2. Inngang til pakkeforløp for malignt melanom

Risikoen for føflekkreft er særlig høy hos personer med følgende risikofaktorer:

• Familiær opphopning av føflekkreft. Et mindre antall familier har kjent familiær opphopning av føflekkreft, med en livstidsrisiko nær 100 prosent. Disse pasienter henvises til genetisk veiledning
• Store medfødte føflekker
• Særlig mange eller abnorme føflekker, dysplastisk nævus syndrom/atypiske føflekker
• Hudtype 1
• Tidligere behandlet for føflekkreft
• Eksponert for store mengder sol- eller solarielys, spesielt korte intense eksponeringer som medfører solbrenthet

Mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med ett av følgende symptomer:

• Nyoppstått pigmentert lesjon med avvikende morfologi, ellers endring, farge, vekst, avgrensning i allerede eksisterende pigmentert lesjon. Spesielle faretegn er kløe og blødning
• Knuter eller andre avgrensede lesjoner i huden med og uten pigmentering som ikke lar seg klassifisere som benign ut fra det kliniske bildet

Lege som mistenker føflekkreft, tar beslutning om henvisning til filterfunksjon

Filterfunksjon ivaretas av:

• fastlege
• hudlege
• plastikkirurg
• kirurg

Ved mistanke om føflekkreft foretas eksisjon i tråd med retningslinjene fra NMG. Ved lokalisasjon i ansikt/nese, øyelokk og ytre øre kan det være hensiktsmessig at eksisjonsbiopsi foretas av lege med erfaring med slike inngrep. Dermatoskopi er standardmetode til undersøkelse av suspekte pigmenterte hudforandringer. Metoden kan med stor sikkerhet skille føflekkreft fra hudforandringer som ikke har sitt opphav i pigmentceller, som for eksempel seborrhoiske (gammelmanns-)vorter, karsvulster og basalcellekreft.

Begrunnet mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med:

• Opplagt føflekkreft i henhold til ABCDE-regelen, klinisk og/eller dermatoskopisk. Klinisk undersøkelse av lege er en forutsetning

A: Asymmetri

B: Begrensning, uregelmessig

C: Color, fargevariasjon, sorte partier

D: Diameter, som regel større enn 6 mm

E: Endring, pasienten merker vekst, kløe, blødning ol

• Histologisk undersøkelse som viser føflekkreft eller mistanke om dette

Ved begrunnet mistanke om kreft henvises pasienten til Pakkeforløp for føflekkreft ved plastikkirurgisk avdeling eller kirurgisk avdeling med særlig kompetanse i å håndtere føflekkreft.

Henvisningen bør inneholde opplysninger om:

• Symptomer og funn som gir begrunnet mistanke om føflekkreft
• Dato for eventuell eksisjonsbiopsi og kopi av operasjonsbeskrivelse
• Histologisk beskrivelse dersom eksisjonsbiopsi er foretatt
• Informasjon om komorbiditet
• Aktuell medisinering, spesielt antikoagulasjonsbehandling

Legen som finner begrunnet mistanke om føflekkreft, tar i samråd med pasienten beslutning om å henvise til pakkeforløp ved plastikkirurgisk avdeling eller kirurgisk avdeling med særlig kompetanse i å håndtere føflekkreft.

Fastlege eller annen lege har ved henvisning til pakkeforløp ansvar for at pasienten informeres om:

• Den begrunnede mistanke om føflekkreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fastlege eller annen lege som påviser begrunnet mistanke om kreft er ansvarlig for henvisning til Pakkeforløp for føflekkreft.

Kode for start av Pakkeforløp for føflekkreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for føflekkreft.

Det skal registreres: