5. Oppfølging og kontroll av malignt melanom

Formålet med kontrollene etter primærbehandling for føflekkreft er å:

• Gi trygghet til pasienten
• Gi opplæring i egenundersøkelse av hud (ABCDE-regelen) og lymfeknutestasjoner
• Gi informasjon om solevett
• Diagnostisere eventuelt ny føflekkreft, lokalt tilbakefall og metastaser
• Avdekke familiær forekomst/behov for oppfølging av slektninger

Kontrollene skal inneholde grundig anamnese, full hudundersøkelse, palpasjon av lymfeknutestasjoner og grundig undersøkelse av arrområdet.

Oppfølgingshyppighet/innhold er beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram for maligne melanomer.

Den første kontrollen etter føflekkreft bør foregå hos hudlege som kan skissere videre kontrollopplegg ut fra gjeldende retningslinjer, og gi en samlet vurdering. Hvem som tar videre kontroller varierer. Det er avgjørende om huden er lett å kontrollere med homogene nevi eller om det er stor variasjon som krever dermatoskopi for kontroll. Mange pasienter kan fortsette kontrollene hos fastlege, mens noen kontrolleres helt eller delvis hos hudlege.

Etter blokkdisseksjon ved metastaser til lymfeknuter, bør pasienten delvis følges opp i spesialisthelsetjenesten, hos kirurg eller onkolog, alternerende med kontroller hos fastlege. Ved mange/inhomogene pigmenterte lesjoner i hud, kan hudlege ta noen av kontrollene.

Er fastlege involvert i kontrollene må spesialisthelsetjenesten gi informasjon om oppfølgingsprogram.

Pasienter med kjent genmutasjon knyttet til økt risiko for føflekkreft bør følges helt eller delvis av hudlege. Det kan også være aktuelt ved familiær opphopning uten kjent mutasjon.

Ved føflekkreft i slimhinne bør pasienten kontrolleres av spesialisthelsetjenesten.

Ved uvealt melanom er det et eget kontrollopplegg i regi av øyeavdelingen.

Ved kutane melanomer er hudlege ansvarlig for å skissere videre kontrollopplegg. Deretter er kontrollerende lege ansvarlig for oppfølging og eventuelt henvisning tilbake til spesialisthelsetjenesten.

Ved tilbakefall har kirurg og/eller onkolog overordnet ansvar for utredning og behandling.

Pasienten må få grundig informasjon om diagnosen, selvundersøkelse og forhåndsregler, samt videre plan for oppfølging.

Det skal gis informasjon om hvor pasienten kan henvende seg ved mistanke om ny føflekkreft, tilbakefall eller metastaser utenom faste kontroller.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere føflekkreft, kan pasienten henvises til Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Oppstår mistanke om tilbakefall, må diagnosen sikres ved histologisk undersøkelse, og utbredelsen avdekkes med radiologisk utredning. Den lege som mistenker tilbakefall er enten selv ansvarlig for å utrede dette eller henvise pasienten til kompetent instans for slik utredning.

Ved konstatert tilbakefall, må pasienten ivaretas i spesialisthelsetjenesten. Det vil ofte være et samarbeid mellom plastikkirurg, eventuelt ØNH/øye/ gyn/gastrokirurg, radiolog og onkolog. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta kontakt med Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Ved tilbakefall vurderes videre tumorrettet behandling i form av kirurgi, stråling, kjemoterapi, immunterapi, ILP/ILI i MDT-møte, eller eventuelt henvisning til Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus.

Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner.