart av endokrin behandling eller symptomlindrende behandling.

Sekundær/adjuvant behandling

Ved ikke fri operasjonsrand og/eller ikke tilfredsstillende fall i PSA etter operasjon kan strålebehandling mot operasjonskaviteten bli aktuell.

Radikal prostatektomi

• Varierende grad av urininkontinens
• Risiko for erektil dysfunksjon

Ekstern strålebehandling

• Akutte bivirkninger fra urinblære- og tarmfunksjon
• Senbivirkninger med moderat økt avføringsfrekvens og vannlatingsbesvær
• Gradvis innsettende erektil dysfunksjon

Endokrin behandling

• Antiandrogen behandling medfører gynekomasi og brystømhet hos 70 prosent, men profylaktisk bestråling av bryster reduserer risikoen
• Hetetokter, hovedsakelig forårsaket av LHRH- analog
• Impotens/bortfall av libido
• Tap av muskelmasse
• Redusert fysisk yteevne

En del pasienter får innlagt kateter. Behandlende avdeling er ansvarlig for opplæring og vedlikehold. Avdelingen har også ansvar for at pasienten får opplæring i bekkenbunnstrening og oppfølging av denne.

Det er behandlende avdelings ansvar å informere om hjelpemidler og medikamenter vedrørende erektil dysfunksjon.

I forbindelse med strålebehandling kan det forekomme noe sårhet i huden. Det er den behandlende avdelings ansvar å sørge for behandling av sårheten.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen.

Pasienter som gjennomgår radikal prostatektomi, vil allerede før inngrepet bli instruert i bekkenbunns- trening. Ved den polikliniske konsultasjonen ca. to uker postoperativt forsøker man å fjerne blære- kateteret og det gis informasjon om histologisk funn og om eventuell nødvendig etterbehandling.

Svært plagsomme hetetokter i forbindelse med endokrin terapi kan forsøkes medisinsk behandlet.

Utprøving av medikamenter og hjelpemidler vedrørende erektil dysfunksjon er en del av rehabiliteringen.

Når resultatene fra de ulike undersøkelser foreligger og disse er vurdert på tverrfaglig møte/MDT, skal det gjennomføres en samtale med pasienten og even- tuelt pårørende om de vurderinger som er gjort og aktuelle behandlingsmuligheter. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, pasientens livssituasjon og eventuelt pasientens behov av ulik art som psykososiale og andre behov. Pasienten oppfordres til å ha en pårørende/ledsager med til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Den avdeling som behandler pasienten er ansvarlig for behandlingen og at kontrollprogram avtales med pasient og samarbeidende spesialiteter.

Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling (f.eks. medikamentell behandling forut for strålebehandling). Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for prostatakreft avbrytes.